Julebrusen som var øl

Jeg sto langs en hylle og ventet med handlevognen mens samboeren min var på jakt etter noen varer i en dagligvarebutikk. Det tok litt tid for vi skulle ha ganske mye. Jeg kjente at det sto noen glassflasker der og tenkte at det sikkert var julebrus, og når samboeren min – som er interessert i å få smake på flest mulig julebrus – kom bak meg, sa jeg «se her, her er julebrusen din». Da svarer en mann, som ikke var samboeren min, at «det er øl». Gjett om jeg ble flau. Jeg latet som ingenting i forfjamselsen, noe som sikkert ikke gjorde saken bedre! Hva mannen måtte tenke om meg kan jeg bare spekulere i, men jeg hadde ikke stokken fremme som viste at jeg var blind. Nå kan jeg ikke annet enn å smile av det – hva måtte mannen tenke om den personen jeg ev. snakket til med utsagnet «her er julebrusen din»? Å drikke så mye øl til jul at det kan kalles julebrus…

Et spørsmålstegn ved lavkarbodietten

Jeg sitter i dag og rydder litt i nøkkelordene på bloggen min. Jeg sorterer innleggene under litt færre nøkkelord. Da kom jeg over nøkkelordet «Lavkarbo» og ble sittende å lese innleggene. Lavkarbo fungerte for meg. I løpet av 12 uker hadde jeg gått ned 10 kg, men jeg var og er ikke disiplinert nok til å holde på lavkarbodietten, og har gått opp halvparten av de kiloene jeg tok av. Og i det siste har jeg tenkt litt nytt rundt dietten og snakket litt med andre, som min svigermor og min svigerinne. Jeg tror ikke lavkarbo er en sunn diett i lengden. Når man går over på «vanlig» mat med høyt karbohydraatinnhold, vil de aller fleste gå opp i vekt igjen. Dessuten, det kan umulig være sundt å tilføre kroppen så mye fett. Man har få langtidsstudier om skadeeffekten av Lavkarbodietten, men det ser ut til at det ikke er så sunt for hjertet som lavkarbotilhengerne skal ha det til.

Jeg har slått helt om og tror nå heller på en varig livsstilsendring gjennom Grete Roedes opplegg hvor man fokuserer på å spise vanlig sunn mat, spise mindre men oftere for å få opp forbrenningen samt trening.

En førerkatt og en øyeprotese

I natt har jeg hatt mange rare drømmer, som at jeg var på førerhundskolen og skulle få meg en førerkatt. Kanskje jeg ble inspirert av den katten som ble brukt til å smugle inn utstyr som skulle hjelpe fanger til å rømme i Brasil? Jeg drømte også at min mor mente jeg måtte gå med solbriller fordi øynene mine så så stygge ut. Mitt høyre øye er helt grått fordi det ikke har vært i bruk på 30 år. Det er rett og slett forkalkning. En gang utbrøt en psykotisk kvinne til meg: «Slutt å stirr på meg med de jævla ekle torskeøynene dine!» Hun uttrykte bare usensorert hva hun tenkte og jeg ble ikke såret. Faktisk kan det komme til nytte at øynene mine ikke ser normale ut, for da er det åpenbart for omgivelsene at jeg har problemer med synet. Men, ja, stygt hadde det ikke behøvd å være… Da jeg var te år spurte en lege ved Rikshospitalet mine foreldre om han kunne få fjerne ut dette øyet mitt som en del av et forskningsprosjekt, uten at det ville hjelpe meg noe større, men dette sa mine foreldre nei til. Etter dette ønsket ikke legen, en professor, å ha noe med mine foreldre å gjøre og ikke engang hilse på dem når de møttes i sykehuskorridorene når de var inne til kontroll fire ganger i året med meg.

Jeg måtte fjerne mitt venstre øye, det andre øyet, i 2004 pga. Smerter fordi det hadde null i trykk etter gjentatte operasjoner for å redusere trykket (jeg hadde grønn stær med ustabilt trykk). Nå har jeg en skallprotese på mitt venstre øye. Det er vil si at de har laget et kunstig øyeeple av silikon og korall og sydd på slimhinner, muskler og sener og jeg legger et «skall» oppå der som er av plast og som er håndmalt av en amerikaner. Det ser svært ekte ut siden jeg kan bevege det fordi musklene er sydd over det kunstige øyeeplet. En gang ambulansepersonell lyste meg inn i øyet når jeg lå bevisstløs etter et epilepsianfall, skal han nærmest ha rygget tilbake når han ikke fikk noen respons på pupillen, inntil en av mine medkollegaer kom på at jeg muligens hadde en øyeprotese.