I kveld sitter jeg og leser i Facebook-gruppen «Slankeoperasjon» hvor det er et medlem som tar opp dette med platå etter en vektoperasjon. Et typisk spørsmål å lese er eksempelvis dette som jeg fant bare to-tre poster over det jeg har som utgangspunkt for dette blogginnlegget: «Hei. Nå er det 3 mnd. siden min GBP og vekten viser -20 kg, men de to siste ukene har vekten stått helt stille. Har prøvd alt mulig, men ingenting hjelper. Hva gjør jeg nå?» Jeg tror jeg kan telle et tosifret antall ganger jeg har lest i grupper lignende spørsmål fra fortvilte medlemmer.
Det er en fortvilt situasjon, men den er helt vanlig og noe alle vektopererte som går mye ned i vekt vil oppleve. Det er kroppens måte å forsøke å holde på den gamle vekten. Det forklares på en litt innviklet måte i denne artikkelen fra Vekltklubb, men det du skal være oppmerksom på her, er at det står platået varer i 1-2 måneder. Jeg tror dette gjelder mer platå for vanlig slanking, men når det kommer til platå som vektopererte opplever, vil disse vare i alt fra 2-4 uker. Mitt platå slik jeg husker det tror jeg varte i to uker.
Om jeg skal forsøke å forklare hva som skjer i kroppen med egne ord slik jeg har forstått det og slik jeg fikk det forklart av en venninne som var GBP-operert da jeg opplevde mitt platå, bruker kroppen av sine egne fettreserver. Da står vekten stille. Når fettreservene er brukt opp, kan kroppen begynne å bruke av overskudde av fett igjen og vekten vil fortsette å gå ned. Det du skal gjøre når du opplever et platå, er å parkere vekten, men heller ta frem målebåndet. Sannsynligvis vil det vise resultater selv om tallene på vekten ikke endrer seg i positiv retning – kanskje t.o.m. i feil retning. Du kan lese en mer vitenskaplig forklaring på fenomenet platå i denne artikkelen, «Fortvil ikke når vekten står fast»,, men helt ærlig ble ikke jeg så mye klokere av den.
Målebåndet er for øvrig noe du bør bruke som måleredskap under hele vektnedgangen som et supplement til tallene på vekten – da vil du virkelig se resultatene i praksis. Jeg angrer svært på at jeg ikke gjorde det på meg selv da jeg gikk ned i vekt. Jeg var etter min egen mening svært stor rundt livmidjen med 115 cm i omkrets og da jeg hadde BMI på 17,4 hadde jeg sykelige 60 cm i omkrets. I dag har jeg en omkrets på 77 cm med en BMI på 22. Noe annet jeg angrer på, er at jeg sluttet å notere ned vektnedgangen etter vektoperasjonen for meg selv i mars 2014. Da var målet bare delvis oppnådd. Jeg hadde en BMI på 28. Enda skulle jeg gå ned til BMI på 17 og ligge der i to år før jeg gikk opp igjen og stabiliserte meg på en BMI rundt 21-22. Og hvorfor angir jeg BMI-tall i bloggen istedenfor antall kilo? Jeg fikk en tilbakemelding på at BMI var noe kun legene brukte. Det kan jeg forstå. Legene bruker det som et målingsverktøy for å avgjøre hvem som kvalifiserer til vektoperasjon og ikke, men den sier også noe om vekt i forhold til høyde gitt ut fra en standard. Kiloene hadde ikke sagt noenting om min overvekt dersom du ikke kjenner meg. BMI-en sier noe om min overvekt. Den sier noe om antall kilo i forhold til høyde. Kilo avhenger fullstendig av hvor høy jeg er. BMI tar hensyn til det. Jeg har regnet ut nøyaktig min BMI og ikke brukt en standardkalkulator, så tallene stemmer helt i forhold til meg og min høyde.
Men over til platået igjen: Jeg tok min gastric sleeve privat og gjennomgikk derfor ikke informasjonskursene på forhånd. Jeg vet ikke i detalj hva man gjennomgår der siden jeg selv tok operasjonen privat, men tror man får informasjon om platåer. Jeg vet ikke, men når jeg ser hvor mange som stiller spørsmål nettopp med dette med platå, stiller jeg meg jo spørsmålet: Har de ikke fulgt med på forkurset? Og hvorfor kan ikke private klinikker nevne dette med platå på et informasjonsmøte f.eks. på 3-månederskontrollen? Det at folk ikke følger med må de ta på egen kappe, men å ta opp platå som emne på et informasjonsmøte på 3-månederskontrollen ville spart mange som tok operasjon privat for mye bekymring og fortvilelse.
Og nå kommer jeg til det som gjorde at jeg valgte å skrive dette blogginnlegget. Jeg ønsket å dele et flott innlegg om hvilken holdning man bør ha til dette med platå: «Veldig viktig å forstå dette med platå. Det er HELT vanlig under hele prosessen fra dag 1 til det stopper opp. Noen har ikke platå, noen raser ned i vekt, noen går ned sakte men sikkert. Uansett viktig å ikke sammenligne seg med alle andre. Vektnedgangen er ikke noe som helst man kan påvirke selv, dette er det kroppen selv som bestemmer. At du opplever et platå er heller ikke noe du kan gjøre med. Det beste er å senke skuldrene og la kroppen gjøre jobben sin. Ikke stress…. Sammenlign det med en maraton og ikke en sprint. Tålmodighet er et stikkord under hele prosessen fra dag 1 til vektnedgang stopper opp etter 12 måneder pluss/minus.»
Husk på de ordene! Husk at når du opplever at vekten stopper opp, vil ikke det si at vektoperasjonen din er mislykket. Det er faktisk positivt for din egen kropp at den har platå. Det gjør at kropp og hode får tid til å omstille seg til at du er i ferd med å få en ny kropp. Og ikke bare hodet, men også huden. Faktisk, jo langsommere du går ned i vekt, jo bedre tid får huden din tid til å tilpasse seg kroppen din. Jo yngre du er, jo bedre tilpasningsevne har huden din. Og hvis du ikke røyker, har den enda bedre forutsetninger for å tilpasse seg vektnedgangen. Den første måneden gikk jeg ned 10 kg. Det var ganske mye, men etter hvert gikk det langsommere. Heldigvis. Det er også slik at jo flere kilo du skal ta av deg, jo raskere går du som regel ned i vekt i begynnelsen.
Det er også ofte slik at de som har tatt GBP går raskere ned i vekt enn de som har tatt gastric sleeve, men forskning har vist at dersom BMI-en ligger rundt 40 med gastric sleeve, vil den totale vektreduksjonen til slutt være noenlunde den samme enten man tar GBP eller sleeve. Jeg tenker at det er kanskje en grunn til at det er flere og flere som velger gastric sleeve fremfor GBP siden komplikasjonene er færre med tanke på tarmslyng og den typen komplikasjoner siden tarmene ikke røres.