Gastric sleeve-operert i 2013 - tilbakeblikk

Skrevet av Lise søn 24/02/2019 - 19:51

Dette blogginnlegget er skrevet først og fremst til min gode venninne som om bare to uker og to dager skal gjennomføre en gastric sleeve-operasjon (mer om det i et senere blogginnlegg). Jeg ønsker å være til støtte for min venninne. Det skrives mye useriøst på nettet om vektoperasjoner (spesielt i sosiale medier) og jeg ønsker å være en motpol til det. Jeg ønsker å komme med mine konkrete erfaringer. Når jeg har skrevet dette blogginnleget, har jeg bladd litt i dagbøkene mine fra de to første månedene etter min gastric sleeve som jeg fikk utført onsdag 11. september 2013. Jeg velger å dele de første erfaringene jeg gjorde meg som vektoperert både praktisk etter operasjonen og mer om hvordan det var å leve i det daglige som operert. Jeg deler litt tanker jeg gjorde meg da som nyoperert i 2013 og litt tanker i dag 5 1/2 år senere. Mitt ønske med dette innlegget er at du som står fremfor en operasjon kanskje har noen spørsmål mindre etter å ha lest dette innlegget, og så må du bære over med meg over at det er litt langt...

Norsk Helseinformatikk skriver om tiden rett etter en gastric sleeve-operasjon "
Du må forvente noe magesmerter og vil trenge smertestillende den første uken etter operasjonen. De kuttene som legen har gjort i bukveggen, kan være ømme og såre. Fordi operasjonen gjør magesekken din mindre, vil du bli tidligere mett når du spiser. Maten vil også tømme seg raskere over i tynntarmen, hos noen for raskt, noe som gir det som kalles dumping syndrom. Det kan medføre diaré og få deg til å føle deg svak, litt skjelven og kvalm. Det kan også gjøre det vanskelig for kroppen din å få nok næring."

Jeg tenker å skrive om selve operasjonen og tiden på sykehuset om noen dager. Jeg leser i dagboken min fra tiden etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg følte at kroppen var litt stiv og jeg hadde litt vondt der jeg var stiftet sammen med agraffer. Jeg klarte ikke å ligge på siden og når jeg skulle reise meg opp fra liggende stilling, så det nok litt tilgjort ut. Jeg slappet mye av og lå mye på sengen og hørte på lydbok. Jeg var sliten og slapp fordi jeg fikk i meg lite næring. Jeg skriver også at jeg strevde med å få i meg nok væske fordi jeg kun fikk ned to-tre slurker med vann eller Funlightsaft av gangen. På den tiden var det uvant. Jeg var vant til å kunne styrte ned på både ett og to glass med vann. I dag har jeg blitt vant til at det maksimalt går ned tre-fire slurker med drikke - da er det så fullt at jeg gulper litt av den siste slurken.

Ca. 40-50% av de som har fått utført en gastric sleeve-operasjon, strever med sure oppstøt. Derfor settes alle opererte på den syrenøytraliserende medisinen Somac de tre første månedene etter operasjonen. Jeg forsøkte imidlertid å klare meg uten denne medisinen. De få gangene jeg opplevde og fremdeles opplever - sure oppstøt, tar jeg heller et par skjeer av en yoghurt som mildnet de sure oppstøtene noe. Det er helt fritt for bivirkninger og ikke noe som må tas fast daglig.

Et uventet problem som dukket opp, var at jeg gikk på den tiden på Orfiril long som var tre store kapsler to ganger i døgnet. Disse var flr det første vanskelig å få ned og når de først var fått ned, avga de en litt ekkel "dunst" utover dagen trolig mens de lå i den lille magesekken og løste seg opp. Da det ikke var tilrådelig å dele kapslene og ta ut innholdet, ble mikstur alternativet. Det endte etter hvert med at jeg sluttet med Orfiril på eget initiativ i noen år fordi mixturens smak av vanilje rett og slett ikke smakte godt. Jeg er litt fintfølende når det kommer til smaker.

Og det tar litt tid å vende seg til at man har en annen mage å forholde seg til: Jeg skriver i dagboken at 6 dager etter operasjonen fikk jeg min andre dumping-reaksjon etter å ha drukket en halv næringsdrikk. Min første dumping fikk jeg på sykehuset etter operasjonen da jeg fikk servert litt avsilt yoghurt og næringsdrikk og spiste det litt for fort fordi jeg var så sulten. Man trenger ikke bare få dumping av feil og usunn mat - jeg kunne også de første månedene få dumping av melkebaserte næringsdrikker, men også av mye fet mat. Fet mat har jeg problemer med den dag i dag, alt fra pommes frites, wienerpølser/grillpølser, bacon, ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker eller fårikål. Mange ganger går det fint, men plutselig blir jeg dårlig - og jeg vet aldri når jeg blir dårlig.

Mye ble annerledes. En næringsdrikk på 200 ml holdt til både to og tre måltider. Jeg fant ut at litt Cornflakes og 1/2 dl melk var nok til frokost. Følelsen av sult hadde forandret seg. Som ikke-operert kunne jeg gå å kjenne på sultfølelsen i både en og to timer som en konstant murring i magen (det er i hvert fall slik jeg husker det i dag nå 5 1/2 år senere), men som vektoperert varer den følelsen i alt fra noen sekunder til maksimalt noen få minutter før den går over til å være nøytral igjen. Jeg vet at akkurat dette er veldig forskjellig. Noen opererte sier de går rundt og føler på å være sultne absolutt hele tiden mens andre igjen kjenner aldri at de er sultne.

Søndag 21. september 2013 måtte jeg virkelig ta meg sammen. Jeg skriver i dagboken at urinen i urinposen min var farget "blodrød" av for lite væske over tid og jeg hadde fått hodepine. Jeg måtte skjerpe meg og få i meg mer væske. Jeg hadde fått tak i en drikkeflaske som jeg tok med meg overalt. Nye vaner måtte innarbeides og uvaner måtte brytes. Jeg skrev også at samboeren min skulle få tak i noen små, ildfaste porsjonsformer som rommet ca. 1,5 dl som jeg kunne lage meg nachos i og andre middager i ildfaste former (f.eks. lasagne, pølsegrateng, fiskegrateng m.m.). Han fikk tak i noen runde former på Jernia, men jeg vet de selger noen lignende på Coop Obs også.

Jeg forteller om mine første erfaringer med brus. Den må nesten oppleves for fullt ut å forstå den. Om jeg skal drikke kullsyreholdig drikke på en dannet måte, må jeg ha et glass med isbiter slik at kullsyren går ut. Om jeg ikke gjør dette, holder det med å ta én slurk av brusen, og kullsyren kommer øyeblikkelig opp igjen fra den lille magen og presser seg ut igjen som en mindre eller større, udannet, beklagelig nok, udannet rap. Jeg tror magesekken rett og slett er for liten til at det er plass til både drikke og luften som kullsyren avgir. Jeg har snakket med andre vektopererte og de sier det samme. Jeg har lest diskusjoner på Facebook og der kommer noen med pekefingeren og sier at man ikke burde drikke brus når man har tatt en vektoperasjon, men jeg mener det skal være lov å kunne kose seg med sukkerfrie produkter.

Jeg skriver at jeg ikke lenger ser frem mot lørdagsgodteriet. Det frister ikke lenger. Jeg så meg forsynt bare etter et noen få biter. Jeg skrev også at sjokolade og søte ting ikke lenger fristet meg på samme måte som før operasjonen. Jeg nevner også at jeg følte jeg ikke så like mye frem til måltidene fordi jeg ikke kunne nyte maten på samme måte. I dag tenker jeg at dette handlet nok mer om en skuffelse over å skulle bryte gamle mønstre eller uvaner. I dag gleder jeg meg til måltidene selv om jeg spiser lite. Jeg gleder meg til smakene selv om de er kortvarige, for jeg er dessverre blant de som ikke klarer å spise sakte... Jeg klarte det ikke i september 2013 og klarer det ikke nå i dag.

Jeg opplevde spesielt den første uken etter operasjonen å være fysisk sliten. Jeg lå mye på sengen og slappet av, men jeg forteller også om en fysisk og psykisk slitenhet tre uker etter operasjonen. I dag tenker jeg at det ikke er så rart. Det er et stort inngrep som gjøres med kroppen - å fjerne store deler av magesekken. Kroppen får et sjokk og hodet skal forsøke så godt det kan å henge med på alt sammen. Jeg beskriver at selv om jeg sov både godt og sammenhengende, til og med i perioder mange timer, følte jeg meg sliten. Jeg kan ikke i dag klare å tidsfeste når energien normaliserte seg uten å lese mye i dagbøkene mine, men det tok nok en god stund, men i dag har jeg godt med energi. Jeg føler jeg har mer energi i dag som normalvektig (BMI på 22) enn da jeg hadde BMI på 38,5.

Mandag 30. september 2013 beskrev jeg for første gang at jeg følte meg matlei, men som jeg skrev, det følger med en slik operasjon siden det appetittfremmende hormonet i magesekken ghrilin fjernes. Jeg orket ikke å spise knekkebrød, orket ikke cornflakes og brødskiver ble for mettende. I dag har jeg funnet ut at f.eks. omelett, et lite ost- og skinkehorn, en vårrull e.l. også kan være passende som et lite måltid. Jeg innledet dette blogginnlegget med at jeg har skrevet det med tanke på min gode venninne som skal opereres om kort tid. Jeg avslutter nå med å si at jeg har lovet henne en "startpakke" på sitt liv som gastic sleeve-operert fra meg som vet hvilket forhåpentligvis fantastisk liv hun vil komme til å få. Der skal jeg bl.a. gi henne en utrolig kjekk omelettform som tar akkurat to egg + litt annet innhold i omeletten og som bare skal inn i mikroen i 2 minutter og måltidet er ferdig. Som vektoperert er det viktig å finne raske og lettvinte løsninger som fungerer bra i hverdagen når vi skal ha så mange små og hyppige måltider. Dessuten er det viktig at det er næringsriktig - og egg inneholder mye proteiner og fyller man omeletten f.eks. med ost, skinke og litt paprika eller annet man liker.