Min lavkaloridiett før gastric sleeve i september 2013

Skrevet av Lise man 04/03/2019 - 20:58

Som jeg har nevnt et par ganger, er min venninne i ferd med å gjennomgå en lavkaloridiett (eller ofte kalt knekkebrødkur) som forberedelse til enten gastric sleeve- eller en gastric bypass-operasjon (også kalt GBP). Jeg synes hun er flink! Det er krevende å stå i en slik tøff diett midt blant alle fristelsene på alle beuar og kanter i en travel og hektisk hverdag. Jeg sa til min venninne i dag at hun trolig har det tøffere enn hva jeg hadde det - hun er fornuftig og bruker de øynene hun har fått tildelt, men det har også sine ulemper: Du ser fristelsene på butikken, forbi restaurantene, forbi skoleungdommen på bussen som spiser boller eller burger, forbi kollegaene i lunsjpausen, spiser is, noen som spiser et pølse med brød på gaten, en som kaster et sjokoladepapir, forbi tilfeldig forbipasserende som diskuterer middag i telefonen på vei hjem, på reklame på TV, i avisen og jeg kunne ha ramset opp mer. Utrolig mye av hverdagen vår handler om mat. Mye av det sosiale livet vårt skjer rundt måltidene. Vi spiser lunsj sammen med kollegaer. Familien samles rundt middagsbordet rundt ettermiddagen og kanskje hver enkelt får fortelle om sine opplevelser. Man samles rundt en kopp kaffe eller te. Man tar seg et rundstykke eller en bolle. Kveldsmaten kan være et samlingspunkt for mange familier om middagen er for travel. Jeg tenker at man lett kan få et litt anstrengt forhold til disse sosiale samlingspunktene når man ikke kan spise fritt av den maten som serveres. I hvert fall når man ikke er vant til det, men blir kastet inn i situasjonen brått og brutalt for tre uker av sitt liv. Det er mange som lever på diett, f.eks. ketogendiett mot epilepsi, og det blir en livsstil man vender seg til, og den skal respekteres av omgivelsene med respekt og forståelse på lik linje som intoleranser og religiøse trosretninger blir respektert. På samme måte forventer jeg også at jeg blir respektert når jeg må forklare at jeg må få en liten porsjon. Ikke fordi jeg ikke liker maten, men fordi jeg har en redusert størrelse på magesekken.

Jeg sa til min venninne at jeg skulle gjennomgå dagboken min for de to-tre ukene før operasjonen i 2013, fra tiden jeg selv gikk på lavkaloridiett, og se hva jeg kunne lese ut av den, som en måte å støtte og hjelpe min venninne på veien. Jeg fikk meg en overraskelse: Jeg måtte bare gå på lavkaloridietten i to uker, men jeg gikk på den i fire dager mer "som oppvarming" av egen fri vilje. Her er notatene jeg har gjort meg:

Ultralydundersøkelse av hjertet og undersøkelse av blodtrykket
Da jeg var inn til vurdering for å komme til vektoperasjon 15 august, ønsket kirurgen at jeg skulle få tatt en ultralydundersøkelse av hjertet og få undersøkt blodtrykket nærmere hos fastlegen fordi de målte blodtrykket mitt altfor høyt til 169/119. Torsdag 22. august hadde jeg først fått time til fastlegen min for kontroll av blodtrykket. Da målte han det på kontoret til 145/95 og mente at det ikke var så høyt med tanke på at jeg hadde en familiehistorie med høyt blodtrykk. Han ønsket likevel å gjøre en 24-timers blodtrykksmåling. De hadde heldigvis et blodtrykksapparat inne på legesenteret som jeg fikk koblet på meg med en gang, hvis ikke måtte jeg ha kommet tilbake neste dag. Apparatet målte blodtrykket hvert 30. minutt hele dagen igjennom og hver time om natten. Apparatet skulle leveres neste formiddag.

Én time senere hadde jeg time til Volvat for ultralydundersøkelsen. De målte først blodtrykket på nytt som da ble målt til 151/112. Jeg tenkte at det trolig måtte henge noe sammen med nervøsitet. Legen ville høre mer ang. hjertetrøbbel i familien og epilepsi. Da jeg fortalte at jeg var blitt blind i 15-årsalderen etter å ha vært svaksynt etter prematur fødsel, sier legen "stakkars". Akkurat helsepersonell synes jeg burde holde seg for gode til å komme med slike kommentarer. Jeg har aldri tenkt at det er synd på meg, for jeg har ikke noe dårlig liv pga. synshemningen. Videre sjekket hund lungene og til sluttt ultralyd av pulsårer og hjertet. Jeg måtte ligge på venstre side på en benk med ryggen mot legens lår og hun førte apparatet over området hun hørte på. Jeg fikk høre på lyden av hjertet mitt. Det minnet meg litt om lyden jeg har hørt av et lite barn inni mors mage, bare kraftigere. Alt så bra ut, så alt var klart til operasjon om litt under 3 uker.

"Mitt siste måltid"
Jeg sa det litt spøkefullt - dette er mitt siste måltid. Med det mente jeg at det var mitt siste store (dvs. normale) måltid i hele mitt liv før jeg skulle få utført gastric sleeve (eller "få minimage") som mange vektopererte imellom litt spøkefullt sier det). Det ble inntatt på Fridays med en dobbel burger. Det er ikke et måltid jeg er stolt av og jeg kan ikke huske at det smakte spesielt godt. Jeg ble utrolig mett. Nå, 5 1/2 år senere, er det nesten uvirkelig å tenke på. Tenk å spise en dobbelt burger? Jeg som i dag knapt nok klarer en hjemmelaget burger på 50 g og kun den underste delen av et lite burgerbrød.

De første dagene på lavkaloridietten
Nå skulle jeg begynne på lavkaloridietten. Jeg hadde valgt å ta denne som pulverkur og hadde kjøpt inn pulverposer med ulike smaker (vanilje, jordbær, sjokolade og kyllingsuppe). I tillegg kunne jeg få i meg grønnsaker som agurk, blomkål, brokkoli, gulrot, kålrot, paprika, tomat og salat. Det stod at jeg måtte få i meg så mye som 2-2,5 l. væske, noe som jeg så på som en svært stor utfordring. Jeg tenkte at det kanskje kunne bli litt rart for samboeren min i tiden fremover. Jeg kom ikke til å ta del i måltidene sammen med ham på samme måte som tidligere.

Jeg begynte egentlig fire dager før jeg skulle på lavkaloridietten. Den første dagen. Fredag 23. august, startet jeg dagen med en næringsdrikk og fremfor meg stod det en skål med sjokolade. Jeg dristet meg til å ta et par biter og unnskyldte meg selv med å si at jeg jo hadde begynt frivillig på lavkaloridietten fire dager før jeg egentlig skulle og at dette var å regne som en myk oppvarming. At de virkelige alvoret begynte senere. Til middag kokte jeg meg brokkoli og blomkål i grønnsaksbuljong mens samboeren min spiste Grandiosa kebabpizza. Igjen unnnskyldte jeg meg selv med at jeg kun varmet opp og smakte på et lite stykke. Jeg lovet meg selv at fra mandag 26. august skulle alvoret begynne. Jeg følte meg sulten, men ønsket ikke å spise mer denne dagen. Jeg hadde spist 900 kcal og skulle ikke hadde fått det jeg skulle ha pr. dag.

Fysj, for noen smaker!
Lørdag 24. august smakte jeg på pulveret med sjokoladesmak som jeg blandet ut med 2 dl vann. Jeg skriver i dagboken at det smakte forferdelig og at det ikke luktet sjokolade, men banan av skvipet. Jeg smakte på alle smakene etter tur og konstaterte at den ene etter den andre smakte ille. Jeg bestemte meg der og da for å heller bruke næringsdrikker istedenfor pulverposer - de visste jeg i det minste at jeg likte. Samboeren min skulle ha taco til middag. Jeg laget meg en enkel salat bestående av salatblader, agurk og tomat, og jeg varmet fremdeles opp med litt kylling i en halv tortillalefse som bestod av 100 kcal. Jeg troddde jeg skulle holde meg innenfor 900 kcal denne dagen.

Dato for operasjon var fastsatt
Tirsdag 27. august fikk jeg telefon fra koordinatoren fra sykehuset. Hun kunne fortelle at min operasjon var fastsatt til onsdag 11. september. Hun sa at jeg måtte begynne på pulverdietten, men jeg var jo allerede i gang. Jeg glemte likevel å spørre om det var OK at jeg brukte næringsdrikker istedenfor pulverposene. På fire dager hadde jeg gått ned 2,7 kg. Jeg fikk vite at jeg ble lagt inn på avdelingen dagen før. Jeg skulle ta blodprøver. Jeg fikk vite at de ville vi skulle opp å gå så tidlig som mulig etter operasjonen bl.a. for å unngå lungebetennelse. Det var vanlig å oppleve luftsmerter. De kom til å lage 5 kikkhull hvor fire var 2 cm lange og ett var 4 cm langt. De sa at det kunne dra litt i stiftene. Jeg kontaktet koordinatoren pr. e-post og hun virket litt imponert over hvis det gikk an å fullføre lavkaloridietten på tre næringsdrikker i døgnet. Med pulverdietten skal man "spise" 6-8 ganger i døgnet. Man skal da føle seg mer mett på pulver. De første dagene var jeg sulten, men etter to-tre dager gikk det over. Jeg vil tilføye at grunnen til at jeg tror det gikk såpass smertefritt for seg å kun drikke tre næringsdrikker til dagen, dvs. 2 dl fordelt på tre måltid, var at jeg i utgangspunktet var vant til å spise sjelden. Hvis jeg hadde vært vant til å spise 5-6 ganger til dagen, tror jeg det hadde vært betraktelig verre å gjennomføre.

Betalt for operasjonen
Fastlegen min ringte meg og sa jeg måtte starte fast på blodtrykkssenkende medisin. Den 24-timers blodtrykksmålingen viste at blodtrykket mitt var noe forhøyet gjennom hele døgnet. I snitt lå det på 145/90 og det skulle ligge på 130/80. Blodprøvene var fine, men jeg hadde litt lavt D-vitaminnivå.

Torsdag 30. august hadde jeg lagt inn overføring på 98.000 kr. til Volvat for min gastric sleeve som ble utført 11. september. Jeg skriver i dagboken denne dagen: "Jeg har signert kontrakt og betalt for operasjon til 98.000 kr. Har jeg gjort det riktige nå? Hva om det hele blir en fjasko og jeg angrer? Hva om jeg føler at de 98.000 kr. er bortkastede penger. Det er jo ikke en billig operasjon. Nei, jeg satser på det vil gå fint og at vekten går nedover!" Og vekten gikk nedover jevnt og trutt. Jeg har ikke vært definert som overvektig siden 2014. Etter operasjonen kunne jeg slutte på blodtrykksmedisinene mine og i dag er blodtrykket mitt 120/80 - hvem hadde trodd det? Denne dagen laget jeg meg en lapskaus av blomkål, gulrot og kålrot.

Jeg var på forkurs for å få ny førerhund
I tiden 3.-5. september deltok jeg på forkurs for å bli vurdert til å få ny førerhund. Jeg var helt åpen ang. at jeg skulle vektopereres. De så helst at jeg var mer i fysisk aktivitet og gikk ned i vekt i tiden frem mot at jeg skulle få meg ny førerhund. Det tok jeg lederen av førerhundutvalget i hånden på og jeg ba en stille bønn til høyere makter om at vekten måtte gå min vei etter operasjonen. Jeg følte at jeg skilte meg veldig ut under måltidene. Jeg fikk jo dekket mitt inntak av kalorier gjennom næringsdrikkene jeg inntok, og spiste ellers en halv agurk til frokost, og lunsj og til middag spiste jeg litt kokt blomkål i tillegg til en halv agurk og en næringsdrikk. Jeg var litt stolt over meg selv som ikke skeiet ut en eneste gang selv om de andre spiste lunsj fra buffet og fikk servert middag og koste seg med desserter både til lunsj og middag.

Forstoppelse over to uker
Jeg begynte etter hvert å merke en «bivirkning» av denne lavkaloridietten. Jeg fikk svært treig mage som varte i nærmere to uker, så lenge jeg gikk på lavkaroridietten. I dag vet jeg at dette er helt vanlig og skyldes ofte at man ikke er flink nok til å drikke. Jeg fikk jo i meg svært lite i utgangspunktet, siden jeg kun drakk 6 dl næringsdrikk i døgnet, og jeg har aldri vært flink til å drikke. Hverken før eller etter operasjonen. Jeg vil tro jeg lå på mellom 1-1,5 l. pr. dag og jeg burde ligge på 2-2,5 l. pr. dag. Jeg tok første dose med Laktulose kl. 23.00 lørdag 7. september og allerede kl. 4.00 natt til søndag 8. september begynte jeg å måtte på toalettet med diaré, selv om farmasuten på apoteket hadde sagt at det tok to-tre dager før laktulosen begynte å virke. Jeg ville ta laktulose fordi jeg tenkte det ville være gunstig for kirurgen som skulle operere meg at jeg ikke la meg på operasjonsbordet med helt full tarm. Jeg hadde ikke inntatt normal kost de siste to ukene, men jeg hadde jo spist noe grønnsaker i tillegg til næringsdrikkene.

Og, 8. september stjal jeg meg til å smake på ett flak med nachochips, jeg innrømmer det. Det var min første sprekk siden 26. august. Jeg hadde vært knallhard mot meg selv og syntes jeg fortjente dette ene, lille flaket med nachochips. Det smakte utrolig godt etter å kun ha levd på næringsdrikker og noen få grønnsaker i så mange dager nå.

Dagen jeg hadde sett sånn frem mot - dagen før operasjon
Tirsdag 10. september kom. Jeg tok blodprøve og møtte opp på sykehuset. Jeg fikk tildelt et enkeltrom. Mange tanker fòr gjennom hodet. Gjorde jeg det rette nå? Hva om noe gikk galt? Hva om operasjonen ikke virket? Hva om jeg ikke var flink nok til å følge opp?

Mer om selve operasjonen kommer senere. Men jeg hadde klart det. Lavkaloridietten var fullført. Jeg har her skrevet om at jeg hadde et par sprekker under min lavkaloridiett og jeg ønsker å understreke at jeg ikke skriver om dette for å oppfordre til å avvike fra kaloridietten. Det er svært viktig at den følges strengt. Det er fettet rundt leveren som skal slankes for å gi kirurgen bedre plass i bukhulen til å jobbe. Under operasjonen blir han nødt til å flytte på leveren og om det er for mye fett, er dette ikke mulig uten for stor fare for komplikasjoner. Om du har slurvet for mye og leveren ikke har blitt slanket tilstrekkelig, kan du risikere at du våkner opp igjen snittet opp, men uten at operasjonen er utført. Oslo Universitetssykehus har gitt ut denne informative brosjyren om "Informasjon til deg som ønsker operasjon mot sykelig overvekt". hvor det står følgende om lever og fett: "Det er mange fordeler ved å gå ned i vekt før operasjonen. Det blir større muligheter for at inngrepet kan gjøres med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Dette skyldes at leveren blir mindre og får et lavere fettinnhold når man går ned i vekt, og det blir da lettere å komme til inne i buken. En stor og fettrik lever kan føre til at operasjonen må avbrytes."