Å finne ulike matvarer i fryseren

Skrevet av Lise tor 24/05/2018 - 22:41

Jeg har litt problemer med å få i meg frokost og lunsj og da kan smoothier være et godt alternativ. Nå har jeg kuttet opp bananer, ananas og melon som er lagt i fryseren som jeg kan ta opp til smoothier etter behov. Jeg skal også få kjøpt inn mer kiwi og druer som også havner i fryseren. Ja, og litt mer påfyll av bringebær, blåbær og jordbær trengs også. Det kan være litt utfordrende å kjenne forskjell på f.eks. banan, ananas og melon når alt er frosset ned og derfor må jeg lage mitt eget merkesystem for å holde orden på hva jeg putter i smoothiene. Det kan være vanskelig å lese punktskrift som er limt rett utenpå embalasjen når det blir så kaldt som i en fryser og da må jeg finne andre metoder. Jeg har en digital "merkepenn" hvor jeg kan lese inn meldinger som knyttes opp mot bestemte brikker. Det finnes både brikker og etikketter. Jeg fikk innvilget denne merkepennen for 8-9 år siden, men hittil har den ligget godt i skuffen sin. Ja, kanskje litt for godt siden jeg ikke klarte å finne den igjen nå som jeg gjerne skulle hatt den. Da måtte jeg finne på noe annet: Jeg skrev "melon", "ananas" og "banan" i punktskrift på en gjennomsiktig plastfolie som jeg limte fast på hver sin pappbit. Jeg laget et hull i øvre venstre hjørne med en hullmaskin og tredde en strikk inni som jeg igjen hadde tredd inn på en poseklemme. Jeg ble egentlig fornøyd med denne løsningen. Jeg synes det lett blir brysomt når jeg må bruke hjelpemidler for å lete etter ting slik jeg måtte om jeg skulle bruke merkepennen. Det eneste hjelpemiddelet jeg trenger nå er noen fingre som kan lese punktskrift - og de har jeg jo alltid med meg...

Og, som for å innvie mitt nye system for å finne frem i fryseren, laget jeg meg en egenkomponert smoothie med melon, ananas, banan og en liten gulrot. Jeg laget den ganske enkelt i hurtighakkeren, men jeg kunne konstatere at den nok ikke gjør jobben så god som en fullverdig smoothiemaskin/blender. Gulroten var i hvert fall ikke blitt most slik jeg hadde forventet. Jeg får nok vente med gulrøtter og lignende til jeg får den lille blenderen min i hus. Jeg synes nok ikke at denne smoothien ble så god. Jeg synes den rett og slett smakte litt lite.

17. mai i Telemark

Skrevet av Lise fre 18/05/2018 - 23:15

På tirsdag satte vi oss på bussen mot Vest-Telemark. Vi dro til mine foreldre hvor jeg også møtte to av mine tanter i tillegg til et søskenbarn. Jeg og samboeren min, mest ham, laget en snickerskake. Den ble godt mottatt, spesielt av den ene tanten min som spiste hele tre kakestykker. Det forstår jeg godt, for den er god. Det er en svært mektig kake og det er nok bra i seg selv siden det er en kaloribombe de luxe.

I går ble 17. mai feiret hjemme. Vi så på 17. mai-toget som tuslet forbi nede på hovedveien i bygda. Det er hornmusikk annenhvert år fordi korpset veksler mellom å gå i de to bygdene i kommunen. Det hørtes litt stusselig ut, men bra at noen stiller opp. Jeg husker et år de gikk fremst i toget med en kassettspiller med 17. mai-musikk på.

Jeg har fine minner fra 17. mai-feiringen opp igjennom årene på barneskolen. Leker, is, pølser og lapskaus er fine ting å ta med seg videre. Et annet koselig minne som jeg og min mor ofte kommer inn på rundt 17. mai-tidene, er da jeg i 6. klasse var hjemme fra 17. mai-feiringen fordi jeg var syk. Jeg fikk servert et pølse med brød mens jeg så på TV, men plutselig stakk jeg meg i tungen. Da fant jeg et flagg, slike man har på kransekaken, i pølsen - det var tross alt 17. mai!

I år satt vi litt fra og til og så på TV. Jeg liker veldig godt å følge med på NRK-sendingen på 17. mai hvor vi hører musikken og hurra-rop mens en journalist forteller litt historikk om hver skole som går forbi kameraet. I år var det kun et kamera som filmet toget pga. streiken blant journalistene i NRK, så det er bare å glede seg til neste år når alt forhåpentligvis er normalt igjen. Vi så også litt på TV2 som også dekket 17. mai-feiringen og hvor Kjell Arne Totland fortalte litt om de kongelige. Dagen ble feiret hjemme hos mine foreldre med fårikål til middag, pavlova til dessert og pølse med brød til kveldsmat. I tillegg fikk vi plass til i alt tre båtis samt noen druer, vannmelon og jordbær helt på tampen. Med andre ord akkurat et stort spisegjelde og akkurat slik en 17. mai skal være! Fårikål er kanskje ikke det mest vanlige på 17. mai, men jeg synes det er veldig godt og siden min mor hadde kjøpt inn lammekjøtt kun med tanke på å lage en fårikålmiddag når jeg skulle hjem, var dette en fin anledning. Jeg var litt redd for å få dumping (etter min gastric sleeve i september 2013), men det gikk bra denne gangen. Jeg kan raskt - men ikke alltid - reagere på feit mat og er derfor svært forsiktig med dette når jeg er i festlig lag, som f.eks. til jul og andre høytideligheter.

I dag dro jeg og samboeren min videre på vår Telemarksturné og dro til hans foreldre. Her fikk vi servert kyllingwok til middag og etter middag dro vi på et lite besøk til besta. Besta bydde på mokkakake. Jeg var veldig skeptisk til mokkakake første gang jeg fikk smake bestas for to år siden. Besta er blitt 93 år, men det skulle man ikke tro. Hun steller seg selv, hus og mat på egenhånd. Når vi kom hjem, så vi på siste halvdel av "Norske talenter" på TV2.

Jeg har strikket en hel del mens jeg har vært i Telemark. Jeg strikket jo ferdig et sitteunderlag mens jeg var på Røysumtunet og nå har jeg kommet halvveis på det andre sitteunderlaget. Jeg hadde opprinnelig tenkt å strikke et sitteunderlag til hver av nevøene mine, men jeg tror jeg skal samle opp noen sitteunderlag jeg lager i årene fremover og sender de til Røysumtunet. Nevøene mine skal få et brettspill hver i tillegg til penger. De er flinke til selv å spare penger for å kjøpe seg det de ønsker seg. Det tror jeg min søster gjør klokt i, slik at de lærer seg at man må spare til det man ikke har råd til der og da.

På vei hjem etter oppholdet på Røysumtunet

Skrevet av Lise man 14/05/2018 - 22:55

Etter at jeg hadde spist frokost i dag, tok jeg meg en runde på A-avdelingen og fikk gitt en klem til alle jeg har blitt kjent med av både ansatte og "innsatte". I dag skulle jeg bli "frikjent" som vi pasienter spøkefullt kaldte det å skulle bli utskrevet. På Gardermoen hadde jeg avtalt å møte den pasienten jeg fikk best kontakt med. Hun hadde vært på permisjon og da ble Gardermoen et naturlig møtepunkt. Vi satt på en kafé og skravlet i et par timer til jeg skulle rekke flyet og hun toget. Jeg hadde kjøpt meg et wienerbrød og en skolebolle, men klarte ikke mer enn wienerbrødet. Jeg fikk dumping, trolig pga. alt fettet i wienerbrødet. Jeg pakket skolebollen i sekken og delte den med samboeren min når jeg kom hjem.

Jeg hadde avtalt med assistansetjenesten at de skulle komme å hente meg kl. 12.35, men da klokken ble 12.40 og jeg fremdeles ikke hadde møtt noen, ringte jeg til de. Jeg har aldri opplevd før at de har kommet for sent. Det viste seg at jeg hadde kommet ut av systemet deres, men innen 10 minutter skulle de være på plass. Da en dame kom, hadde de allerede begynt å boarde flyet. Sikkerhetskontrollen ble en svært ubehagelig opplevelse da en mann som var på opplæring måtte ha manuell kroppsvisitasjon på meg mens jeg satt i rullestolen. Han var mildt sagt nærgående og tok bl.a. på innsiden av skjørtet på lår og legger og i linningen. Når vi landet på Flesland, kom ikke bagasjen før 40 minutter etter at flyet stod på bakken. Jeg kontaktet drosjeselskapet som hadde pasientreiser for å få tak i en bil, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg måtte vente i nye 35 minutter før det endelig kom en bil. Den første bilen hadde tydeligvis funnet på noe annet å gjøre. Jeg synes at sjåføren oppførte seg uakseptabelt. Han måtte legge noe bagasje i baksetet og fikk ikke opp døren pga. at den var låst og lyktes ikke på de to første forsøkene å åpne døren. Da den heller ikke ville åpnes den 3. gangen, ble han irritert og kom med et høyt, irritert brøl som ikke burde forekomme av en som jobber i et serviceyrke som drosjesjåfør. Jeg vurderer å sende inn en klage på denne opplevelsen med drosje, men om det blir til drosjeselskapet eller Pasientreiser gjenstår å se.

Stikkord

På vei hjem etter oppholdet på Røysumtunet

Skrevet av Lise man 14/05/2018 - 19:15

Etter at jeg hadde spist frokost i dag, tok jeg meg en runde på A-avdelingen og fikk gitt en klem til alle jeg har blitt kjent med av både ansatte og "innsatte". I dag skulle jeg bli "frikjent" som vi pasienter spøkefullt kaldte det å skulle bli utskrevet. På Gardermoen hadde jeg avtalt å møte den pasienten jeg fikk best kontakt med. Hun hadde vært på permisjon og da ble Gardermoen et naturlig møtepunkt. Vi satt på en kafé og skravlet i et par timer til jeg skulle rekke flyet og hun toget. Jeg hadde kjøpt meg et wienerbrød og en skolebolle, men klarte ikke mer enn wienerbrødet. Jeg fikk dumping, trolig pga. alt fettet i wienerbrødet. Jeg pakket skolebollen i sekken og delte den med samboeren min når jeg kom hjem.

Jeg hadde avtalt med assistansetjenesten at de skulle komme å hente meg kl. 12.35, men da klokken ble 12.40 og jeg fremdeles ikke hadde møtt noen, ringte jeg til de. Jeg har aldri opplevd før at de har kommet for sent. Det viste seg at jeg hadde kommet ut av systemet deres, men innen 10 minutter skulle de være på plass. Da en dame kom, hadde de allerede begynt å boarde flyet. Sikkerhetskontrollen ble en svært ubehagelig opplevelse da en mann som var på opplæring måtte ha manuell kroppsvisitasjon på meg mens jeg satt i rullestolen. Han var mildt sagt nærgående og tok bl.a. på innsiden av skjørtet på lår og legger og i linningen. Når vi landet på Flesland, kom ikke bagasjen før 40 minutter etter at flyet stod på bakken. Jeg kontaktet drosjeselskapet som hadde pasientreiser for å få tak i en bil, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg måtte vente i nye 35 minutter før det endelig kom en bil. Den første bilen hadde tydeligvis funnet på noe annet å gjøre. Jeg synes at sjåføren oppførte seg uakseptabelt. Han måtte legge noe bagasje i baksetet og fikk ikke opp døren pga. at den var låst og lyktes ikke på de to første forsøkene å åpne døren. Da den heller ikke ville åpnes den 3. gangen, ble han irritert og kom med et høyt, irritert brøl som ikke burde forekomme av en som jobber i et serviceyrke som drosjesjåfør. Jeg vurderer å sende inn en klage på denne opplevelsen med drosje, men om det blir til drosjeselskapet eller Pasientreiser gjenstår å se.

Stikkord

Fokalt anfall den siste dagen på Røysumtunet

Skrevet av Lise søn 13/05/2018 - 22:09

I dag var jeg trøtt og sliten når jeg våknet. Jeg stod opp og spiste frokost (dvs. et kakestykke) og deretter gikk jeg tilbake for å hvile litt. "Går det bra, Lise?" hørte jeg en pleier si langt borte. Jeg forsøkte å fokusere igjen og svarte ja. Hun sa at det så ut som jeg var i anfall. Jeg fikk et fjernt uttrykk i ansiktet, sluttet å smile og øynene mine gikk rytmisk frem og tilbake. Selv opplevde jeg at jeg ble litt fraværende og hadde ikke hukommelse for hva jeg hadde gjort mens jeg var fjern. Trolig var dette et fokalt anfall.

Siden det var siste dagen min på avdelingen i dag, ønsket jeg å bake en sjokoladekake. Jeg fikk hjelp av en pleier til å måle opp ingrediensene. Hun spurte igjen om det gikk bra med meg. Det var bare gått 20 minutter siden hun spurte første gang. Hun merket på meg at jeg var sliten og "ikke helt med" i dag. Litt senere fant vi også at en medvirkende faktor til disse fokale anfallene kunne være at jeg i går til morgenen hadde glemt å ta medisinene mine.

I kveld fikk jeg pakket en del av tingene mine ned i kofferten. Det ser ut som at jeg skal få plass til alt. Jeg bruker den samme pakkelisten som da jeg pakket til oppholdet her. Jeg fikk hjelp til å se over rommet etter om jeg hadde glemt noe. Det blir litt rart å dra her ifra. Nå har jeg blitt vant til å være mye sosial med mange. Jeg har trivdes godt her, men noen ganger har tiden gått litt sakte. Jeg har blitt kjent med mange, noen bedre enn andre, vi har utvekslet erfaringer, tanker og følelser rundt det å leve med epilepsi og noen kommer jeg til å fortsatt holde kontakten med. Ett av mine mål med oppholdet var jo å bli kjent med andre som har epilepsi og det har jeg kommet vel i mål med.

Stikkord

Den siste lørdagen på Røysumtunet

Skrevet av Lise lør 12/05/2018 - 23:06

I dag var det lørdag og derfor handletur til Gran. Jeg hadde sett frem til å komme litt ut og foreslo for de andre at vi kunne sette oss på en kafé før vi gikk og handlet. Da fikk jeg vite at jeg ikke hadde noen ansatte som kunne være med meg fordi en hadde forsovet seg til midtvakten. Det ble til at jeg og hun som kjørte bilen gikk rett inn på butikken og handlet det jeg skulle før vi returnerte til Røysumtunet. Det var litt dumt, men lite kan gjøres med det. Jeg satte meg istedenfor til å lage fruktsalat hvor jeg i tillegg til pære, eple, appelsin, banan og druer, også hadde i fersk ananas og melon. Denne fruktsalaten fikk bein å gå på. Den var spist opp innen dagen var omme. I dag fikk jeg tilbud om å gå tur, men jeg måtte dessverre stå over. Smertene er for store i dag. I kveld satt vi og så på finalen i Eurovision (som tidligere ble kaldt Gram Prix). Jeg synes at danskenes "Higher ground" var den som burde vinne. Når jeg våkner i morgen får jeg vete resultatet av konkurransen.

Stikkord

Siste dag på aktivitetssenteret

Skrevet av Lise fre 11/05/2018 - 22:03

Jeg hadde nettopp stått opp og vært på badet da ergoterapeuten banket på døren kl. 8.30. Jeg skulle jo bli med til min siste dag på aktivitetssenteret. Hun spurte om jeg hadde tenkt litt mer på fallalarm og om jeg ønsket søke om dette. Jeg sa at jeg fremdeles var i tenkeboksen, men hadde ikke avvist tanken om å sende en søknad. I løpet av formiddagen hadde hun skrevet et forslag til søknad der bl.a. stod: "Bruker bor med samboer. Har epilepsi. Har tidligere falt og skadet seg under anfall. Ved en anledning har det blitt utført livreddende førstehjelp. Hun har ikke alltid rykninger ved anfall, noen ganger bare fall. Fallalarm enkel fra Cognita er utprøpvd, og hun mestrer bruken av denne godt. Hjelpemiddelet anses som nødvendig for at bruker skal kunne ha en trygg hverdag. Det bes om at hjelpemiddelet utleveres av fagkyndig person som samtidig kan sørge for riktige innstillinger og oppkoblinger. Bruker bør få beskjed i god tid før utlevering slik at hun kan bestille abonnement og sim-kort."

På aktivitetssenteret gjorde jeg klar en kubbelysholder til råbrenning. Siden jeg ble sittende litt på vent uten å ha noe å gjøre, gjorde jeg også klar en kopp til første gangs brenning. I dag var det også en LMS-økt om sosialt nettverk. Der kom det frem at flere hadde erfart innholdet i uttrykket: "I medgang kjenner våre venner oss. I motgang kjenner vi våre venner."

I dag tidlig hadde en medpasient et fokalt anfall igjen. Han satt helt apatisk og reagerte ikke når en pleier sa at de kunne gå ned på rommet hans. Hun måtte støtte ham ned til rommet. Når vi kom tilbake etter dagen på aktivitetssenteret, satt han fortsatt i anfall. Han kommer i blant med noen sukk og lyder som jeg tolker til at han enten har smerter eller strever med vonde tanker. Det høres ikke godt ut. Han satt på en kjøkkenstol da jeg kom inn på kjøkkenet kl. 15.30 og da klokken var 20.00 i kveld, satt han der fremdeles. Vi pasienter har fått beskjed om at vi skal oppføre oss normalt og trekke oss litt unna når folk får anfall, men jeg merker jo at vi alle blir litt mer tause og alvorlige når denne pasienten har disse langvarige fokale anfallene.

Stikkord

Sitteunderlag og evaluering

Skrevet av Lise tor 10/05/2018 - 23:58

I dag er det Kr. himmelfartsdag og derfor har det ikke skjedd noe på avdelingen. Jeg har tatt livet med ro og slappet av i solen i hyggelig selskap. Vi har skravlet, løst quiz-oppgaver og spist is. Det var kyllingfilet og kokte poteter til middag, men det ble ikke store avkastningen på potetene. Noen kokte ris som alle fikk smake på. I dag kom regnværet som også brakte med seg litt tordenvær også. På TV i kveld var det Eurovision og både Norge, Sverige og Danmark kom videre til finalen som er om to dager. Jeg satt på rommet til medpasienten jeg har fått god kontakt med. Vi satt og spiste franske sjokoladetrøfler og saltstenger. Jeg er i utgangspunktet ikke begeistret for mørk sjokolade (disse var 75%), men disse var virkelig gode! Tror jeg må gå til innkjøp av disse når vi skal på handletur til lørdag.

I går ble jo sitteunderlaget mitt ferdig. En medpasient hadde tilbudt seg å feste tråder og sy det fast dobbelt. I dag hev vi det i vaskemaskinen på bomullsprogram (40 gr.). Det krympet 15 cm på hver side og størrelsen ble egentlig perfekt. Jeg strikket opp i dag det andre nøstet på det nye sitteunderlaget jeg er i gang med. Jeg tenker at mine to nevøer på 8 og 10 år skal få hvert sitt sitteunderlag. De, og resten av familien, skal også få hver sin kopp med navnet inngravert. I tillegg er det inngravert de samme navnene som punktene i punktskrift. Jeg graverte ikke inn selv, men jeg skrev navnene for hånd og en aktivitør som har gått på kunstskole etterlignet håndskriften min. Hun er visst flink til å etterligne håndskrift. Jeg forsøkte å gravere selv (med et gammelt tannlegeborr), men ga opp relativt tidlig. Det var vanskelig å ha kontroll på det jeg graverte siden jeg ikke kunne styre det med den hånden som ikke styrte borret. Da hadde jeg fått brennmerker på fingrene.

I dag fikk jeg hjelp til å fylle ut et evalueringsskjema. Det var anonymt, men jeg fikk hjelp til å fylle det ut. Etterpå satte jeg litt spørsmålstegn ved hvor anonymt det egentlig er. Jeg skulle krysse av om jeg hadde vært på Røysum eller Brandbu. På Røysum er vi kun 12 pasienter og det skrives ut kanskje to pasienter i måneden. Spørsmålet er da hvor ofte de får resultatet på evalueringene. Et annet punkt var at jeg skulle krysse av hvem jeg hadde hatt kontakt med under oppholdet (f.eks. fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, nevrolog osv.) og ut ifra dette kan jo pleierne gjette seg frem til hvem som har besvart ut ifra det de vet om pasientens opphold. Jeg vil be om mer informasjon i morgen.

Stikkord

Nevrologtime og LMS-økt

Skrevet av Lise ons 09/05/2018 - 23:54

I dag våknet jeg kl. 7.15. Jeg valgte å stå opp. I dag er det nevrologtime etter lunsj. Jeg skrev derfor av noen få linjer med notater jeg ønsket ta opp med nevrologen. Nevrologtimen gikk fint. Jeg nevnte for ham at nevrologene på sykehuset hadde nevnt at jeg i 2012 hadde fått et status epilepticus-anfall etter en infeksjon i kroppen. Han sa at det var ikke uvanlig om man først var disponert for å få epilepsianfall. Jeg spurte om det var mulig å få en fast nevrolog. Han var oppgitt over at nevrologisk avdeling ikke klarte det. I disse 7 årene jeg har hatt en aktiv epilepsi har jeg kommet til nærmere 20 ulike nevrologer. Han sa at han kunne henvise meg til en epilepsisykepleier. De har gode kunnskaper om epilepsi og om det blir nødvendig forhører de seg med nevrolog. Jeg sa også at jeg ikke ønsket å bli henvist til Statens Senter for Epilepsi (SSE). Jeg har de siste to ukene snakket med noen pasienter som har vært der. De sa at det hverken var vask eller toalett/dusj på rommet. I tillegg blir vi videoovervåket om natten. Er man ikke paranoid fra før, blir man det i hvert fall da med å bli tatt opp på tape halve døgnet.

I dag var jeg på LMS om psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) som er anfall som hører inne under psykiatrien og som ikke vises på EEG. Det var også en LMS som ble holdt av fysioterapeuten om smerter. Det var en nyttig økt. Det ble beskrevet forskjellen på akutte og kroniske smerter. Jeg fikk vite at kroniske smerter er smerter som varer mer enn tre måneder, selv om det kan være et par dager som er smertefrie. Etter LMS-en satt jeg igjen med to spørsmål og jeg ba om å få tid etter økten. Jeg sa at jeg jo fikk smerter etter å ha gått litt, men jeg fikk der bekreftet at i mitt tilfelle gjorde ikke dette noe selv om det varte resten av dagen. Jeg tok også opp hvordan smertene mine begynte. De kom ikke umiddelbart etter anfallet, men kom gradvis etter én til to uker etterpå. Hun sa at dette var forenelig med mine skader. Hun sa at de kom til å skrive i epikrisen at jeg burde søkes til MR for å kunne få bekreftet/avkreftet om det er skade på skjelettet.

Stikkord

Tverrfaglig møte og trekkspillmusikk

Skrevet av Lise tir 08/05/2018 - 23:51

I dag skulle jeg ha mitt andre, og siste, tverrfaglige møte. Jeg stod derfor opp kl. 7.40 for å skrive av stikkordene mine i punktskrift. Det tar litt lengre tid når jeg bruker skrivetavle og pren. Møtet i dag gikk fint. Det ble mest en oppsummering av oppholdet. Ergoterapeuten spurte om jeg ville søke om fallalarm, men jeg sa at jeg fremdeles var i tenkeboksen. Jeg ønsker ikke å fylle skuffer og skap med hjelpemidler som vil bli liggende. Hun sa at de kunne få med meg ferdig utfylt søknadsskjema som kun er å undertegne og datere. Vi gjennomgikk målene for oppholdet og kunne enes om at målene var oppfylt. De sa at jeg hadde vist at jeg utnyttet meg godt av tilbudene deres og de sa jeg var velkommen tilbake. Jeg kom med tilbakemelding på at de var svært raske til å gjøre forbedringer som jeg kom med innspill på under forrige tverrfaglige møte. Jeg kom også med et innspill om å få inn rutiner med å evaluere LMS-ene og jeg sa at romvask på onsdagene (da det også er handletur) kanskje ikke fungerte så bra siden halvparten av gangene ble forskjøvet til neste dag. Til sist sa jeg at jeg håpet de ville vurdere å sette opp barnegrind foran trappene i husene. De trappene kommer veldig brått på og jeg tenker det fort kan skje en ulykke om det er andre blinde, for rullestolbrukere eller om noen får anfall akkurat der. Jeg sa at jeg håpet ikke det måtte skje en ulykke før noe ble gjort. De sa at de jobbet med saken, men jeg tenkte da mitt om at det kanskje ikke var så mye å "jobbe med", men bare få jobben gjort.

Etter lunsj gikk jeg og en sykepleierstudent en tur igjen. Jeg satt også i dag mye i stolen, men jeg gikk også litt. I dag gikk jeg til sammen 450 m. fordelt på 4 økter. Nesten det dobbelte av i går, men det ble smertefullt i etterkant.

I kveld dro jeg, to pasienter og en ansatt opp på hovedtunet for å høre på en trekkspillklubb spille. De har én øvelse i måneden på Røysumtunet. Trekkspillmusikk er nok ikke min favoritt, men jeg tenkte det kunne være fint med litt stueendring og jeg vil jo få med meg det som er. Halvveis i spillingen ble det servert pølser. Det er flere år siden jeg sist spiste wienerpølser. Den ansatte var litt fornøyd med å bli med, for han liker danseband-musikk. Han har mellom 1200-1300 CD-er med danseband-musikk. Før vi dro oppover, kom medpasienten jeg har god kontakt med innom på rommet mitt. Hun hjalp meg med å sortere garnnøstene etter farge og vi satt og skravlet til vi skulle dra.

Stikkord