Mobbet pga. synshemning

Når jeg gikk over fra barneskolen til ungdomsskolen, måtte jeg bytte skole, til en større skole. Det var fysisk og psykisk mobbing hver dag. Jeg hadde datautstyr i klasserommet og hadde et kamera for å lese det som sto på tavla. Guttene klinte linsen helt til med smør eller leverpostei. De skrev stygge ting på PC-en min. De smalt brødposer rett bak hodet mitt og lo hånlig når jeg skvatt. De sparket stokken ut av hendene på meg og skrattlo når jeg ikke fant den igjen. «Du ser så jævlig ut med de ekle torskeøynene dine!» sa de (det ene øyet mitt var grått av forkalkning fordi det ikke var i bruk på mange år). De kastet snøballer, isklumper og vannballonger på meg. De skjøt strikk på meg. De lo av meg om jeg svarte feil i timene. De lo og kom med hånlige kommentarer fordi jeg ikke gjorde det like bra i kroppsøving, som å hoppe over bukk, ballspill og oppvarmingsleker. Jeg var alltid den som var først ferdig omkledd i kroppsøving. Jeg var luft for de andre jentene. Når de andre jentene dusjet etter kroppsøvingen, låste jeg meg inne på toalettet og gråt og lurte på hvordan det best gikk an å kutte over pulsåra. Om jeg ikke gikk sist på skolebussen, bannet og kjeftet de meg huden full. De stilte seg i veien for meg slik at jeg gikk på de fordi jeg ikke så de, og de bannet, kjeftet og hånlo.

Jeg forsøkte å komme meg unna, for å i det minste slippe ett friminutt med mobbing. Jeg låste meg inn i en bås på jentetoalettet og trakk føttene opp slik at ingen kunne se hvem som var i båsen med å gjenkjenne sko. Jeg satt musende stille om det var en gjeng med jenter der og jeg ville heller komme for sent til timen (og få anmerkning) enn å gå inn sammen med ulvene. Noen friminutt streifet jeg rundt inne i korridorene, men når jeg da møtte en lærer, fikk jeg kjeft og ble jaget ut til ulvene igjen. Inni meg gråt jeg av fortvilelse.

Jeg reagerte med å bli enda mer stille og innesluttet. Jeg sluttet å spise, for om jeg ble tynn hadde mobberne en ting mindre å mobbe meg for. Jeg spiste 10 skjeer med gryn og melk til frokost, kastet nisten og sa at jeg ikke var sulten til middag fordi vi hadde spist på skolekjøkkenet. Min far kommenterte at hoftene mine stakk ut. Da var jeg tynn nok. Jeg begynte å fable om selvmord. Jeg vurderte gang etter gang på om jeg skulle hive meg ned en bratt og lang trappp utendørs. Jeg begynte å svare «vet ikke» på det meste, for da var det ikke like mye hånlatter. Læreren ble bekymret. Hun sa jeg måtte spise. Hun spurte hvorfor jeg var så stille. Hun spurte om jeg kjente noen som ble mobbet, og jeg svarte at ei jente i klassen min ble mobbet fordi hun hadde rødt hår og var litt kraftig. Innerst inne ønsket jeg at noen skulle se, at noen skulle oppdage, at noen skulle forstå, men jeg sa aldri ett ord, ikke til lærere og ikke til foreldre. Jeg trodde at all mobbingen ville bli verre om noen fikk vite.

Det å starte på videregående ble en ny start for meg, men jeg var hardt preget etter tre år med denne daglige mobbingen. Jeg var blitt min egen mobber. Jeg mente fremdeles at verden hadde det bedre uten meg. Jeg gikk og sa «unnskyld, unnskyld, unnskyld» inni meg hele tiden, som når jeg snakket med medelever, brukte av lærerens tid, ikke forsto alt, når noen måtte hjelpe meg. Jeg forventet å høre hånlatter de gangene jeg gikk på folk eller gikk feil, men det skjedde ikke lenger. I 3. klasse begynte jeg å spise litt igjen. Men jeg hadde ingen venninner å snakke med. Jeg hadde ingenting å snakke om. Jeg gikk alene.

I dag vet jeg at på den tiden når jeg ble mobbet daglig, var jeg den svake part, men i dag har jeg klart å heve meg over det. Jeg er ikke lenger bitter. Ungdomsskolen tilhører et tilbakelagt kapittel. Nå vet jeg at det ikke har gått bra med de som mobbet meg mest. De har blitt, og de var det kanskje allerede mens de mobbet meg, den svake og mislykkede part både faglig og sosialt. Det å måtte se ned på en annen person for å fremheve seg selv, er en skitten fremgangsmåte for å forsøke å være tøff og skjule at man innerst inne er svak.

Endelig på The Gathering

I dag er den store dagen. Vi ordnet noe praktisk førstog deretter gikk vi til Vikingskipet for å sjekke inn til The Gathering (TG) 2012. Når vi kom, spilte de «The final countdown»på høytaleranlegget. Mektig. Vi fikk bånd rund håndleddet og ble ønsket velkommen. To timer etter at TG startet, satt vi ferdig oppmontert med PC og harddisk.Jeg har kjøpt inn en3 TB-harddisk til TG. Når jeg kommer hjem, er planen at disken settes inn i den stasjonære PC-en min. Vi sitter ca. 10 plasser inn på rad 75, sør i skipet. Vi fikk en velkomstpakke. En TG-skjorte og reklame. Nå er TG i gang! Gamle TG-slagere»» som «Rosa Helikopter», «Tetris» og «Båten Anna» har blitt spilt over anlegget. Folk begynner å få opp utstyret sitt og støynivået blir høyere. Noen deltakere har med seg kraftige anlegg og spiller det de kan og gjerne litt til for å overdøve naboen. At de orker, sier jeg… Men det er jo dette som gjør TG koselig. Det spilles glad og munter techno og folk er i godt humør. På verdens største dataparty, Dream Hack i Sverige, er det ikke lov å spille musikk. Der sitter alle med headset. For meg høres det kjedelig ut.

Klar for The Gathering 2012

I dag var jeg på Lagunen og kjøpte meg en ganske fin og holdbar (og dyr) mageveske i sort skinn. Nå er jeg klar for The Gathering. Kofferten er så godt som pakket ferdig og datautstyr, som harddisker, nettverkskabler, talltastatur osv. ligger klart. I morgen går toget østover. The Gathering starter ikke før på onsdag kl. 9.00, så vi kommmer i god tid. Jeg trodde jeg hadde mistet bankkortet mitt i dag og ringte banken for å sperre det, og noen timer senere fant jeg kortet i vesken. Blinding… Jeg får innom en fillial på onsdag for å oppheve sperringen av kortet.

Nå har jeg også fått sett hvordan Vikingskipet under The Gathering ser ut. Min kjære tegnet det med sort tusj på svellepapir, og deretter kjørte vi det igjennom varmepressen og de sorte strekene ble taktile/følbare. Litt artig å få en forståelse av hvor ting ligger i forhold til hverandre. Vi sitter litt inn på en rad i stille sone.

Plommer og twist

I natt drømte jeg en snodig drøm. Jeg drømte at jeg var i hagen til foreldrene mine og letet etter plommer. Der var mange plommer. De fleste var rød/lilla, men noen var grønne. Samboeren min sa at de grønne plommene, de jeg likte best, var giftige å spise. Plutselig kom min mor ut og snakket i mobiltelefon med klasseforstanderen jeg hadde på barneskolen. Klasseforstanderen trengte hjelp, for hun visste ikke hvordan dele en twistpose på en hel klasse. Mens jeg tenkte på denne problemstillingen gikk jeg rundt og rundt, og plutselig slo jeg til den åpnede twistposen og innholdet ble spredd utover, ikke bare i hagen, men også skråningen fra plenen. Vi kavet fælt for å få samlet alle twistene.

I denne drømmen så jeg plommene veldig tydelig og jeg så at gresset var grønt. Jeg så at huset var malt i en lys farge, men mer synsinntrykk enn det fikk jeg ikke. Jeg så ikke min mor og ikke samboeren min.

Og jeg har som vanlig moret meg litt med drømmesymboler på Droemmetydning:

  • Plommer: Spiser du plommer kan du få sorg. Ser du et plommetre vil du få din rettmessige arv.
  • Tre: Et tre symboliserer åndelig vekst eller seksuell tilfredsstillelse. Et tre kan også gi ly, skygge eller penger. Lager du noe av tre er dette et hint om at du nå klarer å forme ditt liv slik du ønsker. Et råttent tre kan symbolisere sjalusi. Tallet tre
    symboliserer indre styrke.

Hvordan drømmer blinde?

Blinde har kanskje flere ganger fått spørsmålet «hvordan drømmer du?» eller «drømmer du i farger?». Drømmer er en avspeiling av virkeligheten gjengit som fantasi. For seende er synet den viktigste sansen og i drømmene er det derfor synssansen som dominerer. En seende hører også lyder, kan tenke og snakke, men dette ser jeg for meg at kommer litt i bakhånd – fordi synssansen er så viktig sans for seende.

Når blindfødte drømmer, drømmer de aldri i farger, for de har aldri sett farger. Jeg som var sterkt svaksynt frem til 15-årsalderen, drømmer litt som når jeg var svaksynt og drømmer jeg om nyere hendelser, mangler synsinntrykket. For meg er ikke synssansen den viktigste, men hørsel, bererøing, lukter og spesielt det at man vet hvor man er og hvilken setting man er i. Seende ser hvor de befinner seg, men jeg vet det med hodet.

Dette er ikke noen fasit, men jeg tror det er slik det fungerer for de fleste.

Når det gjelder farger, sies det at seende/svaksynte som har sett farger og siden er blitt blind, vil kunne huske og forestille seg farger i 10 til 15 år etter at de ble blinde. Jeg har nå vært blind i 15 år, og fremdeles kan jeg forestille meg farger for det indre, men jeg er svært bevisst farger og spør ofte om farger. Når jeg er ute og handler med assistenten min, kan hun si at «her er et blått skjørt». Da spør jeg: Er det nattblå, himmelblå, babyblå, veldig lys blå, blå med anelser av grønt osv. og mens jeg spør om dette, ser jeg for meg fargene.

Presidenten av USA på toppen av et legotorn

I natt drømte jeg en kaotisk drøm om presidenten i USA og lego i forskjellige farger. Jeg bygget et stort tårn og på toppen der sto presidenten av USA. Det ble et verdensomfattende jordkjelv og alle legobyggene raste sammen, men ingen personer kom til skade. Jeg gikk og letet etter familien min. Alle rundt meg begynte å bygge et nytt USA og presidenten sto igjen på toppen av et tårn. De sang «Ja, vi elsker» og jeg forsto ikke hvorfor vi sang den norske nasjonalsangen når vi sang til den amerikanske presidenten. Mens vi sang, begynte en alarm å ringe. gjen kom det et verdensomfattende jordskjelv og alt ble lagt i grus. Nå var jeg alene om å bygge hele verden opp igjen, men jeg trengte flere legoklosser. Jeg prøvde fargeindikatoren på legoklossene, og jeg ble frustrert fordi den sa grå på røde legoklosser.

Drommetydning.com fant jeg ordene:

  • «leke»: Barn som leker betyr hell i kjærlighet. Ellers vil det å leke bety god fantasi.
  • «Sang»: Hvis du sang falskt eller glemte teksten har du undervurdert hvor vanskelig en oppgave er. En barnesang symboliserer et gammelt problem. Hvis sangen hørtes fin ut trenger du ikke å bekymre deg.
  • «Tårn»: Bor du i et tårn så har du for liten kontakt med virkeligheten. Et tårn kan også symbolisere livskraft, eller himmelen.
  • «Jordskjelv»: Du kan få problemer på jobben eller psykiske problemer. Klarer du å komme i sikkerhet er problemene midlertidige. Et jordskjelv kan også bety usikkerhet eller at livet ditt ikke er så trygt som du tror.

PS: Jeg tror ikke på drømmetydning, men kan synes det er litt underholdende.

Lavkarbodiett

I begynnelsen av september leste jeg boken ”Frisk med lavkarbo” av Sofie Hexeberg som ga meg inspirasjon på å selv prøve dette jeg har hørt så mye om. På 12 uker var jeg gått ned 10 kg – og det uten å sulte seg eller leve dårlig på noen måte. Hovedprinsippene for lavkarbo-diett, er å unngå ris, pasta, potet og brød i tillegg til sukker. Tanken bak er at stivelsen du finner i ris, pasta, poteter og brød gjøres om til fett i kroppen som ikke kan fordøyes like lett. Proteiner kan man spise mye av, som f.eks. kjøtt og egg, og mange grønnsaker kan man spise. Hovedsakelig kan man si at det som vokser under jorden (som poteter og gulrøtter) bør en holde seg unna mens det som vokser over jorden går fint å spise. I begynnelsen savnet jeg ris og poteter, men nå gjør det meg ingenting å stå over det. Mange kjører en voldsom streng lavkarbo-diett og regner ut hvor mange gram karbohydrater man får i seg pr. dag, men jeg tillater meg f.eks. lefse til tacoen og ikke spiser det fra et gålhodeblad. I boken var det et eksempel på en kvinne som veide 265 kg, og ved hjelp av lavkarbo var hun gått ned mer enn 165 kg. Lavkarbo-diett skal ikke brukes av barn og ungdom, gravide, eldre osv.

Å låne bøker av NLB

NLB står for Norsk Lyd og Blindeskriftsbibliotek. De er den største leverandøren av lydbøker og bøker i punktskrift i Norge til mennesker som har problemer med å lese trykt tekst, enten det skyldes dårlig syn, dysleksi eller andre forhold. Man kan også få låne bøker fra f.eks. Tal- och Punktskriftbiblioteket (TPB) i Sverige og andre land. Bøkene som leses inn er av høy kvalitet og ofte innlest av skuespillere. Det er gratis å låne bøker av NLB. NLB er organisert under kunskapsdepartementet.

Litt historie

  • I 1910 ble det første biblioteket for synshemmede opprettet av Vestlandske Blindeforbund (VB).
  • I 1913 ble det opprettet et bibliotek for synshemmede av Østenfjelske Blindeforbund.
  • I 1916 ble biblioteket for synshemmede opprettet i Nordenfjelske Blindeforbund.
  • I 1989 ble NLB opprettet og ble overført fra Norges Blindeforbund og ble et statlig ansvar

I begynnelsen ble det produsert bøker i punktskrift og i 1955 begynte bøker å bli innlest først på store spolebånd og senere på kassett. I 2003 begynte NLB å produsere lydbøker på CD i DAISY-format.

(Kilde: www.nlb.no

Låneinfo
For å bli medlem i NLB må man enten:

  1. Få synshemmingen (eller andre forhold) dokumentert av fagperson
  2. Være medlem av Norges Blindeforbund

Synshemmede har både låne- og produksjonsrett mens andre forhold har lånerett. Dette vil i praksis si at som synshemmet student, har du mulighet til å få boken produsert. Dersom du er låner som har dysleksi, har du kun rett til å låne bøker som allerede er produsert. Institusjoner har lånerett.

Bestilling av bøker
De siste årene har det kommet flere alternative måter å bestille bøker på.

  • Telefon: 22 06 88 10
  • Pr. e-post: utlaan@nlb.no
  • Bestille CD hjem fra www.nlb.no
  • Streame lydbøker rett til din datamaskin på www.nlb.no
  • Laste ned hele lydbøker direkte til din datamaskin på www.nlb.no for å lese de på en DAISY-spiller med minnekort

(Lydbøker som lastes ned, produseres med et vannmerke som identifiserer deg som låner hos NLB.)

Dersom du bestiller bøker i punktskrift, vil du få disse tilsendt som hefter hjem i posten.