Julen i Vest-Telemark 2018

Vår jul startet fredag 21. desember. Da satte vi oss på Haukeliekspressen og hoppet av i Vinje og var hos min samboers sine foreldre frem til lillejulaften. Vi var heldige. Det var kolonnekjøring over fjellet, men de åpnet for vanlig ferdsel et kvarter før vi kjørte over. Jeg hadde jo med både troikakonfekt, kransekake og julekake med rosiner og sukat i til svigermor. Julekaken ble svært gledelig og godt mottatt. Det var en rolig atmosfære hjemme hos de. Vi koste oss med lange frokoster, spilte litt spill, skravlet mye og spiste småkaker inntil kaffen. Svigermor kjørte oss til mine foreldre på lillejulaften. Det er halvannen times biltur, så det er jo overkommelig. Hjemme har vi risgrøt på kvelden om lillejulaften. Samboeren min var heldig og fikk mandelen. På julaften spiste jeg kalkunfilet med ris og bearnaisesaus. Jeg turte ikke prøve meg på ribbe, pølse og medisterkaker i frykt for å få dumping pga. alt fettet etter vektoperasjonen, men jeg skal være så ærlig å innrømme at i år savnet jeg den tradisjonelle julemiddagen selv om vi hadde spist julepølse og medisterkaker søndagen uken før.

Jeg fikk mye fint til jul – i år også. Jeg og samboeren min fikk til sammen hele 6 sengesett. Jeg fikk i tillegg nye gardiner til stuen min og matchende duker i litt mørk blå farge av min søster. Ellers fikk jeg tre gavekort, bluetooth-headset, pilatesball, parfyme og en overdel.

Jeg hadde ønsket meg en pilatesball til jul. Da jeg var på Røysumtunet i vår, fikk jeg noen øvelser av fysioterapeuten for hoftene og bekkenet som skulle gjøres på pilatesballen. Jeg har vært veldig bra i ryggen og hoftene denne julen. Jeg har nesten ikke hatt smerter, bortsett fra når jeg har ligget for mye i en uheldig stilling. Det har vært utrolig godt å få en pause fra smertene. Jeg nyter det så lenge det varer!

Jeg hadde jo bursdag 2. juledag. Når jeg stod opp, fyrte pappa løs med «Hurra for deg» med Olga Marie fra Solo-reklamen som gikk for en del år siden. Søsteren min sendte opptak av barna på 8 og 10 år som sang «Happy birthday to you» til meg. Etter en god frokost åpnet jeg gavene. Jeg fikk to gavekort, pensko, ispigger til krykkene, hårføner og tykke sokker. De tykke sokkene la jeg igjen i Vinje og de kommer til å gi de videre til en hjelpesending til Latvia. De hadde antiskli under seg og det kunne jeg tydeligvis ikke gå med. Jeg subber med føttene langs gulvet for å oppdage hindringer før jeg snubler i dem og med antiskli under sokkene gikk ikke det så bra. Jeg hadde dårlig samvittighet som la igjen en julegave, men når jeg vet at det er noen trengende i Latvia som får dem gjorde det det litt lettere. Min mor vertet oss opp etter alle kunstens regler denne dagen. På formiddagen fikk vi servert rullekake med bringebærsyltetøy – hun er ekspert på rullekake! Til middag ble det servert kalkunbryst og etterpå var det selve bursdagskaken som ble satt frem. Marsipankake. Det var riktignok kjøpt fra kakedisken, men den gjorde nytten og var svært god. Hele dagen var et eneste stort spisegilde.

Samboeren min og jeg ble kjørt tilbake til Vinje 3. juledag hvor vi var med i familiemiddag hvor det ble servert en nydelig reinsdyrsteik med tilbehør. Til kaffen hadde Besta på 94 år laget sin utrolig gode, men mektige, mokkakake som jeg fikk oppskrift på. Vi skravlet og noen satte seg til å spille litt spill. Besta har ganske fremskreden forkalkning på netthinnen som gjør at hun ser temmelig dårlig. Jeg synes det er så leit å se hvordan det nedsatte synet hemmer henne i det daglige når jeg vet hvor godt hun kan klare seg med de riktige grepene og hjelpemidlene, men jeg vet jo det er stor forskjell på å bli synshemmet etter å ha sett normalt i 90 år og ha vært svaksynt i 15 år og blind i 20 år (som meg). Besta har levd i 90 år med å bruke synet sitt og gjør store anstrengelser for fortsatt å kunne bruke den lille synsresten hun har. F.eks. når hun skal slå på radioen, bruker hun lommelykt for å få nok lys til å se knappene, men fortviler over gjenskinnet fra knappepanelet. Jeg har så lyst til å si: Bruk fingrene, Besta.

På fredag (28. desember) satte vi oss på bussen tilbake til Bergen. Da dro både lillesøsteren og storebroren med partner til sitt og da fant vi også ut at vi like gjerne kunne dra hjem. De fleste tar storrengjøringen før jul, men jeg er litt original og begynner etter jul. Jeg fikk jo disse flotte skålene og vannkaraffelen av venninnen min til jul. Jeg fikk lyst til å plassere dette i vitrineskapet mitt og lørdag 30. desember satte jeg i gang med bøtte og klut. Jeg fikk tatt alle kjøkkenskapene og vitrineskapet i løpet av tre-fire timer og laget et godt system.

Middag til min samboer og svigermor

I går kom samboeren min hjem igjen etter 6 dager på ferie hos sine foreldre. Med ham kom også svigermor. Veldig hyggelig. Jeg serverte grønnsakssuppe med pølsebiter. Jeg skulle ha litt hvit pepper oppi min suppebolle, men etter en stund leste jeg ferdig på punktlappen jeg hadde limet på glasset hvor det sto «hvitløkskrydder». Det lønner seg ikke å ta snarveier… Suppen smakte i grunnen mest hvitløk…

I dag har svigermor hjulpet samboeren min til å reparere hans klesskap og rydde i klesskapet. Det ble en del å kaste og en del til FreTex. Deretter hjalp hun meg med å merke 6-7 krydderglass med punktskrift og deretter få unna en del rot og unødvendige ting fra kjøkkenbordet. Plutselig ble kjøkkenbordet mye større å arbeide på. Godt å få litt hjelp til det. Dagen har gått fort. Det er tydelig at svigermor ikke er vant til hvordan det er å ha blinde i hus. Hun la støvsugeren midt på gulvet og plutselig var en benkeflate helt ryddet, men hvor var alt blitt av? Jeg fant plutselig ikke frem på mitt eget kjøkken. Det er greit nok for samboeren min som ser litt, men jeg må ha ting på faste plasser og det er jeg selv som må rydde på plass det jeg kjøper inn. Jeg glemmer lett hvor jeg setter ting, men har som regel et lite system. For all del – svigermor mente det godt på alle måter…

Jeg laget appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus til middag. Den ble godt mottatt. Jeg hadde laget «overraskelsesdessert» til de kom hjem som var en sjokolademousse. Denne laget jeg sammen med assistenten min. Det var passelig god flaks, for vi fant ut at det var nødvendig med to brødformer for å bruke opp alt – og det hadde ikke jeg oppdaget selv før det evt. hadde gått over sine bredder og det ville blitt et stort gris. Jeg synes at sjokolademoussen var litt mørk (halvparten lys og halvparten mørk kokesjokolade), og i dag laget jeg meg derfor gelé med Funlightsaft Sitron & Lime.

Her vil jeg dele oppskriften med appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus med dere. Oppskriften fant jeg i boken «Mat i leirgryte» av Cecilia Lundin, men jeg har tilpasset appelsinkyllingen og sausen litt i løpet av årene jeg har laget den.

Appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus

Til 4 porsjoner (2,5 liters gryte)

Appelsinkylling:

  • 4 kyllingfileter
  • 2 appelsiner
  • 2-3 dl appelsinsaft (ev. fersk appelsinjuice)
  • sitronpepper
  • hvitløkskrydder
  • ev. litt hvit pepper

Appelsinsaus:

  • 5 dl ferskpresset appelsinjuice
  • skall av 1 appelsin
  • 1 putt matfløte

Appelsinkylling:
Tin kyllingen hvis den er dypfryst. Legg gryten i vann i 10-15 minutter.

Gni kyllingen med sitronpepper og hvitløkspepper. Børst appelsinene godt i varmt vann. Skjær dem i båter.

Legg kyllingen i gryten sammen med av appelsinbåtene. Hell over appelsinsaft.

Legg på lokket og sett gryten på rist på nederste rille i stekeovnen, som stilles på 225 gr. La gryten stå i ca. 1 time. Ta av lokket og la gryten steke i ytterligere 15 minutter eller til kyllingne har fått fin farge.

Ta kyllingen opp av gryten og skjær den i biter. Sil skyen. Server kyllingen med ris og appelsinsaus.

Appelsinsaus:
Ha appelsinjuice og appelsinskall i en gryte og kok til halv mengde. Ha i matfløten og kok til den får en passelig tykk konsistens.

Det er viktig at du ikke fristes til å bruke appelsinsaften som har vært i leirgryten sammen med kyllingen. Den har en litt bitter smak pga. det hvite fra appelsinbåtene.