Jeg er jo veldig glad i å lage mat og bake. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg merker ting i punktskrift og hvordan jeg organiserer kjøkkenet mitt. I fryseskapet er hver enkelt skuff merket med punktskrift, som «fisk», «fugl», «middag & lunsj», «iskrem», «brød», «diverse» osv. Da er det viktig at også samboeren min følger mitt system og legger ting der det skal ligge. På onsdag skulle jeg ta opp to kyllingfileter som vi skulle steke og ha ris og noe salatrester til, men når samboeren min kom hjem, så han at jeg hadde klart å ta opp kyllingvinger istedenfor. Det løste seg det også! Vi spiste kyllingvinger med salat. Kyllingvinger er kanskje ikke det sunneste, men heller ikke det verste. Det ble nå uansett en middag og ingen krise var skjedd. Det hadde vært verre om jeg hadde tatt opp klumper med kjøttdeig… Men de ligger stort sett ikke i skuffen hvor det står «fugl» i punktskrift.
Blåmandag på en onsdag
I dag skulle jeg være flink husmor. Planen var først å rydde på kjøkkenet og vaske opp en del kjeler, slik at jeg kunne begynne å kutte opp og steke kylling til kreolsk kyllinggryte, men jeg fant ikke proppen til oppvaskkommen. Jeg må si til assistenten min at den MÅ ligge på et fast sted. Jeg begynte istedenfor å rydde ting inn i oppvaskmaskinen, og i dét jeg tok tak i en frokostbolle, vippet en 7 l. bakebolle på skrå og halvparten av vannet rant ned på gulvet! Da var det noen stygge gloser som kom og ned på alle fire for å tørke. Jeg tenkte at jeg kunne vaske en og en kjele, men nei, det orket jeg ikke. Jeg vasket en kjele hvor den hvite sausen til fiskegratengen (på mandag) hadde svidd seg. Min kjære hadde sikkert søkt opp tipset på nettet eller spurt sin kloke mor om råd. Såpevann løsnet det ikke, men litt vann med bakepulver gjorde susen! Kjelen ble som ny. Når jeg hadde plassert alt som kunne plasseres i oppvaskmaskinen, fikk jeg ikke inn nederste kurven. Trolig hadde den hoppet ut av sporet. Jeg ga opp hele kjøkken- og middagsprosjektet og gikk og slappet av en halv time under kuledynen og varmeteppet mitt. Der fikk jeg roet meg helt ned.
Endeløs rekke av blindetabber på bursdagen til min samboer
I dag tror jeg det er min ulykkesdag – eller kanskje jeg har stått opp med feil bein:
- Jeg la meg rundt 21.30-tiden i går og våkner brått 23.30-tiden. Fikk ikke sove. Satt med PC-en og hørte på lydbok. Det var den natten. En lang natt, men håper nå på en bedre natt i kveld.
- Siden samboeren min har bursdag i morgen, ville jeg lage en overraskelse til ham. Det var en hjerteform som jeg skulle ha marsipan i bunnen, to lag med gelé i forskjellige farger, et lag med sjokolade over der og gelétopper til pynt. Å få marsipanen ned i hjerteformen var ingen problem, og jeg tettet langs kantene, men tydeligvis ikke godt nok. Når jeg heller over den avkjølte geleen, renner det masse gelé utover hele bordet. Ordentlig gris. Overraskelsen ble redusert til en skål med bringebærgellé…
- Jeg skulle skrive litt punktskrift på gavekortet, og gavekortet setter seg fast inne i punktskriftmaskinen og jeg får det ikke ut! I morgen får jeg synge «hurra for deg» og gi ham maskinen, så får han skru den opp og finne kortet…
- Jeg mistet helt motet med alle disse tabbene og jeg bestilte en pizzaa fra Peppes. Først gir jeg henne TT-kortet mitt. Jeg finner ikke Visakortet fordi samboeren min må ha lagt det på feil sted etter at han hadde lånt det. Jeg måtte til slutt gi henne mastercardet, og jeg presterer å slå koden min baklengs! At det er mulig å dumme seg så mye ut for en fremmed dame!
- Det å spise pizza gikk greit, bortsett fra at det var sport på TV2 Nyhetskanalen. Skjønner ikke hvorfor de må sende sport på nyhetskanalen når de ikke sender nyheter på sportskanalen – men det er vel for bagateller å regne…
Jeg tror det beste er rett og slett å legge seg. Den som sover synder ikke, er det noe som heter.
Obs, obs, blinding i bybanesporet…
I dag når jeg var ferdig med et ærend på Danmarksplass og jeg skulle gå til drosjeholdeplassen, klarte jeg å komme meg inn påbybaneområdet. Jeg registrert at jeg gikk på «farefeltet» (klumper i bakken), men tenkte ikke mer over det. Putselig tråkket jeg i luften og havnet på alle fire nede på bybanesporet. En dame kom til for å hjelpe meg, men ellers satt alle andre og bare så på. Uff, jeg følte meg ganske dum. Men jeg kom meg videre, fant ledelinjen jeg skulle følge og kom til drosjeholdeplassen. Det kunne ha vært ordentlig stygt om damen ikke hadde strukket ut en hjelpende hånd i tide, for bare sekunder etter at jeg hadde kommet meg ut av sporet, kom det en bybane dunderende inn på perrongen. Ikke visste jeg at det var en halv meter ned til skinnene… Men man lærer så lenge man lever – også av sine blindetabber!
Gjær i sukker – pizzadeig
I dag sto jeg og laget bunn til hjemmelaget pizza. Jeg sto med lunken væske som hadde olje i seg, og jeg smuldret den ferske blå gjæren i væsken. Når jeg hadde smuldret gjæren, oppdaget jeg: Jeg hadde stått og smuldret gjæren i sukkerkrokken istedenfor i desilitermålet! Tenk å ikke oppdage det da før alt var smuldret. Jeg fikk opp de største bitene med minst mulig sukker i, og sukkerkrokken skal få seg en grundig vask. Pizzabunnen hevet seg litt mer enn vanlig, og kanskje det skyltes sukkerkornene som ble med? Jaja, slikt bare Lise kan få til!
Jeg vil dele med deg oppskriften på pizzadeig som jeg fikk av min mor, men jeg har gjort noen tilpasninger for å få den grov:
Pizzabunn fra mamma
Gir tynn bunn til to brett:
- 7 dl grovt mel
- ca. 15 dl hvetemel
- 50 g gjær (gjerne gul pizzagjær)
- 1 ts salt
- 4 ss smør
- 9 dl vann
Mål opp de tørre ingrediensene. Varm opp vannet til 37 gr. og smuldre i gjæren. Ha væsken i det tørre. Ha i de øvrige ingrediensene. Kna deigen til en jevn deig. La deigen heve i ca. 30 minutter på et lunt sted.
Kjevle ut deigen så godt du kan. Prikk bunnen med en gaffel nokså tett. Forstek bunnen uten fyll i 10 minutter på 200 gr. over- og undervarme. Ta brettet ut og legg på fyllet. Stek pizzaen videre i ytterligere 15-20 minutter til den ser ferdig ut.
Julebrusen som var øl
Jeg sto langs en hylle og ventet med handlevognen mens samboeren min var på jakt etter noen varer i en dagligvarebutikk. Det tok litt tid for vi skulle ha ganske mye. Jeg kjente at det sto noen glassflasker der og tenkte at det sikkert var julebrus, og når samboeren min – som er interessert i å få smake på flest mulig julebrus – kom bak meg, sa jeg «se her, her er julebrusen din». Da svarer en mann, som ikke var samboeren min, at «det er øl». Gjett om jeg ble flau. Jeg latet som ingenting i forfjamselsen, noe som sikkert ikke gjorde saken bedre! Hva mannen måtte tenke om meg kan jeg bare spekulere i, men jeg hadde ikke stokken fremme som viste at jeg var blind. Nå kan jeg ikke annet enn å smile av det – hva måtte mannen tenke om den personen jeg ev. snakket til med utsagnet «her er julebrusen din»? Å drikke så mye øl til jul at det kan kalles julebrus…
Nattlige sysler
Jeg våknet og kikket på klokken, og nærmest hoppet ut av sengen da den viste 7.55. Alarmen skulle ha vekket meg for ti minutter siden, men kanskje jeg hadde slått den av uten å våkne skikkelig. Det kan lett skje når jeg bruker alarmen på armbåndsuret. Jeg sto opp og kledde på meg. Mens jeg sto og tilberedte toast, tenkte jeg at det var rart jeg følte meg så trett, for jeg hadde jo sovet godt og sammenhengende hele natten. Min kjære sto opp og lurte på om det var jeg som hadde laget noen pipelyder når man dekker til knappepanelet på konfyrtoppen – og det var det. Jeg hadde satt inn brettet med toast i ovnen, stilt korttidsuret på 10 minutter og jeg så på klokken min igjen. Nå var den 2.12. Jeg hadde stått opp midt på natta og trodd det var morgen! Og enda verre, jeg hadde laget meg frokost. Toastene hadde begynt på sin prosess i stekingen. Jeg spiste frokosten min, kledde av meg og la meg til å sove igjen. Jeg kunne ikke annet enn å smile av det hele. Siden jeg ikke har lyssans, reagerte jeg ikke på at det var helt mørkt ute. Jeg og samboeren min fikk oss en god latter av det hele.
Oj, det var visst ikke drosjen!
Jeg kan fortelle om noe pinlig som skjedde i går. Jeg sto og ventet på en drosje, og endelig komdrosjen. Jeg gikk bort til bilen, fant panseret og fulgte bilen til håndtaket til passasjersetet fremme .Vinduet ble rullet ned. «Venter du på drosje», noe jeg sa ja til, og da viste det seg at bilen jeg trodde var drosjen ikke var en drosje, men, skulle besøke husverten. Heldigvis at jeg gikk med hvit stokk, som gjør at slike tabber legitimeres.
I går når dette skjedde var det utrolig flaut og pinlig. Hvorfor velger jeg å fortelle om dette på en blogg? Jo, fordi jeg i dag kan le av mine blindetabber. Jeg tar ikke mine feil pga. blindheten så alvorlig. Jeg vet at når jeg selv kan le av mine feil, kan de andre også le med meg. De ler ikke av meg, men de ler med meg – det er en uendelig stor forskjell der. Jeg har hele tiden et valg som blind. Jeg har et valg om å fortvile over alle feil og tabber jeg gjør eller jeg har et valg om å smile og le litt over meg selv og tabbene mine. Jeg gjør det siste. Det tror jeg fører til at livet og hverdagen min blir mye enklere å leve både for meg selv og omgivelsene mine. Når jeg selv ikke tar meg selv så høytidelig og alvorlig, trenger ikke mine omgivelser heller å gjøre det.