Kategori: Nyheter

Publisert

Psykosepasienter har dårligere fysisk helse og dør i snitt 15-20 år tidligere enn friske

Jeg hører nå på en podcast som tar for seg psykiske lidelser som påvirker fysisk helse negativt – fra Psykopoden(Apple-lenke). Det sies, og her har de mest fokus på mennesker som står på antipsykotiske medisiner, at generelt har denne gruppen psykiatriske pasienter 15-20 år kortere levetid – en snakker dermed om en gjennomsnittlig levetid på 60-65 år. Årsaker som i hovedsak nevnes, er:

  • Røyking: En ser at minst halvparten av pasientene røyker og en finner også da naturlig nok en høyere andel pasienter med Kols og med lungekreft.
  • Generelt dårligere kosthold: Et tegn på bl.a. negativt symptom (dvs. fravær av noe) ved schizofreni (tiltaksløshet) der en ikke finner motivasjon og energi til å skaffe seg selv næringsrik kost. Økonomi spiller også inn. Det ble ikke sagt i podcasten, men jeg tenker at det også har mye å si at mange er enslige og selv har jeg erfart at det er vesentlig lettere å gjøre kostholdet lettere når jeg bare har meg selv å lage til. De sa også at en ser også nå på at det kan se ut som at pasientgruppen generelt ser ut til «å tiltrekkes» (ord som ble brukt) av mer sukkerholdig og kaloririk mat. Det jeg er spent på i en slik studie, er om de der skiller mellom psykosepasienter som er medisinert og ikke. Det vet jeg at kan være av stor betydning.
  • Lite fysisk aktivitet: Igjen er det et negativt symptom. Mange opplever det er vanskelig å motivere seg og en del ser kanskje ikke et stort behov for dette. Det ble påpekt sosioøkonomiske årsaker som dårlig økonomi siden svært mange er avhengig av offentlige økonomiske ytelser for å klare seg i det daglige. De påpekte også at medisiner som mange psykosepasienter går på (antipsykotika) gir i mange tilfeller hindre motivasjon særlig fordi de kan være en del sløvende eller nedsløvende (bivirkning). Jeg tenker at dette også kan ha sammenheng med utdanningsnivået på gruppen samt at man har færre å være sammen med (f.eks. trene/jogge med eller bare noen på sidelinjen som motiverer).
  • Medisinering av antipsykotisk og stemningsstabiliserende medisin: En har sett at noen av disse medisinene, noen i større grad enn andre, bidrar til større vektøkning. Det ble fokusert på alle de fysiske helseskadene det kan føre med seg, som hjerte og karlidelser og høyt kolesterol som høy risiko for overdødelighet. Det de også har sett på en studie fra Norge og Sverige, er at overdødeligheten for pasienter som ikke er medisinert og som står på høye doser antipsykotisk medisin, er like stor mens for pasienter som har blitt medisinert med en middels dose med medisin, lever lengre. Så med andre ord, den gylne middelvei er kanskje en fin regel å forholde seg til innen denne type medisinering også, som med så svært mye annet her i livet…

Det jeg imidlertid savnet i denne podcasten, var at de tok med noe om hvilken psykisk belastning det er å f.eks. streve med overvekt, men det vet jeg at det er et lite fokus på generelt når en opplever dette som bivirkning av en medisin enten det gjelder for somatiske eller psykiatriske helseplager. Jeg tenker at når en ser det er 3.000 personer årlig som vil la seg operere mot overvekt i Norge i dag, samt et udokumentert tall private operasjoner, og BMI-tallet er nå helt nede mot 30, gir det et tydelig tegn om at det ikke bare er det fysiske som spiller inn. Depresjon, angst, selvbilde og selvfølelse samt omgivelsenes tilbakemeldinger og reaksjoner på overvekten skal absolutt ikke sees bort ifra og undervurderes. I podcasten var de også litt inne på at fysisk aktivitet kunne være med å påvirke den psykiske helsen i både den ene og andre retningen, og det samme med kosthold, og avslutningsvis snakket de om et tiltak jeg forsto var i ferd med å bli rullet ut i Norge, men at det foreløpig lå litt i startgropen – enda.

Publisert

Konsekvenser for drosjenæringen av coronaviruset

Det er mange som jeg har medfølelse med i disse tider hvor landet vårt og hele verden er rammet av coronaviruset. Noen som jeg tenker særlig på, og som jeg er helt avhengig av om jeg skal ut å reise alene, er drosjesjåfører. De sjåførene jeg har snakket med, klager sjelden uoppfordret, men dersom jeg spør de direkte, sier de at det er lite å gjøre. For en uke siden var det en som sa at han hadde hatt 5 turer i løpet av 8 timers arbeidsdag. Om han da tjener inn 500 kr., kan man se for seg at han får inn ca. 150 kr. for den turen. Det regnestykket baserer jeg meg på etter å ha lest i denne artikkelen på E24.no – «Passasjersvikt i taxinæringen – vil nok synes på lønnsslippen». «Her på Oslo S får jeg som regel en tur i løpet av 30 minutter, nå er det opp i halvannen til to timer mellom hver tur, sier Rehman til E24. Han er drosjesjåfør i Oslo og merker nedgangen godt.» står det i artikkelen.

Artikkelen er nå to uker gammel og nå i coonakrisen utvikler ting seg nesten fra dag til dag, men for to uker siden var nedgangen allerede på 30-40%. Nå vil jeg tro at den er enda mer. Folk har fått beskjed fra myndigheter om å holde seg hjemme og ha hjemmekontor. Det er ikke noe å gå ut til. Samfunnet er stengt ned og underholdning og flere og flere butikker og tjenestetilbydere holder stengt. Jeg vil understreke at drosjenæringen ikke er eneste næringen som sliter. F.eks. frisører, tannleger, restaurantansatte, enkelte butikker, barnehageansatte, barneskolelærere og faktisk fastleger er jo eksempler på andre som strever i disse dager med å få det til å gå rundt.

Frem til nå er dette vedtatt å vare frem til påske. Hva som skjer i og etter påsken venter vi alle spent på å få høre fra myndighetene. Skal skoler og samfunnet få åpne igjen som normalt? Dette har enorme økonomiske konsekvenser for samfunnet og privatøkonomien for den enkelte. Den som rammes minst hva privatøkonomi angår akkurat nå er vel vi som går på offentlige ytelser fra NAV, som uføretrygd, grunn- og hjelpestønad, sosialstønad, AAP, sykemelding o.l.

Publisert

Det å ikke få nødvendige briller som barn kan få enorme konsekvenser

I en artikkel i Bergens Tidene fra januar 2014 settes det søkelys på et særdeles viktig problem for barn som i mange tilfeller er underkommunisert; hvor viktig det er at synet til barn sjekkes. Det kan få så enormt store konsekvenser dersom det ikke blir oppdaget og feil diagnose stilles. Dersom barnet ikke får briller og synsproblemet ikke blir oppdaget i tide, kan resultatet bli blindhet, men konsekvensene er så mye mer. Gutten som Bergens Tidene intervjuet i artikkelen «Trodde han var psykisk syk, men trengte briller», Jan Helge Bo Nam Sunde, ble jo konsekvensen at han fikk ødelagt fremtiden sin i en tapt skolegang siden han ble satt i klasse med psykisk utviklingshemmede, ble medisinert med medisiner mot angst og psykose og fikk diagnoser som psykose, epilepsi og lettere psykisk utviklingshemning.

I dag har Jan Helge ingen av disse diagnosene, bare fått briller, og fått et nytt liv. Som Helge Holgersen uttaler, førsteamanuensis ved Institutt for Klinisk Psykologi ved Universitetet i Bergen, «Det er ingenting med den hjelpen han har fått som skulle være tilstrekkelig til å forklare bedringen. Han har ikke fått de omfattende behandlingstiltak hans vansker den gang skulle tilsi, og har vel snarere vært det mange vil betegne som en kasteball i systemet».

I skolesystemet ble det gjort det jeg mener et overgrep mot Jan Helge . Samtidig som han ble tungt medisinert, ble han tatt ut av vanlig undervisning, fratatt alle skolebøker og skjermet fra de andre elevene. Heldigvis hadde han foreldre som ikke ga seg og da han var 13 år, bestilte de en synsundersøkelse for ham som viste at han hadde skjeve hornhinner, var nærsynt og manglende samsyn: «Da gutten første gang kom ut med briller, spurte han faren om det virkelig var sånn naturen så ut.» Og øyespesialisten uttalte: «Øyespesialisten sa at han var kjempeheldig at hjernen ikke hadde koblet ut synsinntrykkene. Da ville han ha mistet synet.»

Det at han ikke har fått en normal skolegang har helt klart påvirket ham: «I dag er Jan Helge Bo Nam Sunde en helt annen. Han har tatt fag på videregående skole og har praksis på et kjøkken. Den unge mannen snakker bare når han blir spurt om noe. Lavt, men tydelig og uanstrengt. Han har fortsatt en diagnose innenfor autismespekteret. Han trives med kjøkkenpraksisen.»

Blindeforbundet har jo også gjort undersøkelser der de i «Status for øyehelse i Norge (august 2019) fant at «I kapittel 1.5.2 ble det vist at et høyt antall barn og unge i Norge har en synsfeil, noe som kan gi store og alvorlige konsekvenser, både for individ og samfunn dersom synsfeilen ikkeavdekkes og korrigeres. Blant annet pekes det på at lese- og skrivevansker ofte skyldes ukorrigerte synsfeil og at synsfeil kan være en medvirkende årsak til frafall i videregående skole. Også på det sosiale plan kan synsfeil påvirke barn negativt ved at de velger å stå utenfor idrett og sosiale aktiviteter.»

Publisert

Matvarer som påvirker kreftrisiko

Jeg har nettopp lest en interessant artikkel i Dagbladet, «7 matvarer som avgjør risikoen for å få kreft» (Pluss-artikkel), og den satte i gang en del tanker. Det er mye fokus på at kunstig søtning, f.eks. aspartam, kan være kreftfremkallende, men det ser ikke ut til at det er den store trusselen vår i dagens samfunn skal man tro Dagbladet. Generalsekretæren i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, gir følgende uttalelse: «Vi har ingen garantier for unngå kreft, men kan ta noen valg for å minske risikoen. Ved å være røykfri og forsiktig med alkohol, ikke veie for mye, ha gode solvaner, følge myndighetenes kostholdsråd og være minst 30 minutter fysisk aktiv hver dag, har vi tatt gode valg for helsa vår.»

Ellers kan jeg forsøke å oppsummere punktene til Dagbladet slik:

  • Du bør spise minst 5 porsjoner grønnsaker daglig (dvs. grønnsaker, frukt og bær) hvorav minst halvparten bør være grønnsaker
  • Du bør spise grove kornprodukter daglig
  • Du bør spise en liten neve usaltede nøtter daglig
  • Du bør spise fisk til middag to-tre ganger i uken og velg også fisk som pålegg
  • Du bør foretrekke magre meieriprodukter dersom det lar seg gjøre
  • Du bør foretrekke matolje og mykt margarin fremfor istedenfor hardt margarin og smør i steking
  • Du bør begrense mengden av salt i maten og i matlagingen
  • Du bør begrense mengden rødt kjøtt i kostholdet
  • Du bør begrense mengden av bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser
  • Du bør foretrekke vann som tørstedrikk
  • Du bør unngå mat og drikke med høyt innhold av sukker i hverdagen
  • Du bør begrense inntaket av alkohol da dette har en klar sammenheng med kreft

(Kilde: World Cancer Research Fund)

Jeg har et variert kosthold, men jeg kan bli flinkere til å spise fisk. Grønnsaker kan de fleste av oss bli flinkere til å spise, bortsett fra de som er vegetarianere og veganere. Jeg velger stort sett magre meieriprodukter, bruker gjerne matolje istedenfor smør til steking og bruker lite salt i maten. Alkohol rører jeg ikke. Jeg spiser kun grove kornprodukter. Det minner meg på at jeg må bake brød i dag. Rødt kjøtt er jeg generelt sett ikke glad i. Jeg foretrekker heller kylling. Pølser spiser jeg lite av, men kjøttdeig blir det litt av når jeg lager middager som naturlig inneholder det. Likevel velger jeg alltid kyllingkjøttdeig istedenfor annen kjøttdeig fordi den både er rimeligere, har mindre fett og jeg synes den er bedre på smak enn kjøttdeigen av svin. Eneste når jeg skal lage kjøttkaker, bruker jeg kjøttdeig av storfe eller svin eller helst en kombinasjon.

Men min store synder er vann til tørstedrikk. Det klarer jeg ikke. Det har med vektoperasjonen og at det har med syrebalansen i vannet å gjøre. Jeg kan forklare det mer inngående i et eget blogginnlegg, for det er faktisk ganske interessant og jeg møter mye uforstand rundt det. Folk forstår det ikke. De tror at det handler om at jeg ikke vil drikke vann. Det er ikke så enkelt. Det handler om å bryte syrebalansen og det kan gjøres med noe så enkelt som noen sitrondråper eller FunLight-saft, men jeg klarer ikke å drikke FunLigt-saft som tørstedrikk. Det får jeg en ekkel hinne av i halsen.

Det kan jo være fristende å ty til sukkerfrie alternativer med kunstig søtning av både snacks og drikke. Selv gjør jeg nok det og tror at i de mengdene jeg bruker har det ikke så mye å si. Den gyldne middelvei… Jeg har stor tiltro til kunnskapene til Berit Nordstrand og det hun skriver. Hun er lege og har mye kunnskaper om kosthold og ernæring. Jeg fant denne artikkelen, «Hva kan kunstig søtt gjøre i kroppen?», hvor hun fremhever at de naturlige søtningene vi har tilgjengelige i dag som honning, lønnesirup og rørsukker, er fint å bruke frem til vi vet mer om de kunstige alternativene og hvordan de påvirker både kroppen og hodet. Hun sier at kunstige søtstoff kan være med på å gi økt appetitt, overvekt, diabetes 2 og forstyrret blodsukkerregulering. Men hun skriver noe jeg likevel vil stille et spørsmålstegn ved: «En stor observasjonsstudie av 6814 personer viste nylig at daglig inntak av sukkerfri brus var assosiert med 36 % økt risiko for økt bukomfang og forstyrret
blodsukkerregulering og 67 % økt risiko for diabetes type 2 ift. de som ikke drakk slik brus (ref. MESA, Diabetes Care, April 2009).» Jeg lurer på hvem disse ble sammenlignet med. Ble de sammenlignet med den gruppen i befolkningen som har et normalt og da ganske høyt inntak av raffinert sukker? Jeg har ingen statistikk på det, men jeg er redd at tallene da ikke ser like pene ut.

Publisert

Pasienter blir frustrert av forståelige grunner

Jeg skrev i går at jeg var til behandling ved Haukeland Sykehus ved Urologisk poliklinikk for vurdering av Botox-behandling og fikk positivt svar. Inne på Pasientreisers område var det svært mange som satt og ventet. Det kunne nesten se ut som om forsinkelsene oppe på avdelingen hadde forplantet seg ned til Pasientreiser og til fredagstrafikken. Jeg forstår utrolig godt at pasientene blir frustrert når de ser ut av hoveddørene på Haukeland og ser en hel rad med drosjer fra Norgestaxi stå der å være ledige mens svært mange sitter inne og venter på drosje hos Pasientreiser. Det er klart man blir frustrert og utålmodig. Det er klart at man ikke forstår bristen i logikken – hvorfor må jeg sitte å vente i to timer på drosje når det står 20 ledige drosjer utenfor døren?

Forklaringen er egentlig ganske enkel og det er som vanlig tredjeparten det går utover i et anbudssystem der det er kronene som styrer det meste. Jeg har snakket meg igjennom ganske mange drosjeturer med frustrerte og sinte drosjesjåfører i både Norgestaxi, Christiania Taxi og faktisk Bergen Taxi. Sjåførene føler seg lurt og løyet for av drosjeselskapet sitt som har inngått anbudet for dem. Noen finner seg ikke i å kjøre for en lønn som kan betegnes som sosial dumping og derfor takker de nei til turer fra Pasientreiser. De velger å ta private turer istedenfor. Det er det dobbelte av prisen enn om de skulle kjørt for Pasientreiser – faktisk – og det sier litt om hvor langt Pasientreiser har klart å presse ned prisene og hvor langt Norgestaxi og Christiana Taxi er villige til å gå for å vinne anbudsrunder. Taperne er drosjesjåførene og pasientene mens de som tjener på det er drosjeselskapene og Pasientreiser. Pasientreiser kommer til å forlenge anbudet med den tiden det er mulig å forlenge den med, to år, fordi de vet at det mest sannsynlig ikke er mulig å inngå en så lønnsom avtale en gang til (dvs. avtale om sosial dumping) og ifølge en drosjesjåfør jeg snakket med i mai 2017 fikk Norgestaxi 2 millioner kroner i bot. Jeg tar det tallet med en klype salt, men likevel: I denne artikkelen, «Helse Bergen straffer trege taxier», kan detha et snev av sannhet, og enkel regning på kalkulatoren tilsier at gjennomsnittlig fakturerer Helse Bergen gebyr på 4 millioner pr. måned til drosjeselskapene.

Men for ca. en ukes tid siden hadde jeg en interessant samtale med Pasientreiser. Jeg hadde fått en SMS fra de om at drosjeturen min var blitt fremskyndet 15 minutter frem. Dette skjer når turen min blir samkjørt med andre pasienter. Det er jeg i utgangspunktet ikke imot og jeg forstår hvorfor Pasientreiser ser seg nødt til det for å spare penger, men det jeg synes er galt, er at de da beregner for liten tid slik at både jeg og den andre pasienten kommer for sent til våre avtaler på sykehuset. Jeg ringte derfor Pasientreiser og tok dette opp med saksbehandler på en høflig og saklig måte. Han sa seg enig i mitt synspunkt om at, ja, de hadde beregnet noe dårlig tid i denne samkjøringen og han tilbudte å splitte opp drosjeturen. Jeg sa at dette var et gjentagende problem når Pasientreiser samkjørte mine drosjeturer til sykehuset og jeg spurte hva jeg kunne gjøre for å forebygge dette. Han ga meg da et godt tips. Han sa at siden jeg bor litt på siden av hovedveien for sykehuset, kunne jeg be om å få «alenebil pga. trafikale årsaker» når jeg ba avdelingen om å rekvirere drosje til meg. Jeg har forsøkt dette og det har frem til nå fungert fint, men jeg benytter det selvsagt kun på vei til behandling. Det er kun da det er viktig å rekke avtalen sin. Det er tross alt viktig å ikke misbruke systemet. Man skal tross alt kunne begrunne hvorfor man har behov for den drosjeturn man ber om og det er jo nettopp pga. de som misbruker systemet som gjør det til at det er vanskelig og tungvint å få dekket (rekvrirert) drosje i dag. Jeg mener at slik bør det også være. Det skal ikke være enkelt å få rekvirert drosje for det koster tross alt samfunnet en hel del. Det er kun de som ikke har mulighet til å kunne komme seg frem på andre måter av medisinske årsaker som skal få dekket drosje.

Publisert

Sitater fra pressemelding fra Synshemmedes Aksjonsuke

I dag var jeg på Smartcafé i fylkeslaget i Hordaland. Denne uken er det Synshemmedes Aksjonsuke hvor fokus er synshemmede og tilgjengelighet til apper. Blindeforbundet skriver bl.a. på sin nettside: «Mange er ikke klar over at blinde og svaksynte bruker smarttelefoner, nettbrett og PC. Derfor bestemte vi oss for å kartlegge hvor vanlig bruken er, og hva slags apper synshemmede bruker mest. En undersøkelse gjennomført av Opinion viser at 83 prosent av de spurte bruker e-post på mobilen ukentlig. 82 prosent bruker mobilen til å surfe på nett, mens 76 prosent bruker den til å sjekke sosiale medier. Så å si alle under 60 år bruker Vipps.»

Jeg var med og skrev pressemeldingen som gikk ut til en del aviser i Hordaland i dag og der står jeg sitert bl.a.: «Jeg bruker NRK-appene for TV og radio/podkaster på iPhone i tillegg til TV2 Sumo. E-post, Facebook og messenger er også noe jeg sjekker hyppig i løpet av en dag. Dessuten, har jeg med meg lydbokspilleren på mobiltelefonen. Lise sitter i styret i Norges Blindeforbund Hordaland og er en racer på ikt. Hun er frustrert over at tilgjengelighet til viktige apper og nettsider fremdeles ikke er en selvfølge, selv om det kommer seg betraktelig.»

«Vipps er en enkel måte å overføre penger på og det er svært praktisk å slippe og håndtere kontanter, for meg som ikke ser. Dessuten er det praktisk å bestille drosje fra 07000 Bergen Taxi-appen. Å betale billett i Skyss-appen har også blitt svært enkelt. Kort sagt, jeg bruker stort sett de samme appene som det du som seende gjør, men unntaket må været bilder og videoer, selv om jeg kjenner blinde som også bruker de appene aktivt.»

«De fleste appene er tilgjengelige nå, men skal jeg peke på noen av de jeg har nevnt som har potensiale for forbedringer på området når det kommer til tilgjengelighet for oss som bruker tale på iPhone, blir jeg nok dessverre nødt til å trekke frem TV2 Sumo og Bergen Taxi.»

«Digitaliseringen i samfunnet gir også nye unike muligheter for selvstendig liv for synshemmede. Det finnes også spesielt utviklede apper for synshemmede som hjelper meg som blind i hverdagen med å lese teksten på et ark, se forskjell på matvarer som har lik emballasje, som for eksempel om det er rømme eller crème fraîche jeg har i hånden.
På samme måte er det hvis man som synshemmet har behov for bistand eller seende hjelp til noe. Facetime og Skype (direkte videooverføring med seende) gir enorme muligheter til bistand som jeg bare kunne drømme om for ti år siden. For eksempel for å se om jeg har flekker på klærne, før jeg skal ut blant folk, lese på digitale displayer, se om jeg har fått glasur utover hele kaken eller hvis jeg leter etter noe jeg ikke finner i boden min, sier Lise på 36 år, som har vært blind hele livet og bor i Bergen.»

Jeg har jo tidligere skrevet om tilgjengelighetsappen for synshemmede Seeing AI som inneholder alt fra en enkel fargeindikator til mer avanserte funksjoner som strekkodeleser og tekstgjenkjenningsfunksjoner. Den appen har rett og slett revolusjonert livet mitt og det kan du lese om i det blogginnlegget jeg lenket til. Det gir muligheter jeg bare kunne drømme om for 8-10 år siden.

Jeg utvidet senest min lille horisont i går med Facetime da jeg fikk hjelp til å se på et digitalt display på et apparat. Det fungerte og jeg fikk gjort de innstillingene jeg var ute etter. Det er jo rett og slett fantastisk! Ja, man trenger ikke Facetime. som forutsetter at motparten har en iPhone, men det holder at motparten har Skype eller Messenger. Det finnes mange muligheter for direkte bildeoverføring her. Og man kan velge å bruke kameraet bak på mobilen for å få best kvalitet på videooverføringen.

På en Smartcafé samles vi kanskje mellom 10 og 15 blinde og svaksynte medlemmer av fylkeslaget som er interessert i smartteknologi, kanskje spesielt iPhone og iPad siden det er flest som bruker dette av synshemmede, og det tas opp ulike temaer og det deles erfaringer. I dag var temaet Appbibliotek som jeg skal skrive om i et senere innlegg.

Publisert

NAV vil fjerne utlån av komfyrvakt

Vi kunne lese i Aftenposten at «NAV vil fjerne støtte til komfyrvakt – Brannvesenet er sikre på at den har reddet mange liv». Det står at i 2017 kjøpte NAV inn komfyrvakter til 14 mill. kroner og lånte ut 6.500 komfyrvakter (inkl. gjenbruk) og i 2018 kjøpte de inn for 11 mill. kroner og lånte ut 7.200 komfyrvakter (inkl. gjenbruk).

Hvem kan søke om komfyrvakt fra NAV? Hvis man har en funksjonsnedsettelse, en psykisk lidelse, et rusmisbruk eller er eldre og sliter med kognitive utfordringer kan man (i hvert fall frem til nå) søke om komfyrvakt fra NAV Hjelpemiddelsentral. Grunnen til at jeg interesserer meg for saken, er at mange med epilepsi har behov for komfyrvakt. Om man sliter enten med fokale eller GTK-anfall vil det være en trygghet med en komfyrvakt på kjøkkenet om man skulle få anfall når man står og lager mat. Selv har jeg ikke komfyrvakt. Jeg føler ikke behov for det. Jeg har anfall såpass sjelden at det ikke er behov for den typen tiltak, men jeg kjenner flere som har god nytte av komfyrvakt.

Hvorfor vil ikke NAV lenger låne ut komfyrvakter? NAV mener at komfyrvakt kan skaffes i butikk og monteres uten elektrikker og dermed kan det ikke ansees som et hjelpemiddel tilegnet mennesker med nedsatt funksjonsevne: «Folketrygden kan ikke fortsette å finansiere utstyr som faller utenfor hjelpemiddelbegrepet, selv om det medfører en økonomisk ulempe at rettigheten oppheves, skriver Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef i arbeids- og tjenesteavdelingen i NAV, i en e-post via kommunikasjonsenheten.» Jeg tenker at dette er det villeste sprøyt jeg har hørt på lenge.

Da er i det minste håpet: «Grundtjernlien opplyser om at el-vakt, et tidsur som man kan sette i stikkontakten, fortsatt dekkes og kan være et alternativ for mange.
– Et tidsur kan ikke defineres som vanlig i befolkningen og anses derfor som et teknisk hjelpemiddel, skriver Grundtjernlien.»

Hvor kommer da argumentet inn om at det kan kjøpes i butikk og ikke trenger montering av elektrikker inn? Jeg synes uttalelsen til Grundtjernlien var provoserende.

Og denne kan jeg lettere svelge, men la være å komme opp med alt annet oppgulp: «NAV forklarer nemlig også fjerningen av støtten med at komfyrvakt kan anses som vanlig i befolkningen. Siden 2010 har det vært standard å installere komfyrvakt i nye bygg og ved rehabilitering av elektrisk anlegg, og NAV mener derfor at det er blitt mer vanlig med komfyrvakt i befolkningen.» Men nybygg, det er mange som ikke pusser opp kjøkkenet sitt. Spesielt gjelder dette kanskje de gruppene som faller inn under de som vil søke om komfyrvakt fra nav siden mange vil motta offentlige ytelser som uføretrygt, pensjon, AAP, sosialstøtte osv. Dette mener også Brannvesenet: «Dette har jo bare vart i åtte år, og de meste utsatte gruppene og mange av de eldre bor ikke i de nyeste boligene. Om man setter dette sammen, vil man forstå at behovet for fremdeles bidrag, er avgjørende, sier Myrold.»

I dag kunne NRK Hordaland melde «NAV fikk kraftig kritikk av Brannvesenet – nå revurderer de beslutningen» at Grundtlien sa: «Vi lytter til kritikken og argumentene fra brannvesenet, og vil derfor gjøre en ny vurdering i denne saken. I den forbindelse vil vi kontakte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, skriver seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i en e-post til NRK.»

Da får vi håpe at Brannvesenet vinner frem i denne saken.