Assistent i IKT og punktskrift/taktil trening i 10 år

Skrevet av Lise tor 31/01/2019 - 11:57

I år har jeg jobbet som rehabiliteringsassistent i 10 år. Høsten 2008 så jeg i medlemsbladet til Norges Blindeforbund, som i dag heter "Synspunkt", at de etterlyste personer som ville jobbe som rehabiliteringsassistent ved Hurdal Syn- og Mestringssenter. I løpet av to-tre dager skrev jeg søknad og fikk den sendt av sted. Noen uker senere ble jeg innkaldt til intervju og dagen etterpå fikk jeg telefon om at jeg var tatt inn som praktikant. Jeg husker at mitt første kurs som praktikant var et introduksjonskurs (som på den tiden het samkurs) som varer fra torsdag til søndag. Jeg var utrolig usikker og følte meg liten. Presenterte meg kort med svak stemme, noe som selvsagt var uheldig siden alle deltakerne var over 70 år. Jeg har ingen spesielt kraftig stemme, men jeg tror jeg i dag snakker høyt nok til at de aller fleste kan høre meg uten problemer. De to andre assistentene på mitt første introduksjonskurs virket så flinke og rutinerte. De hadde vært assistenter i mer enn 10 og 20 år. Jeg husker den ene assistenten skulle bruke meg til å demonstrere ledsagerteknikker, men jeg hadde utviklet mine uvaner etter å ha levd først som svaksynt i 15 år og da som blind i 10 år - og jeg hadde glemt mye hvordan ting skulle gjøres riktig etter boken -, men jeg hang på så godt jeg kunne og følte meg dum... Jeg skriver litt mer om introduksjonskurs her.

Jeg kan ikke lenger huske hvilket kurs som var det neste i rekken. Jeg tok ikke kursene i kronologisk rekkefølge. Jeg var ikke praktikant slik jeg skulle etter boken engang. Jeg skulle på den tiden egentlig først selv være deltaker på hele kursrekken før jeg kunne begynne som praktikant, men jeg deltok kun på et 1. påbygningskurs (som på den tiden het 1. suppleringskurs). På det kurset ble jeg kjent med en deltaker som i dag er en av mine hyggelige kollegaer i assistentkorpset. Etter at jeg ble godkjent i 2010 tror jeg det har kommet til to eller tre nye "assistentkull" og i disse dager er ett kull til under godkjenning. Da jeg begynte var det en del eldre assistenter. En del av de jobber fortsatt, men mange av de har passert 60 og noen nærmer seg 70, men de holder ut. Den eldste assistenten i dag er en hyggelig dame på 75 år med mye omsorg i seg. Jeg synes alltid det er trist når noen assistenter gir seg enten det er pga. alder, helse eller annet. Alle betyr de så mye. De har jobbet så lenge og sitter på så mye viktig erfaring som forsvinner.

Punktskrift
Men over til meg som praktikant: Jeg valgte meg fagene punktskrift og IKT. Jeg ble fulgt opp av den samme assistenten i punktskrift på alle tre eller fire kursene jeg var praktikant på. Vi fikk en god kjemi og ble godt kjent og er i dag gode venner som både kan tøyse og snakke alvor. På den tiden satt vi inne på et lite bøttekott av et punktrom hvor luften ble utrolig dårlig når vi satt tre og fire personer der. I dag har vi et stort, flott og luftig rom. Jeg lærte fort at alder ikke var avgjørende for hvem som tok punktskriften fort. Jeg erfarte at en 93-åring lett kunne forstå punktskriften raskere enn en 30-åring. Jeg observerte assistenten og så hvordan han underviste og jeg fikk prøve meg litt selv under veiledning, men mest lærte jeg etter at jeg ble godkjent assistent og fikk virkelig prøve meg. Jeg innrømmer at det er ikke alle timene som har vært like gode, men det sies at øvelse gjør mester. Jeg tviler på at jeg noen gang blir mester/utlært, men jeg kan stadig bli bedre og jeg forsøker stadig å bli bedre. Da jeg var praktikant handlet faget kun om å lære punktskrift. Vi så kun på alfabetet og leste i læreboken. På den første siden lærte de fire bokstaver, A, K, L og B.

Den samme læreboken brukes i dag, men i tillegg til punktskriften og punktskriftens historie har det også blitt mer fokus på det å skulle bruke hendene istedenfor å streve med å bruke den lille synsresten man har igjen f.eks. til å se tastene på en kortterminal, nøkkelhull, mynter (for den som fortsatt bruker det), knyte skolisser, lukke en glidelås osv. Bruk fingrene! Dette kan jeg oppleve at mange svaksynte blåser litt av, men det er viktigere enn de først aner. kompenserende teknikker, som det heter på fint, er viktig for å avlaste rygg, skuldre og nakke - og ikke minst for å spare litt på synet. Ikke spare på synet fordi det ikke skal brukes, men spare på det slik at det kan brukes på det som er viktig og slik at man ikke overanstrenger seg og får hodepine. Og vi gir praktiske tips f.eks. med å bruke gummistrikk for å skille mellom sjampo- og balsamflasken eller skille ting i kjøleskapet som har lik embalasje (melk, juice, ulike typer fløte, rømme/crème fraîche osv.) og plassere pålegg man ofte tar ut av kjøleskapet på et serveringsbrett slik at det bare er å ta ut og inn serveringsbrettet istedenfor en og en ting. Jeg passer også på å nevne mulighetene for å merke ting i punktskrift, enten ved pregetang eller ved å skrive på folie på en punktmaskin og klippe det til. Selv bruker jeg sistnevnte. Dette kan f.eks. være krydder, andre bokser på kjøkkenet, CD/DVD-samlingen, bøker osv. Jeg nevner også alltid at det siden 2009 ble lovfestet fra EU at alle medisiner for mennesker (gjelder p.t. ikke for dyr) skal være merket med navn og styrke i punktskrift. Når denne loven trådde i kraft satt jeg som leder av Blindeskriftutvalget til Blindeforbundet og vi jobbet med utformingen av punktskriften på embalasjen uten at jeg kan huske detaljene nå.

IKT-faget - mye har utviklet seg...
Det andre faget jeg valgte som fag, for på den tiden måtte vi velge to fag vi skulle undervise i, var IKT. For 10 år siden var IKT-faget begrenset stort sett til å bruke leselist og forstørrelse samt tekstredigering i Word. Var man avansert brukte man hurtigtaster i Word. Min godkjenning i IKT bestod i å beskrive muntlig hvordan jeg skulle gjøre en tekst fet, kursiv og understreket samt endre skrifttype- og størrelse. Det hele var en liten vits. I dag vet jeg at godkjenningen skjer ved at praktikanten observeres i en reell undervisningssituasjon med en kursdeltaker i IKT-faget i 20 minutter. Dette mener jeg gir et mer riktig bilde av hvilke ferdigheter praktikanten har både av formidlingsevne og kompetanse.

Ca. to år senere etter at jeg ble godkjent som assistent, ble IKT-faget utvidet kraftig. Det ble ansatt to IKT-instruktører i hhv. 100% og 80% stilling mot en deltidsstilling fra tidligere. Man begynte å avholde egne kurs for nybegynnende og viderekommende i forstørrelsesprogrammet og skjermleseren SuperNova og det menybaserte programmet Guide. Etter hvert som iPhone ble en mer og mer brukervennlig smarttelefon for synshemmede som trenger tale og forstørrelse, ble behovet for opplæring stort på dette. Ventelistene ble raskt lange når vi åpnet for nybegynner og viderekommende kurs i iPhone og vi så at vi hadde behov for flere IKT-assistenter, noe det kommer nå ved siste "assistentkull" som jeg nevnte på.