Jeg har nylig lest ut boken «En dåre fri» av Beate Grimsrud. En kvinne som forteller om sitt dramatiske møte med det psykiatriske helsevesenet i form av tvangsinnleggelser, tvangsmedisinering og beltelegging hvor armer, bein og mage blir låst fast til sengen med remmer. Hun har diagnosen schizofreni og opplever at hun er flere. Stemmene til de andre personene inni henne er psykotiske. Hun er redd for vinduene i leiligheten sin, for de kan jo suge henne ut hvor det er 7 etasjer ned. I perioder er hun frisk og svært velfungerende som forfatter av romaner, drama og skuespill. Det er Beate Grimsrud selv som leser feilfritt på tross av nedsatt syn og dysleksi. Jeg ble aldri helt klok på om Beate Grimsrud skrev om seg selv eller om Eli var en oppdiktet person, men slik boken var skrevet, fikk jeg inntrykk av at den var selvopplevd. Dessuten siterer hun fra journaler og de er trolig ikke oppdiktet. Jeg har sjekket opp medisiner Eli brukte og Trilafon, Zyprexa og Nozinan er eldre antipsykotiske medisiner.
Bokkilden skriver følgende om boken og tar med følgende bokanmeldelser:
39 år gamle Eli bor alene i leiligheten sin. Like fullt deler hun sin tilværelse med fire gutter. Det er stemmer som tilhører Espen Askeladd, Emil i Lønneberget og den opprørske Erik. De har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand for lidelsene.
Genialt om kunst og galskap … Hun skriver fletta av Knausgård
skrevet av: Cathrine Krøger, Dagbladet
Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut, og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.… noe av det mest gripende jeg har lest på lang tid
Skrevet av: Anne Cathrine Straume, NRK P2
Fascinerende fortelling
I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden. Grimsrud er et gudbenådet fortellertalent som i En dåre fri behandler et vanskelig og tabubelagt stoff på forbilledlig måte. Det er vel knapt skrevet noe lignende om psykiatrien i Norden. Hva som er selvopplevd og hva som er diktet opp, er umulig å skille og heller ikke interessant. For det oser en sånn ekthet av fortellingen at man aldri ville lete etter et slikt skille. Man sluker det rått, og tenker at slik må det være.En helt eksepsjonelt brutal, men også poetisk vakker fortelling fra en sinnslidende kunstners indre liv
Skrevet av: Turid Larsen, Dagsavisen