I dag når jeg var ferdig med et ærend på Danmarksplass og jeg skulle gå til drosjeholdeplassen, klarte jeg å komme meg inn påbybaneområdet. Jeg registrert at jeg gikk på «farefeltet» (klumper i bakken), men tenkte ikke mer over det. Putselig tråkket jeg i luften og havnet på alle fire nede på bybanesporet. En dame kom til for å hjelpe meg, men ellers satt alle andre og bare så på. Uff, jeg følte meg ganske dum. Men jeg kom meg videre, fant ledelinjen jeg skulle følge og kom til drosjeholdeplassen. Det kunne ha vært ordentlig stygt om damen ikke hadde strukket ut en hjelpende hånd i tide, for bare sekunder etter at jeg hadde kommet meg ut av sporet, kom det en bybane dunderende inn på perrongen. Ikke visste jeg at det var en halv meter ned til skinnene… Men man lærer så lenge man lever – også av sine blindetabber!
Mitt liv kodt og godt…