I ettermiddag hvilte jeg litt på sengen med lydutgaven av Eystein Hanssens bok nr. 1 som heter «De ingen savner» som jeg for første gang leste for tre år siden. Jeg har nylig lest hans siste (4. bok) som tidligere nevnt. Min plan var egentlig å lese bok nr. 3, «Brennemerket», som jeg endelig fant på lyd. Ikke hos Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek, men overraskende nok på Bestselgerklubben til Tanum. Jeg fikk en CD med 13 MP3-filer på og aner ikke hvordan de har organisert kapitlene på, for Eystein Hanssens bøker pleier å være på ca. 80-100 kapitler – om denne boken ikke er et unntak…
Etter middag måtte jeg hvile strak ut med lydboken «De ingen savner» som er Eystein Hanssens første bok. Jeg husker litt av boken, men ikke avslutningen. Noen ganger er det en fordel med teflonhjerne også… Man kan ha glede av samme bok gang etter gang.
Det er litt interessant å legge merke til endringer i skrivemåte og formuleringer fra en forfatters 1. bok og hittil 4. bok. Jeg registrerer at han beskriver mer mimikk og non-verbal kommunikasjon i siste bok sammenliknet med bok nr. 1. Likevel, bra skrevet bok og jeg kommer til å følge med på denne forfatterens videre karriere. Gleder meg til neste bok!