Å gi en positiv oppmerksomhet til vårt lokale Boots Apotek

Jeg skulle gjerne ha skrevet mer på bloggen enn hva jeg klarer å få til for tiden. Det skyldes flere forhold, som jeg ikke tenker å gå nærmere inn på her, men noe av årsaken fører til at jeg har måttet besøke apoteket nokså hyppig for å bl.a. hente ut smertestillende medisiner i påvente av forhåpentligvis en operasjon om alt ligger til rette for det i en av de førstkommende månedene. Enten har det vært jeg sammen med en av mine to uerstattelige assistenter eller at min snille samboer har tatt ærender ned til senteret, enten ens ærende for å ta ut medisiner for meg (med fullmakt selvsagt) eller at han har kombinert det med en tur innom Coop eller Baker Brun for en kopp kaffe og noe attåt – eller gjerne også begge deler. Jeg kan ikke si nok hvor takknemlig jeg er, og samtidig få understreket at den hjelpen tar jeg absolutt ikke som en selvfølge i forholdet. Jeg viser min takknemlighet tilbake på andre måter i hverdagen som jeg vet han setter pris på. Det mest giftigste i et forhold er når man begynner å ta den andre som en selvfølge.

Men for å hanke meg inn til temaet igjen, så var det min samboers flotte idé å gi vårt faste lokale apotek en liten positiv oppmerksomhet, som er de så absolutt vel unt, for vi begge opplever en utrolig god service i møte med de både over telefon og i det fysiske lokalet. Det er noe man i dag hvor samfunnet i større og større grad skal effektiviseres, ikke skal ta som en selvfølge, og derfor valgte vi å gi de en liten oppmerksomhet i form av blomster. Jeg var litt usikker hvordan det var med blomster på et apotek, for på sykehus bes man jo om å ikke ta med blomster av hensyn til allergi. Denne oppmerksomheten var tiltenkt de ansatte og til deres pauserom. For sikkerhets skyld forhørte jeg meg med et annet apotek i samme kjede og det var ingen restriksjoner på det – bare ikke oppmerksomheten oversteg 300-400 kr. Det har nok å gjøre med hvor store gaver man som ansatt har lov til å ta imot fra sine kunder.

Fredag i forrige uke, den 17. desember 2021, fikk jeg den ene assistenten min til å gå innom apoteket med blomsterhilsen. I tillegg til blomsten, ba jeg om at det ble lagt ved et kort hvor det sto følgende: «Vi vil få takke for utrolig god service hver eneste gang vi enten ringer eller er innom dette apoteket. Tusen takk for hjelpen» og vi skrev fornavnene våre.

Jeg ringte de nå på mandag som var, for å høre om de hadde medisinene jeg skulle ha inne på lager, og da ble jeg møtt med en tydeligere gjenkjennelse enn tidligere og farmasøyten sa at de takket svært mye for blomstene. «Jeg ble nesten litt rørt» sa hun, og jeg svarte at de måtte ta ordene til seg med god grunn. Vi er svært fornøyde. Samboeren min, som da dro innom apoteket ens ærende, ble møtt med gjenkjennelse og medisinene var grundig pakket, først i en papirpose og deretter vanlig pose.

En ting er at vi blir gjenkjent, både når jeg og min samboer kommer i lokalet, og de kjenner meg igjen når jeg ringer. Noe annet er at de nå tilpasser seg mitt medisinforbruk, slik at de sørger for å ha inne de medisinene de vet at jeg fornyer jevnlig. Det er særlig en medisin som hun sist sa at «det er bare du som bruker den», men likevel sørger de for å ha inne fordi de vet når jeg kommer til å hente ut ny. De lager også klar medisinene på forhånd, slik at når samboeren min kommer, er det nok for de at han oppgir navnet mitt og ev. fødselsdato og sitt eget navn. legitimasjon trenger han ikke lenger å vise frem – det er kun unntaksvis.

Og en annen ting som er supert med Boots-kjeden generelt, og som kom for nesten ett års tid ved vårt apotek og jeg tror det gjelder flere og flere apotek i Boots-kjeden tror jeg, er at de har talende annonsering av hvilket nummer som vises på displayet i taket. Nå gjenstår det bare å få tale på maskinen som trykker ut kølappen også…