Har du hørt om det som heter «silkeleire»? Jeg fikk tips om det først i dag av en synshemmet kreativ venninne på Facebook. Der har man jo kontakt med noen som man vanligvis ikke snakker med til daglig, men likevel vet hvem er og har kontakt med fordi man har møttes en eller gjerne flere ganger. Dette var i en meningsutveksling etter at jeg hadde kommentert en annen venninnes innlegg, som egentlig holdt på med å utfolde seg kreativt med den tradisjonelle trolldeigen som jeg er mer kjent med fra min oppvekst. Se mot slutten av innlegget for oppskrift og fremgangsmåte om du er interessert i å prøve selv!
Det å utveksle ideer med disse to venninnene mine skapte gode og positive minner for min del som er nesten 30 år gamle fra da jeg og min tante satt ved kjøkkenbordet hjemme og lot kreativiteten blomstre for fullt. Jeg var nok 6-8 år på den tiden, mulig noe eldre. Jeg husker at jeg synes min tante var så flink. Hun fikk til så fantastisk flotte figurer av kvinner og menn mens det jeg forsøkte meg på ble klumpete rare greier med trykk etter barnefingermerker. Særlig husker jeg en etterligning av en hest som nok mer så ut som en litt halvveis firkantet U snudd opp ned hvor hodet stakk ut på venstre side som en ikke helt kunne se at kanskje var et hestehode, annet enn på ørene? Ja, og takket være malingen som ble mørkebrun. Min tante derimot laget fine kvinner og menn og hun kjevlet ut klær til de som hun dekket figurene med. Mennene fikk jakker og bukser slik jeg kan huske det mens kvinnene gjerne ble iført skjørt og i blant sjal. Etterpå malte hun dem og jeg synes særlig farger som blått, lilla og rosa gikk igjen på kvinnene mens grått og svart var gjentakende på herrene. Mulig hukommelsen min har endret på virkeligheten etter 30 år, men det hadde vært morsomt om min mor har spart på disse figurene laget helt på begynnelsen av 90-tallet og om jeg kunne fått se på de i dag som blind. De er jo svært taktile og «blindevennlige» i så måte.
Jeg har tenkt litt små spredte tanker litt nå og da siste døgnet uten noen konkrete planer for tidspunkt å sette planen ut i live, men bare at «det hadde vært artig en gang å prøve…» og krype litt tilbake til barndommens univers – en gang jeg har litt tid og energi til overs. Sa ikke Arne Ness noe om at det var viktig å bevare lekenheten i seg? Samboeren min sa at han likte også som barn å holde på med trolldeig. Som voksen har jeg holdt litt på med en lufttørkende leire som en får tak i på hobbybutikker. Den fås både i hvit og grå farge og i 250 g og 500 g pakning. Ulempen med den, er at den kan være litt vrien å modellere med – i hvert fall det jeg ønsket å lage. Det var i hvert fall min erfaring. Håpet mitt var å kunne klare å modellere tilsvarende som man klarer med ekte leire og jeg gikk t.o.m. til anskaffelse av en liten dreieskive som man setter på bordet fremfor seg, men håpet om å få dét til svant nokså raskt. Men jeg fikk til å lage noen små, enkle kranser, men på den tiden gikk det mest i hundefigurer. Hunder som lå og hunder som satt. Etterpå malte jeg dem, med assistanse fra assistenten min, og jeg perlet i blant et lite halsbånd til den. Jeg hadde også tanker om å lage førerhundsele til en av de, men det ble med tanken. I dag tenker jeg at det muligens kunne gått med en metalltråd om jeg hadde funnet perler med stort nok hull og i egnet farge. Noe leiren derimot egnet seg godt til, var å bli kjevlet flat og stukket ut figurer av med pepperkakeformer. Man kan da stikke hull i de f.eks. med et sugerør eller noe litt tynnere og plutselig har man hull for oppheng. Etter min smak ble dette litt kjedelig. Jeg gjorde for lite med leiren selv. Jeg skapte for lite og brukte for mye redskaper. Det var ikke jeg som laget figurene, men formene. Jeg fant også noen konfektformer i silikon, blant annet fine roser og hjerter, fylte dem, jevnet til baksiden flat med å skjære de til med deigskrape og kniv og fikk lirket leiren ut igjen, og fikk da 3D-figurer, og det synes jeg ga meg litt mer enn utstikking med pepperkakeformene som var i enkleste laget.
Jeg har jo hatt litt syn frem til jeg var ca. 14-15 år. Som svaksynt med 5% syn, selv synes jeg at jeg så bedre enn hauken, var min artigste aktivitet å tegne og male. Det brukte jeg vel mesteparten av min fritid på. Farger har derfor betydd mye for meg og jeg liker at det jeg holder på med også skal ha farger. Venninnene på Facebook var også opptatt av at det de holdt på med skulle ha farger. Hun ene fargela trolldeigen bl.a. med kakao og hun tenkte på å også forsøke kaffe. Spennende eksperiment! Hun andre mente at konditorfarger fungerte godt både i trolldeig og silkeleire – og da har man straks et hav å velge blant om man går i noen bakebutikker for spesielt interesserte. Jeg forsøkte meg så vidt også på det modelleringskittet som heter Fimo som er tiltenkt barn, som stekes etterpå i en halv times tid eller litt avhengig av størrelsen på det som er laget, men det ble en litt for dyr hobby å sysle me om figurene skulle bli litt opp i størrelse som jeg egentlig ønsker meg. Jeg ser nå på Panduros nettsider at en liten pakke med Fimo kitt på litt mer enn 50 g koster 40 kr. Jeg tror det var den typen jeg kjøpte og ikke de på 24 g. I så fall så selger de pakkene på 24 g nå kun i samlepakker. Utvalget har endret seg en del på to år kan jeg se. Nå selger de Fimo-leiren i ca. 450 g-pakninger også, men mulig det er en litt annen type siden den har «Pro» i navnet eller det har med størrelsen å gjøre.
Ble du nå fristet til å prøve enten det ene eller det andre? Nå er vi jo i begynnelsen av november og det er knappe 6 uker til vi skriver 24. desember. Tiden går fort, men da er det jo koselig å kunne roe tempoet litt ned og kose seg med å lage noe av leire, trolldeig eller silkeleire, kanskje sammen med barn eller andre venner (selv om vi er blitt bedt om å begrense sosial kontakt med andre for å redusere smittetallene av covid-19, særlig i Bergen og Oslo hvor de spesielt har strammet til med tiltak).
Trolldeig:
- 1 dl salt
- 2 dl hvetemel<7li>
- 1 del vann
- 1 ss. matolje
- Ev. 1 ss tapetklister (gjør at delene sitter bedre sammen)
Fremgangsmåte:
- Å lage selve deigen er enkelt, men kreveren en del knaing! Du må kna deigen omkring 15-20 minutter før den er ferdig.
- Trolldeigen skal være fast. Den skal ikke sige sammen.. Du kan teste om den er fast nok ved å lage en rund kule. Hvis kulen fortsatt er rund etter 2-3 minutter er deigen fast nok.
- Bruk bakepapir under når dere lager figurene.
- Trolldeig skal stekes på svak varme, rundt 80 grader! Du kan også velge å lufttørke den, men da må du i alle fall regne med 14 dager på et tørt sted før den er ferdig.
- Hvor lang tid det tar å stek figurene avhenger av hvor tykke de er. Det kan ta fra et par timer opp til flere dager. Du finner ut om figuren er ferdig ved å dunke på det tykkeste punktet.
Her har du oppskrift på silkeleire eller silkedeig. Det er vel kanskje den fornyede eller forbedrede utgaven av trolldeigen. Jeg vet ikke hvilken tekstur den har da jeg aldri har forsøkt den selv, men slik jeg har forstått det, er den mer finkornet og ser også slik ut visuelt sett.
Silkeleire / silkedeig:
- 1/2 kopp maizenna mel
- 1 kopp salt
- 1 kopp kokende vann
Bland sammen alt i en kasserolle, kok opp (dette går fort) og rør godt. Det er ferdig når du har fått en fast masse. Legg massen på kjøkkenbenken med maizenna mel, elt godt slik at du jobber maizennaen inn i massen. Når den har fått en fin hvit farge, og den er fast men ikke klissete – er leiren din ferdig.