Hvordan er det å være blind og hvordan drømmer jeg som blind?

Skrevet av Lise man 04/03/2019 - 09:26

Det er noen spørsmål jeg som blind får oftere enn andre fra seende. "Hvordan er det å være blind?" og "hvordan drømmer du?" er to spørsmål som gjentar seg. Jeg opplever også at folk er redde for at jeg skal bli såret over at de spør. Det blir jeg ikke. Jeg har vært blind i mer enn 20 år og før det svaksynt i 15 år. Jeg er godt etablert som synshemmet og har godtatt synshemningen min. Jeg kan spøke med at jeg er en blinding og jeg tar ikke synshemningen min spesielt alvorlig. Men jeg som blind skal være litt forsiktig med å omtale andre synshemmede for "blinding". Eksempelvis gjør jeg det aldri når jeg arbeider på rehabiliteringskurs hvor de fleste deltakerne nylig har opplevd å miste synet. Da er situasjonen såpass ny for de at de ikke klarer å spøke med den - ikke enda.

Frem til jeg var 15 år, var jeg sterkt svaksynt med 5% syn på venstre øye eller en visus på 3/60, dvs. at det en seende kan se på 60 m. måtte jeg inn på 3 m. for å kunne se. I dag forstår jeg at dette var lite. Jeg var definert som "sosialt blind" fordi jeg ikke var i stand til å gjenkjenne mennesker, men selv syntes jeg at jeg så som en hauk. Jeg løp, syklet, stod på slalåm, gikk på langrenn, rant på akebrett, stod på spak i en nedoverbakke sammen med mine medelever og gjorde det meste annet bortsett fra ballspill og var på diskotek og fester. Jeg klarte å lese store bokstaver og jeg så farger. Min store lidenskap var å tegne og mine foreldre har samlet mange av tegningene jeg tegnet som barn i en tykk perm. Som 14-åring fikk jeg også oljemalingsutstyr, men da var synet begynt å bli dårligere og det var anstrengende å male. Ofte klarte jeg å male kun annenhver dag fordi jeg måtte anstrenge øynene så mye at de måtte få hvile litt neste dag. Den dagen jeg malte himmelen grønn og gresset blått tror jeg at jeg i mitt stille ga litt opp og la malesakene til sides. Da ble PC-en og lydbøker min nye hobby.

I 2004 ble jeg helt blind uten lyssans pga. en netthinneavløsning som ikke lot seg operere fordi jeg oppdaget den for sent. Jeg så på det tidspunktet så dårlig at jeg knapt registrerte at jeg mistet lyssansen på det øyet da jeg fikk netthinneavløsning og det ble først oppdaget hos øyelegen to måneder senere. Å være blind uten lyssans vil si at man ikke kan se lyset. Grunnen til at man skiller på blinde som kan se og ikke kan se lys, er at man kan nyttiggjøre seg av lys ganske godt f.eks. til orientering.

Og nå kommer jeg til spørsmålet jeg innledet med - hvordan er det å være blind? Jeg velger å si at jeg er så heldig å en gang ha sett istedenfor å være bitter over at jeg nå er blind. Jeg kan jo kun forklare hvordan det visuelt er for meg å være blind, for det er en visuell opplevelse, men det er jo ikke sikkert at det er slik for alle. Og det er ikke sikkert at blindfødte har de samme visuelle opplevelsene som meg. Hjernen min forsøker jo hele tiden å lage synsinntrykk, men det regner jeg med at den ikke vil gjøre hos en som aldri har sett. Blindfødte har heller ikke de samme mulighetene til å kunne forklare sine ev. visuelle opplevelser fordi de ikke har noe å sammenligne det med slik som jeg har. De vet ikke hva det vil si når jeg sier at alt er grått eller at det danser lysende prikker fremfor øynene.

Noen ganger er det helt svart fremfor øynene. Det er behagelig, men det er dessverre sjelden. Oftest er "bakteppet" gråtonet eller sølvfarget og det er lysende "fluer" som beveger seg hele tiden. De er gjerne hvite, men de kan også være selvlysende gule og grønne. Det som er mest slitsomt, og som ofte kommer når jeg er sliten, er "snø" fremfor øynene. Det pleier jeg ofte å sammenligne med den snøen jeg kunne se på TV-skjermen når det ikke var noe bilde, men hos meg går det enda raskere og det snør enda mer.

Når seende drømmer, brukes primært synssansen. Det kan virke som om den tar det meste av plassen. Når jeg drømmer, har jeg fremdeles, selv om det er mer enn 20 år siden jeg sist hadde et tydelig synsinntrykk, synsinntrykk i drømmene mine selv om de ikke er like mange og tydelige som da jeg var svaksynt. Som blind har andre sanser tatt mer over. I drømmene mine tar jeg med meg hørsel, lukt, smak og berøring, men kanskje viktigst er stedsansen. Jeg vet hvor jeg er og jeg vet hvor i rommet jeg befinner meg bare ved å vite det.

Noe jeg ofte har lurt på som aldri har sett normalt, er dette med blikk. Hvordan går det an å følge blikket til en annen person? Hvordan kan man møte blikket til en annen person gjennom et rom? Hvordan ser man at man ser på hverandre? Hvordan ser et stirrende eller glanende blikk ut? Hvordan kan du se forskjell på et vennlig, sint, foraktfullt elletr hånlig blikk? Hvordan kan øyne se sløve, trøtte, dopede eller oppkvikede ut? Hvordan ser et blindt blikk ut? Hvordan ser bedende eller triste hundeøyne ut? Øynene er rett og slett merkelige...

Stikkord