Jeg hører nå på en podcast som tar for seg psykiske lidelser som påvirker fysisk helse negativt – fra Psykopoden(Apple-lenke). Det sies, og her har de mest fokus på mennesker som står på antipsykotiske medisiner, at generelt har denne gruppen psykiatriske pasienter 15-20 år kortere levetid – en snakker dermed om en gjennomsnittlig levetid på 60-65 år. Årsaker som i hovedsak nevnes, er:
- Røyking: En ser at minst halvparten av pasientene røyker og en finner også da naturlig nok en høyere andel pasienter med Kols og med lungekreft.
- Generelt dårligere kosthold: Et tegn på bl.a. negativt symptom (dvs. fravær av noe) ved schizofreni (tiltaksløshet) der en ikke finner motivasjon og energi til å skaffe seg selv næringsrik kost. Økonomi spiller også inn. Det ble ikke sagt i podcasten, men jeg tenker at det også har mye å si at mange er enslige og selv har jeg erfart at det er vesentlig lettere å gjøre kostholdet lettere når jeg bare har meg selv å lage til. De sa også at en ser også nå på at det kan se ut som at pasientgruppen generelt ser ut til «å tiltrekkes» (ord som ble brukt) av mer sukkerholdig og kaloririk mat. Det jeg er spent på i en slik studie, er om de der skiller mellom psykosepasienter som er medisinert og ikke. Det vet jeg at kan være av stor betydning.
- Lite fysisk aktivitet: Igjen er det et negativt symptom. Mange opplever det er vanskelig å motivere seg og en del ser kanskje ikke et stort behov for dette. Det ble påpekt sosioøkonomiske årsaker som dårlig økonomi siden svært mange er avhengig av offentlige økonomiske ytelser for å klare seg i det daglige. De påpekte også at medisiner som mange psykosepasienter går på (antipsykotika) gir i mange tilfeller hindre motivasjon særlig fordi de kan være en del sløvende eller nedsløvende (bivirkning). Jeg tenker at dette også kan ha sammenheng med utdanningsnivået på gruppen samt at man har færre å være sammen med (f.eks. trene/jogge med eller bare noen på sidelinjen som motiverer).
- Medisinering av antipsykotisk og stemningsstabiliserende medisin: En har sett at noen av disse medisinene, noen i større grad enn andre, bidrar til større vektøkning. Det ble fokusert på alle de fysiske helseskadene det kan føre med seg, som hjerte og karlidelser og høyt kolesterol som høy risiko for overdødelighet. Det de også har sett på en studie fra Norge og Sverige, er at overdødeligheten for pasienter som ikke er medisinert og som står på høye doser antipsykotisk medisin, er like stor mens for pasienter som har blitt medisinert med en middels dose med medisin, lever lengre. Så med andre ord, den gylne middelvei er kanskje en fin regel å forholde seg til innen denne type medisinering også, som med så svært mye annet her i livet…
Det jeg imidlertid savnet i denne podcasten, var at de tok med noe om hvilken psykisk belastning det er å f.eks. streve med overvekt, men det vet jeg at det er et lite fokus på generelt når en opplever dette som bivirkning av en medisin enten det gjelder for somatiske eller psykiatriske helseplager. Jeg tenker at når en ser det er 3.000 personer årlig som vil la seg operere mot overvekt i Norge i dag, samt et udokumentert tall private operasjoner, og BMI-tallet er nå helt nede mot 30, gir det et tydelig tegn om at det ikke bare er det fysiske som spiller inn. Depresjon, angst, selvbilde og selvfølelse samt omgivelsenes tilbakemeldinger og reaksjoner på overvekten skal absolutt ikke sees bort ifra og undervurderes. I podcasten var de også litt inne på at fysisk aktivitet kunne være med å påvirke den psykiske helsen i både den ene og andre retningen, og det samme med kosthold, og avslutningsvis snakket de om et tiltak jeg forsto var i ferd med å bli rullet ut i Norge, men at det foreløpig lå litt i startgropen – enda.