Det å ha lov til å kose seg som vektoperert uten dårlig samvittighet

Vi har valgt å ta vektoperasjon som et grep for vår egen helses skyld. Vektoperasjonen er et godt verktøy som hjelper oss godt på vei for å nå målet om vektreduksjon, men å gjøre de riktige valgene om livsstilsendring er det vi selv som må stå for. Det er valg om fysisk aktivitet, styrketrening, antall måltider, valg av type mat og det å velge bort usunne alternativer. Det er valg vi står overfor hver eneste dag og den kampen er ikke lett.

Noen har kanskje hatt leie uvaner før operasjonen som f.eks. å drikke mye brus (og kanskje til og med sukkerholdig), småspise sjokolade, chips og snacks ikke bare om lørdagene, men ellers i uken også. Vi blir ikke operert i hodet. Mange vektopererte sier at de aldri bør smake hverken på brus, sjokolade eller chips etter operasjonen rett og slett for ikke å la seg selv bli fristet. Andre tenker at det ikke er så farlig om de spiser litt godteri om lørdagen, for det er så lite de får i seg likevel at de begrensede mengdene ikke utgjør noen stor fare for vekten. Andre igjen velger å gå for sukkerfrie alternativer i godterihyllene enten det er av hjemmelaget godteri eller fra butikkhyllene.

Jeg skulle virkelig ønske jeg var flinkere til det selv, og kanskje det skal bli mitt «sommerforsett 2019», å ta mer riktige valg når jeg får lyst på noe godt om kvelden. Jeg har gjennomgått noen gamle innlegg i Facebook-grupper og hentet frem tips og ideer fra medlemmer og laget denne listen over hva man kan lage av sunt kveldskos til seg selv. Tipsene er hentet fra gruppen «Mat for slankeopererte»:

  • hjemmelaget sukkerfritt gelégodteri
  • nice cream med ev. sjokoladesaus
  • cottage cheese med litt Fun Lightsaft i
  • smoothies
  • proteinpudding (gjerne hjemmelaget)
  • byggrynslunsj fra Fjordland
  • chiapudding
  • proteinbar kuttet opp i småbiter (gjerne hjemmelaget)
  • bær med vaniljekesam
  • frukt med smeltet mørk sjokolade
  • oppdelt frukt (gjerne med vaniljekesam)
  • fruktsalat
  • grønnsaker og dipp
  • snack gulrot og chunky salsa
  • tørket banan, gulrot, squash osv.
  • noen biter mørk sjokolade
  • nøtter
  • hjemmelaget chips av grønnkål
  • hjemmelaget chips av eple
  • hjemmelaget chips av ost
  • Ritz-kjeks med ost
  • grove vafler
  • Option belgisk kakao (som inneholder minre sukker) med litt krem for å dekke søtsug

To blogger hvor jeg har funnet mye godt som ikke påvirker vekten, men hvor man kan kose seg en god del, er bloggene Linda Stuhaugs blogg – «Det skal være en opptur med sunn mat» og Benedikte Knudsens matblogg med fokus på bl.a. lavkarbo og diabetikervennlig kosthold.

Jeg er opptatt av at selv om man er vektoperert, skal man kunne kose seg med et kakestykke, en hvetebolle, en dessert e.l. med god samvittighet uten å få hverken stygge blikk eller kommentarer fra de som vet at man er vektoperert. «Du som er vektoperert burde egentlig ikke…» – og hvordan kan du som ikke-vektoperert påberope deg en mer rett til å kose deg med søtsaker enn meg? Jeg har faktisk gjort grep for å endre på min egen helsesituasjon. Jeg har tatt konsekvensene av at jeg var overvektig. Jeg valgte å gjøre noe med det og det et drastisk tiltak som endret hele livet mitt livet ut. Jeg kan ikke lenger spise så store porsjoner som før. Jeg blir ofte dårlig av sukkerholdig, feit og i blant melkeholdig mat og dette får meg til å tenke meg om en og to ganger før jeg putter i meg det jeg gjør, men når jeg gjør det forventer jeg at jeg passer mine saker og andre får passe sine saker. Og man har dette med å feie for egen dør…

Nå finnes det Freia sukkerfri gelé i både smakene sitron og bringebær. Jeg har smakt sitron og jeg smakte faktisk ikke forskjell på smaken på den sukkerfrie og den med sukker.Hvis du nå fikk utrolig lyst på en dessert, kan jeg anbefale deg en sukkerfri sjokolademousse av mørk sjokolade – den tror jeg at jeg skal forsøke å lage. Og da kan du nyte den med den beste samvittighet uten tanke på bemerkninger fra ikke-opererte.

Sukkerfri sjokolademousse

(Oppskriften er hentet fra Benedikte Knutsens blogg som jeg nevnte på tidligere i innlegget.)

Gir 4 porsjoner:

  • 100 g 70% sjokolade ( eller høyere )
  • 3 ss kokosolje
  • 4 ss fløte
  • 3 egg
  • 1/2 dl tagatesse
  • 1/2 ts salt

Smelt sjokoladen på svak varme i en kjele sammen med kokosoljen og fløten. Skill eggene og visp eggedosis av eggeplommer og tagatese i en bolle. Bland inn den smeltede sjokoladen inn i eggedosisen. Visp eggehvitene stive sammen med saltet i en annen bolle. Bland eggehvitene forsiktig inn i sjokoladeblandingen.

Nyt desserten i hyggelig selskap eller alene fremfor TV-en!

Tanker etter middagsbesøket av min vektopererte venninne

I dag hadde jeg en hyggelig middagsgjest på besøk, nemlig min venninne som for to måneder siden fikk gjennomført gastric sleeve-operasjon. Jeg serverte en kyllingform med paprika og ananas med en saus laget av en halv ananas og crème fraîche toppet med ost, noe som falt godt i smak hos begge to. Vi hadde hyggelig og fortrolig venninneprat. Hun er en venninne jeg kan snakke med om det aller meste og som aksepterer meg for den jeg er – og det håper jeg hun føler er gjensidig. Hun hadde med en gave til meg som hun hadde laget selv. En pose til å varme i mikrobølgeovnen fylt med ris. Jeg ble utrolig glad for den og den blir nok brukt her i heimen, for jeg fryser lett!

Jeg kan kjenne igjen usikkerheten hun beskriver og som jeg tror ale vektopererte føler på i begynnelsen: Spiser jeg for mye? Spiser jeg feil mat? Hva om jeg ikke går ned nok? Hva om jeg ikke går ned fort nok? Og så kommer alle rundt en, familie, venner og bekjendte, som skal mene og synse hva som er riktige valg for en selv når man har tatt en vektoperasjon. Hvorfor skal ikke man som vektoperert få lov til å unne seg en iskaffe på en bensinstasjon når alternativet er mineralvann som man ikke er glad i? Det er i så fall ikke den iskaffen som gjør at man ikke går ned det ønskelige i vekt. Det må i så fall være gjentatte feil over tid som utvikler seg til å bli leie uvaner. Jeg tenker at det er lov til å kose seg – også når man er vektoperert om man ønsker det, uten at man skal få negative bemerkninger fra andre. Som det godt kjente ordtaket sier: «Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår du legger på deg av, men det du spiser mellom nyttår og jul». Jeg synes min venninne har all grunn til å være mer enn fornøyd nok med seg selv med de resultatene hun kan se etter vektoperasjonen. Fra hun begynte på lavkaloridietten før operasjonen har hun gått ned ca. 15 kg, dvs. i snitt 5 kg i måneden. Noen vil synes dette er lite, men det er tross alt ingen konkurranse man har meldt seg på for å være best i klassen. Jeg mener det bare er positivt at det tar tid med vektnedgangen. Jo lengre tid kroppen bruker på vektnedgangen, jo bedre tid får huden på seg til å tilpasse seg og resultatet blir bedre. Hodet får også bedre tid på å følge med i vektnedgangen. Enda en grunn til hvorfor man bør velge sleeve og ikke GBP? Vektnedgangen skjer ofte raskere med en GBP-operasjon, men det kan se ut til etter hvert som flere og flere pasienter opereres med sleeve at det totale vekttapet til sist er det samme. Om sluttresultatet på lang sikt, dvs. 10 år rem i tid, er det samme er det for tidlig å si noe om enda.

Min venninne fortalte om en bekjent som tok en sleeve-operasjon for 5 år siden. Damen angret i dag fordi hun ikke lenger kunne «kose seg med mat». Slik oppfattet jeg min venninne da vi chattet sammen i går kveld. Dette tenkte jeg en hel del på i formiddag. Jeg tenkte at selv har det aldri slåttt meg at jeg ikke lenger kan kose meg med mat. Jeg tenker at selv om jeg nå er vektoperert og har vært det i snart 6 år, koser jeg meg. Det er ikke mengden mat som avgjør om jeg koser meg med en middag eller lunsj. Det er det å tilberede maten, det er stemningen, det sosiale, hyggen rundt et måltid. Ja, selvsagt også smakene, men jeg skal være så ærlig å si at de har kommet litt i bakhånd. Likevel, jeg gleder meg til et godt måltid og kjenne smaken bre seg i munnen. Mange vektopererte sier at de ikke lenger ser frem til et restaurantbesøk og noen går så langt at de til og med unngår det. Jeg blir trist på deres vegne når jeg hører om dette. Selv blir jeg gjerne med ut på restaurantbesøk, men jeg bestiller gjerne en forrett/smårett eller ber om barnemeny. Jeg foretrekker faktisk supper, for de klarer jeg gjerne å drøye ut i tid med å spise opp saktere enn andre retter slik at jeg også kan være litt sosial under store deler av måltidet mens de andre spiser sin mat og ofte kan jeg få plass til en kule is til dessert. Jeg nevner å tilberede maten og det har faktisk de siste 4-5 årene blitt mer og mer viktig for meg. Jeg liker meg utrolig godt på kjøkkenet og det er en av mine hovedinteresser som jeg trives utrolig godt med. Jeg gleder andre med å lage mat og bake og jeg får gjøre noe jeg liker godt selv – dobbelt glede!

Da min venninne kom på besøk i dag, snakket vi littt mer om denne bekjente og det viste seg at hun angret på sin sleeve-operasjon fordi hun, som hun uttalte det, ikke lenger kunne «frotse i mat». Jeg tenker at da har man misforstått hele konseptet med denne typen operasjon og kanskje var ikke damen helt klar over hva hun gikk til da hun sa ja til å la seg operere? Man tar den nettopp for at man skal miste den muligheten for å gi seg selv en sjanse til å lykkes med å gå ned i vekt. Vektoperasjonen er et verktøy som skal hjelpe deg med å gå ned i vekt og bli der nettopp ved å forhindre deg i å frotse i mat og overspise. Kanskje har nettopp årsaken til at damen var blitt overvektig bunnet i at hun hadde en trang til å frotse for f.eks. å døyve over tanker eller følelser. Jeg vet ikke, men jeg vet at mat kan ha flere funksjoner og det er ikke bare anorektisk tynne sjeletter som kan påberope seg å ha en spiseforstyrrelse. Også en del overvektige mennesker har en spiseforstyrrelse i en eller annen grad, men det er mindre snakket om og mer tabubelagt. Dessverre blir man ikke operert i hodet og jeg tror mange vektopererte hadde hatt godt av terapi. I grupper på Facebook kan jeg i hvert fall lese om uheldige mønstre og holdninger om enkelte. Det er også et eget begrep ute og går som kalles «tjukketrollet» der man ser seg selv som tykk når man egentlig ikke er det eller som en så dekkende sa det: «Før var jeg tykk. Nå føler jeg meg tykk.»

Positive forandringer i livet etter en vektoperasjon

Når man hører om vektoperasjoner får man ofte høre om negative konsekvenser og risikoer, men man glemmer kanskje å tenke over hvilken risiko det faktisk er å fortsette å leve et liv som kraftig overvektig, dvs. en BMI på rundt 40 eller mer. Det har alvorlige følger på lengre sikt og i verste fall er det dødelig. Da må man veie operasjon opp mot de fordeler og ulemper det følger med seg. Når man velger å spørre i f.eks. sosiale medier på diskusjonsforum eller grupper på Facebook om andres erfaringer med vektoperasjoner, bør man ha i minnet at de som fremdeles er i gruppene kan kanskje være de som fremdeles har utfordringer etter sin vektoperasjon mens de som ikke strever med senvirkninger og har fått problemer etter en operasjon, velger å fokusere på andre områder i livet. Vi mennesker er ofte slik at det som går bra i livet tar vi gjerne som en selvfølge og tenker ikke mer over det.

Jeg synes faktisk at de 3.000 som velger å vektoperere seg ved offentlige sykehus i Norge hvert år er modige mennesker, og ikke bare modige, de er også ansvarsbevisste. De tar et voksent ansvar for sitt eget liv og sin egen helse og dermed sin egen fremtid for seg selv og sin egen familie som de er en del av. Man vet at man risikerer faktisk liv og helse ved en slik operasjon, for det informeres man åpent og ærlig om og det finnes hundrevis av artikler på nettet om både de det har gått bra for og de det ikke har gått bra for, men man er villig til å ta den risikoen for ens egen fremtids skyld. Og fremtiden er tross alt det viktigste vi har her i livet. Det er den vi har mulighet til å forme. Livet handler ikke bare om oss selv. Vi er en del av en familie, et sosialt fellesskap, vi har noen rundt oss som vi er glade i og andre er glade i oss og vi er viktig for andre mennesker selv om vi kanskje ikke vet det selv. Da må vi ta best mulig vare på livet vårt, først og fremst for vår egen del, men også for alle vi har rundt oss.

For meg har jo vektoperasjon hatt noen negative konsekvenser i form av min utvikling av min beinskjørhet, men likevel angrer jeg ikke fordi alt det positive veier opp for denne ene negative konsekvensen. Det er jo også noen andre mindre alvorlige konsekvenser som følger med en vektoperasjon, men de lærer man seg å leve med akkurat som man lærer seg å leve med epilepsi, diabetes, synshemning eller andre sykdommer. Det blir bare til at man tar hensyn til det. Den markante vektnedgangen jeg opplevde, fra BMI på 38,5 til i dag 21,5, har betydd så mye både for selvfølelse, selvtillit, det å tørre å hevde seg som menneske og kvinne, være i fysisk aktivitet, mestre hverdagens aktiviteter, oppleve sosial inkludering med andre og rett og slett føle seg vel i sitt eget liv og tives med seg selv.

Jeg er med i en Facebook-gruppe for vektopererte hvor det ble stilt følgende spørsmål: «Hva er den største forandringen i livet etter operasjonen? Noen som vil dele noe? Da tenker jeg ikke på vektnedgangen, men andre ting.» Det kom utrolig mange positive og flotte svar som jeg har valgt å dele her på bloggen, for det er faktisk viktig å dele det positive med en vektoperasjon også. Dessverre er vi mennesker flinke til å trekke med oss og trekke frem det negative. Dette her blir derfor en liste med alt det 24 kvinner valgte å dele av positive forandringer i livene sine etter å ha gjennomgått en vektoperasjon og opplevd vektnedgang.

  • Jeg føler meg mye lettere og fin i kroppen.
  • Jeg kan gå lengre uten å bli anpusten.
  • Jeg blir ikke så kjesken på alt mulig.
  • Det er lettere å klippe tåneglene.
  • Operasjonen hjelper meg til å spise lite og ofte.
  • Føler meg kjempefin og handler kjoler over en lav sko!
  • At ikke alt fokus er på vekt og hva man skal ha på seg.
  • Kunne få flere barn uten problemer.
  • Jeg synes det er godt og gøy å bruke kroppen.
  • Jeg tåler ikke all mat, men det er bare bonus siden det er mat jeg ikke bør spise.
  • Fått bedre selvfølelse, selvsikkerhet og ekteskapet har blitt bedre ettersom jeg tør å være litt mer frempå – jeg blomstrer!.
  • Turer og trening er noe jeg elsker og ikke noe jeg unngår.
  • Jeg kan våkne om morgenen og ikke lenger ha smerter i hofter og rygg, og i tillegg kjenne at alt er lettere.
  • Jeg kan stå på ski uten å ha vondt.
  • Jeg har kunnet kaste astmamedisinene mine!
  • Jeg føler meg mer våken og mer til stede i eget liv.
  • Lettere å knytte skoene mine.
  • Når jeg kommer inn i en klesbutikk spør de ansatte nå om jeg vil ha hjelp mens tidligere ble jeg oversett.
  • Jeg sover mye bedre og føler meg mer uthvilt.
  • Kan gå opp trapper uten å tro at man skal dø når man har kommet halvveis.
  • Får ikke gnagesår på innsiden av lårene fordi de gnisser mot hverandre.
  • Ingen hovne bein om kvelden.
  • Jeg tåler at godteriskålen står fremfor meg uten at jeg må spise av den.
  • Jeg har klart å slutte å drikke Pepsi Max.
  • Utsiden stemmer med innsiden.
  • Kan kjøpe klær på salg.
  • Jeg kan spise ute blant folk uten at folk stirrer.
  • Trives mye bedre med meg selv i en smal kropp.
  • Jeg kan gå i høye hæler uten å føle at ryggen deles i to.
  • Jeg får plass i en bil uten å føle at jeg må presse meg inn.
  • Jeg får fint plass i kun ett bussete.
  • Jeg slipper å tenke på at jeg overspiser – nå stopper det seg selv.
  • Før var jeg veldig synlig, men usynlig som kvinne.
  • Å bli behandlet som et menneske av andre. Folk holdt ikke opp døren engang eller snakket ikke til meg i en kø.
  • Før var jeg tjukk. Nå føler jeg meg tjukk.
  • Fra å ligge på sofaen til å løpe i skogen og gå over alt – hele tiden. Livet er bokstavelig talt lettere.

Og den beste kommentaren velger jeg å utheve her:

Jeg har fått livet i gave på nytt.

Ha en god 8. mai!

Når du er på moset kost…

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om mat i perioden hvor man skal ha moset kost etter at man har tatt enten gastric sleeve eller gastric bypass. På mange sykehus varer denne perioden i to uker og på enkelte sykehus i tre uker. Jeg synes det kan se ut til at de sykehusene som opererer med én uke flytende kost har tre uker moset kost og de som har to uker flytende kost har i de aller fleste tilfellene også to uker moset kost. I den første perioden med flytende kost skal alt kunne spises gjennom et sugerør,mens det i den mosede perioden skal moses med en stavmikser. Jeg tenker at mat som er most med en stavmikser lett ser temmelig uappetittelig ut og derfor kan det være godt nok at den er most med gaffel kombinert med at du tygger den godt. Som vektoperert skal du tross alt bruke god tid på å spise og da har du også god tid på å tygge maten godt – bruke den «stavmikseren» vi alle er utstyrt med fra naturens side. Husk også at du fortsatt kan spise det du kunne spise på flytende, men nå i litt tykkere konsistens, som tykkere smoothier. Og når jeg er inne på smoothier må jeg få lov til å rette på meg selv. Jeg skrev i forrige innlegg ang. flytende kost at man ikke kan ha bringebær i smoothien pga. steinene. Jeg har lest meg frem til at det samme faktisk også gjelder jordbær – det er jo også mange ørsmå steiner i jordbær om man virkelig skal være streng med seg selv. Om jeg hadde vært vektoperert i dag, ville jeg nok ha tatt en telefon til sykehuset mitt og spurt ang. jordbær fordi det er så mange svar og meninger å lese i sosiale medier.

Hvis du skulle bli i tvil om hva du skal gjøre, f.eks. etter å ha lest dette innlegget, på andre blogger eller i sosiale medier, anbefaler jeg deg å ringe til ditt sykehus og følge det de sier uavhengig av hva du måtte ha lest eller hørt av andre. Om det skulle oppstå komplikasjoner, har i hvert fall du ditt på det tørre ved å ha fulgt retningslinjene du har fått beskjed om. Husk at dette bare er to uker av hele livet ditt – det er bare en liten promille sett i den store sammenhengen.

Synes du det er vanskelig å komme på ideer til hva du kan spise? Tenker du at det er kun kjøttkaker, fiskeboller og eggerører som er mulig? Her har jeg forsøkt å lage en liste med noen forslag til deg:

  • karbonade
  • omelett/eggerøre
  • eggehakk
  • most avokado, rømme, skinke og pepper
  • cottage cheese
  • ferske reker
  • kjøttkaker
  • fiskekaker
  • fiskepudding
  • fiskeboller
  • fiskegrateng
  • medisterkaker
  • kjøttsuppe med kjøttfarse
  • chili con carne
  • potetmos (f.eks. variere med søtpotetmos eller sitronpotetmos) som tilsettes proteinpulver
  • kålrabistappe
  • pølse og potetmos
  • lapskaus som kokes godt
  • dampet laks i fiskesuppe hvor grønnsakene er godt kokt
  • biff (steke og deretter koke kjøttet veldig godt da det blir veldig mørt og mykt)
  • kyllingkjøttdeig (vær forsiktig med sterkt krydder før du kjenner din egen reaksjon)
  • kokte grønnsaker (f.eks. gulrøtter, blomkål, brokkoli) og mose det sammen med litt buljongvann
  • gryterett med kjøttdeig og grønnsaker
  • kyllingboller
  • lasagne
  • pureer (f.eks. blomkålpuré)
  • proteinpudding
  • semulegrynsgrøt eller fløyelsgrøt med Styrk og proteinpulver
  • havregrøt med havremel
  • 6 og 8 måneders babymat med salt og pepper

Jeg vil komme med én bemerkning her: Personlig ville jeg være litt forsiktig med medisterkaker. Grunnen til det er at de inneholder mye fett og jeg får lett en dumpingreaksjon av feit mat, men selv om jeg får det, er det ikke sikkert at andre får det. Her må man prøve seg frem, først med små mengder og deretter litt større porsjoner om man ser det går fint. Velg fiskekaker eller fiskepudding istedenfor fiskepinner. Fiskepinner er fritert i mye usunt fett.

Potetmos inneholder lite næring, men om du sper på med proteinpulver og bruker f.eks. Styrk melk som har et høyt proteininnhold, kan den gjøres mer næringsrik – og selvsagt lage den fra bunnen av og ikke disse pulverposene fra Toro. Du koker bare poteter, moser dem, ilsetter litt melk og smør og potetmosen er klar til servering. Når du lager den selv får den en mye bedre og helt annen konsistens enn de ferdige pulverposene man bare tilsetter vann.

Brød skal du ikke spise på moset-perioden. Den blir som en stor og seig klump med deig i magen og er tungt fordøyelig for en nylig operert magesekk. Noen sier at om du må spise brød, er ristet brød å foretrekke. I kategorien brød, inngår også selvsagt boller, vafler og pannekaker. I moset-perioden sier noen sykehus at knekkebrød ikke er tillat og noen sier at det er tillat. Det som uansett er viktig, er at man ikke skal ha knekkebrød som inneholder noen hele nøtter, frø og korn fordi de kan sette seg fast i skjøten i magesekken, men jeg kan ikke se noe galt i om du spiser knekkebrød du lager selv som ikke inneholder dette. De som sier at de spiser knekkebrød og som får lov til det av sitt sykehus, sier at pålegg de kan bruke er bl.a. syltetøy uten steiner (dvs. ikke jordbær- og bringebærsyltetøy), smøreoster, leverposteier og andre posteier, egg, makrell i tomat, skinke (gjerne hermetisk), røkelaks og hvitost. De tre siste påleggene forutsetter at man tygger godt. Kanskje så mye som opptil 15 tygg pr. munnfull. Som vektoperert har man lov til å ta rikelig med pålegg på maten. Vi spiser så lite uansett og det er der næringen befinner seg.

Når det gjelder pasta, oppfører denne seg som deigete brød i magesekken – og det er egentlig ganske logisk. Pasta er jo laget av eggeplommer og durumhvete og kan være ganske tungt fordøyelig for magen. Ris kan kokes svært godt slik at svelleprosessen er ferdig når du får den ned i magen, men ris er strengt tatt ikke anbefalt da det er tungt fordøyelig for magen og er «magefyll» med lite næring.

Det er noen ting du er anbefalt å vente med etter en vektoperasjon. Dette er f.eks. salat, erter og løk som lett kan gi luft i magen. Du anbefales også å vente med «trevlete» frukt som sitrusfrukt, rabarbra og asparges. I tillegg det jeg allerede har nevnt som salat, nøtter, mandler og deigete brød. Du kan spise eple og pære, men disse må være skrelt og helst kokt eller ev. most til en puré. Du kan også skrelle nektarin og vannmelon går bra å spise om du ikke får i deg steinene. Det er også mange som ikke tenker over at paprikaen egentlig bør være skrelt fordi skallet på paprikaen blir små biter. Agurk og tomat går bra, men det bør være most.

Men jeg er opptatt av at det skal være lov å kose seg litt også som vektoperert. Du kan eksempelvis kose deg med iskrem, tyktflytende smoothie, frukt/bær sammen med vaniljekesam eller hva med milkshaker? Elller kanskje stekt eple med kanel?

Mange har panikk om vekten stopper opp eller vekten begynner å gå sakte nedover. Det er helt normalt og ingen fare – det er kanskje til og med sunt for kroppen din. Det er ikke uvanlig å oppleve et platå allerede i moset-perioden, men dette er som oftest ikke langvarig siden vi har fått det kraftige virkemiddelet til å gå ned i vekt som en vektoperasjon er. Det du bør gjøre når du opplever at vekten står stille eller kanskje til og med går litt opp, er å fortsette som før og ikke få panikk med å ville spise enda mindre. Med en så liten magesekk lever du allerede på et minimum av hva kroppen trenger. Sammenlign hva du spiser i dag som vektoperert med hva du spiste før operasjonen. Du skal jobbe ekstremt hardt og bevisst for å sprenge magesekken. Noe du skal ha et veldig bevisst forhold til for å oppnå vektnedgang, er drikkemønsteret ditt rundt måltidene. Unngå å drikke rett før, under og den første halve timen rett etter et måltid. Om du gjør dette, gjør i hvert fall du ditt for å legge best mulig til rette for vektnedgang.

Helt til slutt to tips: Det finnes en app som heter «Bariatric IQ» (lenke til en side med video) som kan hjelpe vektopererte med å registrere vekttap, finne oppskrifter, forslag til dagsmenyer, motiverende sitater, få informasjon om operasjonene osv. I tillegg har du bloggen Mat for minimagen der du vil finne en del oppskrifter som er tilrettelagt for deg som både er nyoperert og kommet litt lenger ut i løpet.

Herregud, vekten har stoppet opp! Er vektoperasjonen bortkastet?

I kveld sitter jeg og leser i Facebook-gruppen «Slankeoperasjon» hvor det er et medlem som tar opp dette med platå etter en vektoperasjon. Et typisk spørsmål å lese er eksempelvis dette som jeg fant bare to-tre poster over det jeg har som utgangspunkt for dette blogginnlegget: «Hei. Nå er det 3 mnd. siden min GBP og vekten viser -20 kg, men de to siste ukene har vekten stått helt stille. Har prøvd alt mulig, men ingenting hjelper. Hva gjør jeg nå?» Jeg tror jeg kan telle et tosifret antall ganger jeg har lest i grupper lignende spørsmål fra fortvilte medlemmer.

Det er en fortvilt situasjon, men den er helt vanlig og noe alle vektopererte som går mye ned i vekt vil oppleve. Det er kroppens måte å forsøke å holde på den gamle vekten. Det forklares på en litt innviklet måte i denne artikkelen fra Vekltklubb, men det du skal være oppmerksom på her, er at det står platået varer i 1-2 måneder. Jeg tror dette gjelder mer platå for vanlig slanking, men når det kommer til platå som vektopererte opplever, vil disse vare i alt fra 2-4 uker. Mitt platå slik jeg husker det tror jeg varte i to uker.

Om jeg skal forsøke å forklare hva som skjer i kroppen med egne ord slik jeg har forstått det og slik jeg fikk det forklart av en venninne som var GBP-operert da jeg opplevde mitt platå, bruker kroppen av sine egne fettreserver. Da står vekten stille. Når fettreservene er brukt opp, kan kroppen begynne å bruke av overskudde av fett igjen og vekten vil fortsette å gå ned. Det du skal gjøre når du opplever et platå, er å parkere vekten, men heller ta frem målebåndet. Sannsynligvis vil det vise resultater selv om tallene på vekten ikke endrer seg i positiv retning – kanskje t.o.m. i feil retning. Du kan lese en mer vitenskaplig forklaring på fenomenet platå i denne artikkelen, «Fortvil ikke når vekten står fast»,, men helt ærlig ble ikke jeg så mye klokere av den.

Målebåndet er for øvrig noe du bør bruke som måleredskap under hele vektnedgangen som et supplement til tallene på vekten – da vil du virkelig se resultatene i praksis. Jeg angrer svært på at jeg ikke gjorde det på meg selv da jeg gikk ned i vekt. Jeg var etter min egen mening svært stor rundt livmidjen med 115 cm i omkrets og da jeg hadde BMI på 17,4 hadde jeg sykelige 60 cm i omkrets. I dag har jeg en omkrets på 77 cm med en BMI på 22. Noe annet jeg angrer på, er at jeg sluttet å notere ned vektnedgangen etter vektoperasjonen for meg selv i mars 2014. Da var målet bare delvis oppnådd. Jeg hadde en BMI på 28. Enda skulle jeg gå ned til BMI på 17 og ligge der i to år før jeg gikk opp igjen og stabiliserte meg på en BMI rundt 21-22. Og hvorfor angir jeg BMI-tall i bloggen istedenfor antall kilo? Jeg fikk en tilbakemelding på at BMI var noe kun legene brukte. Det kan jeg forstå. Legene bruker det som et målingsverktøy for å avgjøre hvem som kvalifiserer til vektoperasjon og ikke, men den sier også noe om vekt i forhold til høyde gitt ut fra en standard. Kiloene hadde ikke sagt noenting om min overvekt dersom du ikke kjenner meg. BMI-en sier noe om min overvekt. Den sier noe om antall kilo i forhold til høyde. Kilo avhenger fullstendig av hvor høy jeg er. BMI tar hensyn til det. Jeg har regnet ut nøyaktig min BMI og ikke brukt en standardkalkulator, så tallene stemmer helt i forhold til meg og min høyde.

Men over til platået igjen: Jeg tok min gastric sleeve privat og gjennomgikk derfor ikke informasjonskursene på forhånd. Jeg vet ikke i detalj hva man gjennomgår der siden jeg selv tok operasjonen privat, men tror man får informasjon om platåer. Jeg vet ikke, men når jeg ser hvor mange som stiller spørsmål nettopp med dette med platå, stiller jeg meg jo spørsmålet: Har de ikke fulgt med på forkurset? Og hvorfor kan ikke private klinikker nevne dette med platå på et informasjonsmøte f.eks. på 3-månederskontrollen? Det at folk ikke følger med må de ta på egen kappe, men å ta opp platå som emne på et informasjonsmøte på 3-månederskontrollen ville spart mange som tok operasjon privat for mye bekymring og fortvilelse.

Og nå kommer jeg til det som gjorde at jeg valgte å skrive dette blogginnlegget. Jeg ønsket å dele et flott innlegg om hvilken holdning man bør ha til dette med platå: «Veldig viktig å forstå dette med platå. Det er HELT vanlig under hele prosessen fra dag 1 til det stopper opp. Noen har ikke platå, noen raser ned i vekt, noen går ned sakte men sikkert. Uansett viktig å ikke sammenligne seg med alle andre. Vektnedgangen er ikke noe som helst man kan påvirke selv, dette er det kroppen selv som bestemmer. At du opplever et platå er heller ikke noe du kan gjøre med. Det beste er å senke skuldrene og la kroppen gjøre jobben sin. Ikke stress…. Sammenlign det med en maraton og ikke en sprint. Tålmodighet er et stikkord under hele prosessen fra dag 1 til vektnedgang stopper opp etter 12 måneder pluss/minus.»

Husk på de ordene! Husk at når du opplever at vekten stopper opp, vil ikke det si at vektoperasjonen din er mislykket. Det er faktisk positivt for din egen kropp at den har platå. Det gjør at kropp og hode får tid til å omstille seg til at du er i ferd med å få en ny kropp. Og ikke bare hodet, men også huden. Faktisk, jo langsommere du går ned i vekt, jo bedre tid får huden din tid til å tilpasse seg kroppen din. Jo yngre du er, jo bedre tilpasningsevne har huden din. Og hvis du ikke røyker, har den enda bedre forutsetninger for å tilpasse seg vektnedgangen. Den første måneden gikk jeg ned 10 kg. Det var ganske mye, men etter hvert gikk det langsommere. Heldigvis. Det er også slik at jo flere kilo du skal ta av deg, jo raskere går du som regel ned i vekt i begynnelsen.

Det er også ofte slik at de som har tatt GBP går raskere ned i vekt enn de som har tatt gastric sleeve, men forskning har vist at dersom BMI-en ligger rundt 40 med gastric sleeve, vil den totale vektreduksjonen til slutt være noenlunde den samme enten man tar GBP eller sleeve. Jeg tenker at det er kanskje en grunn til at det er flere og flere som velger gastric sleeve fremfor GBP siden komplikasjonene er færre med tanke på tarmslyng og den typen komplikasjoner siden tarmene ikke røres.

Jeg tenker på min venninne som ligger på operasjonsbordet i dag

I dag går mine tanker til min venninne. De siste fire ukene har hun gått på lavkaloridiett mot å endelig få utført sin gastric sleeve (samme som jeg tok i september 2013). Jeg husker godt tiden på sykehuset enda. Jeg ble lagt inn kvelden før. Jeg var heldig og fikk enkeltrom, men samtidig var det litt kjedelig siden det ikke var noen å snakke med. Jeg ønsket ikke å tusle rundt på avdelingen som var ukjent og fremmed, siden jeg var blind og ikke fant frem. Jeg var sistemann som skulle opereres og ble ikke trillet opp til operasjon flør klokken var over 13.30. Jeg ble stroppet fast til operasjonsbordet med armer og bein og de satte operasjonsbordet i skrå posisjon. Jeg stod støtt nok. Det var det de skulle teste. Operasjonen foregår visstnok i den posisjonen. Jeg fikk oksygenmasken over nese og munn, narkosen ble satt i blodet og jeg sovnet – og våknet på oppvåkningen. I epikrisen kan jeg lese at selve operasjonen tok 23 minutter. Alt gikk problemfritt for seg. Der fikk jeg kvalmestillende intravenøst selv om jeg ikke var kvalm. Noen kom og ga meg smertestillende. Noen kom og tok blodtrykket. Noen stakk meg i fingeren for å måle blodprosent og blodsukker. Jeg døste litt ut og inn av søvnen. Jeg ble liggende på oppvåkningen til neste morgen. I løpet av natten begynte jeg å få sterke smerter under venstre brystkasse som ilte ned i armen. Sykepleieren beroliget meg med at det var helt normalt og at det var luftsmerter. Det hadde jeg lest om. Det skyltes at kirurgen hadde fylt opp buken min med gass under inngrepet. Det beste botemiddelet mot luftsmerter er bare én ting, nemli å gå og gå, særlig oppover i trapper. Jeg, som blind, hadde litt begrenset bevegelighet, men jeg gikk frem og tilbake på rommet. Når samboeren min kom på besøk, tok vi oss noen turer ut i gangen. Smertene mine var helt borte etter en times tid.

Det var noen ting de stresset mer med enn annet på sykehuset. Det viktigste var drikke. Vi måtte drikke, drikke og drikke. Hver eneste milliliter av det vi fikk ned ble notert ned i en drikkeliste. Første dagen fikk jeg i meg 1.080 ml. Det ble godkjent og jeg kunne erklæres klar for hjemreise. Det andre de ville undersøke var om vannlatningen var kommet i gang. Det var ikke nødvendig å sjekke på meg ettersom saken løste seg selv med subrapubisk kateter (urinkateter).

Dagen etter operasjonen (12. september) ble vi 6 som hadde fått gjennomført operasjon samlet rundt ernæringsfysiologen. Vi var alle ganske pjusk, medtatte og slitne etter operasjonen. Jeg følte meg i hvert fall tygget på og spyttet ut igjen og plassert på en stol, og der ble det forventet at jeg skulle sitte skolerett i ryggen med glød i øynene og notatblokken fremme for å få med meg alt som ble sagt. Det siste var det ingen av oss som hadde. Hun fortalte hva vi burde gjøre for å få i oss det viktigste av næring og hva vi burde ta av vitaminer og kosttilskudd. Hun snakket også om viktigheten av å bli fulgt opp med blodprøver.

Da klokken ble ca. 10.00-tiden fikk jeg endelig servert mitt første måltid som gastric sleeve-operert. Det var litt silt bringebæryoghurt og litt næringsdrikk. Jeg var så utrolig sulten etter å ikke ha spist noen ting på to dager. Jeg hev det hele i meg i løpet av noen få strakser. Jeg ble dårlig. Følte meg uvel, svimmel, hjerteklapp og kaldsvette. Jeg forstod ikke hva det var og jeg turte ikke si noe. Sykepleieren stresset ut og inn for å gjøre meg utskrivelsesklar. Jeg ville ikke gjøre annet enn å sove. Bare sove og være i fred. I dag vet jeg at jeg opplevde min første dumping. Det var denn første, men ble ikke den siste.

Jeg håper operasjonen og sykehusoppholdet går fint for min venninne og at tiden hun nå har fremfor seg vil gå så smertefritt som mulig. Husk at jeg er her for deg om du skulle lure på noe!

Viktigheten av flytende kost etter en vektoperasjon og noen tips på veien

Det er noe variasjoner fra sykehus til sykehus på hvor lenge man skal følge flytende og moset kost. Noen sykehus sier én uke på flytende kost og to uker på moset kost mens andre sykehus sier to og tre uker på flytende og to og tre uker på moset. Uansett hva du ser og hører at andre sier f.eks. på sosiale medier, skal du alltid følge det ditt eget sykehus har sagt at du skal gjøre. Det kan også se ut til at de har økt lengden på tiden med flytende og moset kost de siste 6-7 årene. Tendensen går mot at perioden med flytende og moset kost forlenges om jeg har forstått det riktig. I Facebook-gruppen «Slankeoperasjon leste jeg i dag et innlegg fra 2016 der et medlem hadde spurt ditt sykehus hvorfor det var så forskjell fra sykehus til sykehus på hvor menge man skal gå på flytende og moset kost. Han fikk følgende svar som var fritt gjengitt:

«Vi har dokumentert og forsket på magesekken til flere hundre pasienter hver uke etter operasjon med gastroskopi og sett at magesekken har magesår opptil 3 måneder etter operasjonen. Derfor må alle ta Somac i 100 dager. Når det gjelder mat er det aller størst fare for rifter i magesåret den første måneden som har sine egne ulemper vi vil unngå. Dette i tillegg til å innarbeide seg gode rutiner med mat og drikke (ikke sammen med mat selvfølgelig) samt gi tarmene god nok tid til tilvenning av «hardere» kost mer skånsom ville gi pasienten et bedre og mer varig resultat. Vanligste feilen er at overvekts opererte drikker for tidlig etter måltid og derfor bruker tarmen som magesekk, og man får plass til mye mat i 10 m. tarm og vil derfor ikke oppnå så godt resultat som muligens er ønsket.»

Etter en vektoperasjon skal man ikke først og fremst tenke på antall kalorier man får i seg når man spiser normalt og velger riktig. De begrenser seg selv når man har et vanlig sunt kosthold med en så liten magesekk, men man skal ha fullt fokus på proteiner for at kroppen skal få nok stoffer å bygge kroppen av slik at den ikke forfaller. Som vektoperert ligger man på ca. 1.300-1.500 kcal i døgnet (og derav vektnedgangen), noe som er halvparten av det en ikke-operert spiser, og da sier det seg selv at det er viktig at man får i seg de riktige og viktigste næringsstoffene. Viktige proteinkilder kan f.eks. være egg, kjøtt og melkeprodukter. Det er også viktig å bruke proteinpulver i kosten. Selv bruker jeg 100% Whey Gold Standard som jeg kjøpte fra Gymgrosisten av 900 g, men du får dem i 4,5 kg også. Du får de i ulike smaker, som sjokolade, vanilje, banan, jordbær, karamell osv. Jeg vet at apotekene selger proteinpulver, som f.eks. dette proteinpulveret fra Fresubin, men det var sannelig dyrt… Det koster 178 kr. for 300 g som rekker til 10 dager om du holder deg til minste anbefalte dosering som er 10 g tre ganger til dagen. Jeg registrerer også at pulveret inneholder laktose.

Det kan særlig være vanskelig å få i seg nok næring i de ca. to ukene man skal gå på flytende kost. Flytende kost vil si det du kan spise/suge gjennom et sugerør. Det er viktig at det flytende ikke inneholder klumper fordi de kan sette seg fast i de kirurgiske stiftene du har igjen inni magesekken som holder sårkantene sammen. For ordens skyld, de stiftene de har brukt de siste 15 årene slår ikke ut på CT- og MR-undersøkelser. Hvis du f.eks. skal spise supper som inneholder klumper, er det viktig at du enten siler suppen eller kjører den grundig med stavmikser. Stavmikseren kan virkelig bli din gode venn i denne perioden. To uker på flytende kan virke lenge og noen kan få brekningsfornemmelser etter hvert. Da kan det være et tips jeg har hørt å fryse ned det flytende i fryseposer og suge på det for å få det i seg.

Nedenfor har jeg laget en liste over hva som kan spises under den flytende perioden. Smoothie er jo både forfriskende, næringsrikt og godt, men husk å ikke lage den for tykk og viktigst: Ikke bruk bringebær i smoothien da steinene ikke er flytende. I tillegg til ulike melkeprodukter, er jo supper mye brukt. Om du har ork og tid anbefaler jeg at du lager dine egne, hjemmelagde supper. De smaker mer og er mer rike på næringsstoffer, men om du ikke har tid til det er alle posene man får tak i et godt alternativ. Mange tenker automatisk da på Rett i koppen-posene, men jeg vil faktisk anbefale deg å koke opp f.eks. en vanlig porsjon suppe, si tomatsuppe, og kjøle den ned i kjøleskapet. Når du skal spise, måler du opp ca. 1,5-2 dl og varmer opp. Du har suppe for mange måltider i en vanlig pose med tomatsuppe som tar 8-10 dl væske. Dette er mye mer økonomisk i hvert fall og jeg synes det smaker bedre. Det er dessuten lettere å tilsette suppen ekstra som proteinpulver, lettrømme, kesam, melk e.l. og ikke bare det kokende vannet som skal i Rett i koppen-posene. Husk at melk, fløte, rømme, crème fraîche osv. kan kjøpes laktosefritt som tåles av de fleste som reagerer på melk, bortsett fra de som har laktoseproteinintoleranse. Samboeren min reagerer eksempelvis på melkeprodukter, men ikke de laktosefrie. De laktosereduserte produktene derimot reagerer han på.

Om du tenker at du vil lage opp mye før operasjonen til å fryse ned i porsjoner, vil jeg i hvert fall anbefale deg å være litt forsiktig med det. Det samme med å handle inn stort av flytende matvarer for de kommende to ukene. De fleste etter en vektoperasjon vil i større eller mindre grad oppleve at smakssansen endrer seg. Ting du likte før operasjonen smaker slettes ikke godt etterpå og motsatt mens annet liker du fremdeles. Med andre ord risikerer du å ha mye i frysen du ikke kan tåle smaken av som vektoperert. Her må du bare prøve deg frem etter vektoperasjonen og bli kjent med din nye kropp og gane på nytt. Selv husker jeg ikke så mye mat, men endring har det vært uten at jeg er i stand til å huske det i dag 5 1/2 år senere. Det jeg merker mest når det kommer til mat etter operasjonen, er at før operasjonen elsket jeg sterk mat og hev t.o.m. et par chilier oppi lapskausen. Nå må jeg blande ut kjøttdeigen til tacoen med ris fordi den blir for sterk. Jeg likte ikke søtt godteri og om jeg skulle spise noe, gikk det mest i syrlig, surt eller salt godteri.

Her er listen jeg laget ved å se på innlegg 5 år tilbake i tid i Facebook-gruppen jeg nevnte:

  • saft/vann
  • juice
  • melk
  • Styrkmelk (laktosefri og fettfri)Ssjyr blandet ut med melk
  • næringsdrikk
  • Yt proteinshake
  • Yt restitusjonsdrikk med sjokolademelk
  • Biola
  • mager kesam
  • yoghurt
  • Propud utblandet med f.eks. melk
  • løs semulegrøt/fløyelsgrøt
  • tynn smoothie uten biter (gjerne med Styrkmelk og proteinpulver) og med frukt eller bær
  • sorbet med proteinpulver
  • buljong
  • kaffe latte
  • kakao
  • silt fruktsuppe
  • silt rett i koppen-suppe (ev. større suppe man porsjonerer og varmer opp)
  • skrell og fjern kjernen til eple eller pære og kok dem med 1/2 ts kanel og 1/2 ts kardemomme sammen med litt vann og kjør det med stavmikser.
  • kok opp wok-grønnsaker med buljong og mos dem med stavmikser
  • mose fiskeboller med litt kraft
  • mose erter
  • betasuppe most med stavmikser
  • grønnsakssuppe most med stavmikser
  • suppe laget på pastasaus/sursøtsaus osv. med ekstra proteiner som kokt egg, ost, skinkeeller fisk og kjør det med stavmikser
  • kremet kyllingsuppe med proteinpulver og mager kesam
  • kremet blomkålsuppe med proteinpulver og mager kesam
  • havresuppe (kok opp rød saft og kjør væsken med havregryn i stavmikser)

Og hvis du får lyst på litt dessert kan du jo prøve noe av dette:

  • koke opp frosne skogsbær og sile dem og gjerne ha litt vaniljesaus på
  • gelé
  • eggedosis
  • saftis
  • iskrem

Jeg håper du fikk litt tips og inspirasjon. Det er mye mer du kan spise på den flytende perioden enn kun yoghurt, melk, smoothie og supper. Bare husk at det skal være så flytende at det skal kunne suges gjennom et sugerør og viktigst, det må ikke inneholde klumper.

Og tips til hjemmelagde supper sier du? Her er et knippe forslag jeg har funnet til deg. Du finner dem ved å spørre Mr. Google, men oppskrifter på Matprat.no eller Aperitif.no gir som regel god mat. Men igjen, husk å bruk stavmikser for å jevne ut klumper i suppen og om du ikke får ut alle klumpene må du sile den i tillegg. Det kan nok også være en fordel å være litt forsiktig med chili og andre sterke krydder i begynnelsen til du kjenner din egen kropp på nytt igjen etter operasjonen. Den har vært igjennom en stor endring.

  • aspagessuppe
  • blomkålsuppe
  • brokkolisuppe
  • fiskesuppe
  • fransk løksuppe
  • gresskarsuppe
  • grønnsakssuppe (gjerne med kjøtt eller pølse)
  • gulrotsuppe
  • hvitløksuppe
  • kjøttsuppe
  • kyllingsuppe
  • løksuppe
  • maissuppe
  • minestronesuppe
  • paprikasuppe
  • potetsuppe
  • spinatsuppe
  • tomatsuppe

Min venninne skulle heldigvis ikke ta GBP

Jeg skrev jo på onsdag (20. Februar) om min venninne som skal GBP-opereres om tre uker, men jeg må få lov til å rette opp en feil: Hun fortalte meg etter å ha lest blogginnlegget at hun skulle ta samme operasjon som jeg tok i september 2013, nemlig en gastric sleeve-operasjon. Skal jeg være helt ærlig, ble jeg litt lettet over å høre det. Én bivirkning mindre å tenke på når hun ikke skulle ta GBP – nemlig tarmslyng. Ved en gastric sleeve fjernes 80-85% av magesekken og det gjenværende kan minne om en «tarm» (sleeve) eller har en form som en banan. Siden store deler av magesekken fjernes, kan ikke operasjonen reverseres (som jeg nevnte på onsdag at GBP kunne dersom operasjonen fikk svært uheldige konsekvenser enn den fikk fordeler). Når magesekken gjøres mindre blir det raskt et økt trykk i den lille magesekken når du spiser og dette trykket fører også til tidlig metthetsfølelse. Operasjonen påvirker også sulthormonet ghrelin siden man fjerner den delen av magesekken hvor det blir produsert. Dette gjør at sulthetsfølelsen reduseres. Operasjonen er lettere å utføre enn gasstric bypass (GBP) og er mer skånsom på den måten at tarmene ikke kobles om. Opptak av næringsstoffer er derfor uendret siden vi har en normal tarmfunksjon. Min erfaring er likevel at jeg har fått follatmangel pga. redusert størrelse på magesekken (dvs. mangel av B9).

Gastric sleeve har tre hovedeffekter:

  1. Det begrenser matinntaket.
  2. Det gjør deg raskere mett.
  3. Det minsker den intense sultfølelsen.

Og videre skriver Norsk Helseinformatikk (NHI) noe jeg må si meg litt uenig i. Ikke bare fordi jeg personlig er uenig, men jeg kan si det fordi jeg har lest manges erfaringer i grupper på Facebook som har tatt gastric sleeve. NHI skriver: «Ekspertene anser sleeve som et forebyggende inngrep for å hindre ytterligere vektøkning. Man kan regne med et vekttap på 50-80 prosent av overvekten iløpet av 1 år etter operasjonen. Ved BMI over 40 er metoden vanligvis ikke god nok.»

Jeg hadde en BMI på 38,5 og i dag har jeg en BMI på 22. På det minste hadde jeg en BMI på 17,4 da jeg tok bukplastikk i oktober 2015. Ifølge NHI skulle jeg etter å ha gjennomført gastric sleeve ikke ha gått mer ned enn at jeg hadde en BMI på mellom 27,7 og 31,7. Jeg kan se av det andre skriver i Facebook-grupper at gastric sleeve har gitt et vellykket resultat også for de som har hatt en BMI over 40.

Men over til gastric sleeve fra NHI igjen. De skriver om tiden rett etter operasjonen: «Du må forvente noe magesmerter og vil trenge smertestillende den første uken etter operasjonen. De kuttene som legen har gjort i bukveggen, kan være ømme og såre. Fordi operasjonen gjør magesekken din mindre, vil du bli tidligere mett når du spiser. Maten vil også tømme seg raskere over i tynntarmen, hos noen for raskt, noe som gir det som kalles dumping syndrom. Det kan medføre diaré og få deg til å føle deg svak, litt skjelven og kvalm. Det kan også gjøre det vanskelig for kroppen din å få nok næring.»

Jeg tenker å skrive om selve operasjonen og tiden på sykehuset om noen dager.

Venninne som skal vektopereres om tre uker

Jeg har en venninne som om tre uker skal få utført en gastric bypass-operasjon (GBP). Jeg gjennomførte gastric sleeve-operasjon i 2013. Magesekken min er redusert med ca. 85%, men ved en GBP-operasjon får man en magesekk igjen på ca. 30 ml. Den lille magesekken fører til raskere og lengre metthetsfølelse.

I tillegg kobles den øvre delen av tynntarmen bort slik at maten ikke passerer tolvfingertarmen. Det står på NHI (som jeg lenket til): «Normalt blandes maten med galle og enzymer fra bukspyttkjertelen i tolvfingertarmen. Galle og enzymer er viktige for nedbrytningen av føden. Siden disse stoffene blandes sammen med maten lengre nede i tarmen, vil det føre til at nedbrytningen av maten forsinkes, og opptaket av næring fra tarmen reduseres. En del av maten kommer over i tykktarmen før kroppen har rukket å ta opp næringen i tynntarmen. Det betyr at mer av maten passerer ut med avføringen.»

Næringsopptaket blir dermed redusert og vektnedgangen går raskere enn ved en sleeve, men flere undersøkelser har vist at på lengre sikt er ikke den totale vektnedgangen større ved GBP enn ved sleeve. Inngrepet gjør også at man blir intolerant mot konsentrert sukker og fett, dvs. at man får en dumping-reaksjon som ikke er farlig, men kan være svært ubehagelig. Både sleeve- og GBP-opererte anbefales å ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Dette er viktigere enn man skulle tro.

Nå står min venninne fremfor tre uker med lavkaloridiett (eller ofte kalt «knekkebrøddiett»). Jeg har tidligere skrevet litt om hva man kan spise, men på denne lenken står det nederst litt om hva man kan vente seg under selve gjennomføringen av lavkaloridietten. Det står at man blir gjerne trøtt og sulten den første uken og den 3. og 4. dagen er vanskeligst. Da må man bite tennene sammen og tenke at dette skal man klare og det går over. De kommer med følgende praktiske tips:

  • Hodepine og svimmelhet: Drikk mye vann eller annen kalorifri drikke. Kroppen trenger kontinuerlig tilførsel av væske.
  • Følelse av å fryse kan forekomme i løpet av pulverperioden. Kle deg varmt og drikk varme drikker.
  • Forstoppelse (gjelder spesielt lavkaloripulver) – drikk mye. Det er normalt at toalettbesøkene blir færre, men det skal ikke gjøre vondt å gå på toalettet.
  • I sjeldne tilfeller kan rask vektnedgang forårsake gallestensanfall. Rådfør deg med din lege om du har gallesykdom eller annen sykdom.

Selv er jeg ikke så glad i knekkebrød og jeg valgte derfor å gjøre det enkelt med å drikke tre
næringsdrikker fra apoteket
til dagen som hver rommet 300 kcal og til «middag» laget jeg meg en salat bestående av ulike salatblader, agurk og tomat, siden jeg kunne spise det i fri mengde. Man tenker lett at næringsdrikker blir dyrt, men det kostet meg litt under hundrelappen til dagen. Skal man tenke seg at man skal ha 6 knekkebrød med pålegg i løpet av en dag + middag, kommer det fort over 100 kr. tror jeg, så jeg tror totalt sett ikke det blir dyrere med næringsdrikker. Men kanskje litt kjedeligere. Jeg foretrakk smakene jordbær, sjokolade og vanilje av de melkebaserte. De juicebaserte forsøkte jeg alle som en, men forkastet de også alle som en fordi jeg synes de smakte ille.

Men uansett hvordan man velger å gjennomføre lavkaloridietten, er det viktig å være innstilt på at dette skal man gjennomføre. Det er tross alt bare for tre uker av et langt, langt liv. Hele ens fremtid. Det viktigste er å ikke sprekke undervegs. Da kan man i verste fall våkne opp og ikke være operert fordi det ligger for mye fett rundt leveren. Jeg har lest om de tilfellene og jeg tenker at det må være utrolig kjipt. Da sier de at man får gå hjem å prøve på nytt og komme tilbake senere, men det sier jo også sitt om ens egen motivasjon for en vektoperasjon. Og motivert må man være for hele ens liv blir forandret når det kommer til mat.

Jeg ser frem til å følge min venninne på veien. Jeg vet hun er spent og har mange spørsmål og tanker. Det hadde jeg selv når jeg var der hun er nå for ganske nøyaktig 5 1/2 år siden. Selv om det er visse forskjeller på en gastric sleeve- og en gastric bypass-operasjon, er hverdagen som vektoperert ganske lik. Fellesnevneren er at man får i seg lite mat og at man bør holde seg unna visse typer mat. At man kan oppleve dumping og må prioritere riktig type mat og få i seg tilstrekkelig væske i løpet av en dag. Forskjellene er at en GBP-operert ofte ikke kan kaste opp, lettere får dumping av fett og sukker, og noe mange ikke er klar over, er at den kan reopereres tilbake til en ikke-operert kropp igjen. Det er ikke mulig ved en gastric sleeve. Hvorfor? Da de stiftet min magesekk mindre, fjernet de den delen av magesekken som ble overflødig. Det gjør de ikke hos en GBP-operert. De fjerner heller ikke tarmene, men kobler dem om og lager en ny åpning hvor maten kommer inn. Om man skal reopereres, gjenåpnes magesekken og tarmen som ble koblet fra, kobles på igjen. Dersom det viser seg at man angrer hvis det skulle bli store komplikasjoner, har man med andre ord en «nødutgang» ved GBP-operasjon som man ikke har ved sleeve. Mange velger sleeve fordi man mener det er en mer skånsom operasjon for kroppen. Det at GBP kunne reopereres var nytt for meg også inntil nylig. Jeg har forsøkt å finne kilder på dette, men har kun lest om andres erfaringer i grupper på Facebook. Google finner bare mye annet om reoperasjoner ved komplikasjoner. Jeg leter videre!

Svar på måling av beintettheten

Fredag 6. juli hadde jeg time ved Reumatologisk avdeling på Haukeland for måling av beintettheten. Jeg begynte å mistenke at jeg hadde utviklet beinskjørhet etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013 da jeg har måttet besøke tannlegen nokså mange ganger det siste året. Jeg registrerer også at om jeg har sittet i en litt uheldig stilling med bøyd rygg, må jeg jobbe litt de første 8-10 skrittene for å få rettet ut ryggen. Om det skyldes skjelettet eller skaden jeg har i ryggen etter epilepsianfallet vet jeg ikke. Jeg spiser og drikker dessuten svært lite meieriprodukter.

Undersøkelse av beintettheten foregår ved røntgen. Jeg la meg på rygg med armene langs kroppen på en benk i 4-5 minutter mens bildene av hofter og korsrygg ble tatt. Det var med andre ord ikke en vanlig røntgenmaskin der bildet tas på noen få sekunder. Jeg fikk en «kloss» mellom anklene slik at jeg lå litt bredbeint. Trolig for å få riktig stilling i hoftene. Når bilder av ryggen skulle tas, fikk jeg denne under føttene slik at jeg fikk stilling som om jeg satt på en stol og fikk dermed ryggen godt ned i underlaget.

I artikkelen «Langtidsresultater etter Gastrisk Bypass og Gastrisk Sleeve» står det: «Mange studier har vist redusert beintetthet de første årene etter fedmekirurgi, og det er også vist økt frakturforekomst lang tid etter fedmekirurgi. Hvorvidt økt frakturforekomst skyldes økt fysisk aktivitet eller er relatert til osteoporose, er ikke avklart. Det er likevel anbefalt å gi calcium-vitamin D-tilskudd og gjøre beintetthetsmålinger etter fedmekirurgi.»

Legen på reumatologisk avdeling sa at svaret ville foreligge hos fastlegen min om tre uker, men allerede etter 4 dager fikk jeg en melding fra fastlegen på Helsenorge. Han skrev at jeg har utviklet beinskjørhet og at han hadde skrevet ut Calcegran Forte til meg. Han sa også at vi kunne snakke om oppstart på bisfonat eller østrogen i neste konsultasjon. Jeg måtte også ta blodprøve. Vedlagt til meldingen lå også svaret fra reumatologisk avdeling. Der kunne jeg lese at T-skåret i hoftene ble målt til -2,5 og i korsryggen -3,4.

I artikkelen «Osteopeni» forklares disse verdiene slik: Osteopeni betyr rett oversatt «lite bein». Beintettheten blir oppgitt som ein såkalla T-skår. Ei gjennomsnittleg kvinne 30-40 år har T-skår 0. Kvinner med beinskjørhet har T-skår minre enn -2,5. Kvinner med høg beintetthet har T-skår +1 eller +2. Osteopeni betyr at du har T-skår mellom -1 og -2,5.»

Konsekvenser etter gastric sleeve

Det er på ett punkt jeg strever etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013: Jeg strever med å få i meg nok væske. Jeg kan ikke spise under og rett etter et måltid. Ofte glemmer jeg å drikke før måltidet og når jeg i tillegg kun får i meg 3-4 slurker av væske om gangen sier det seg selv at jeg burde gå og smådrikke hele dagen. Det synes jeg er vanskelig. Det setter også sine begrensninger, dvs. at jeg kjenner jeg burde drikke mer, under hard trening og jogging. Noen dager får jeg ikke i meg nok væske. Det merker jeg raskt i ansiktet når huden begynner å bli tørr i pannen og ved tinningene. Da er det bare å ta meg sammen og tvinge meg til å drikke hyppigere.

Jeg er fornøyd med å ha tatt en vektoperasjon. Jeg trives bedre med meg selv og har faktisk fått bedre selvtillit. Det er godt å kunne bevege meg uten å bli fysisk sliten – ja, jeg kan jogge uten de store anstrengelsene og gå opp trapper uten problemer. Men, det er ikke problemfritt etter vektoperasjonen, som jeg ikke tenkte på før operasjonen:

  • Kan ikke spise feit mat (inkl. ribbe, pinnekjøtt, medisterkake, julepølse og bacon)
  • Kan ikke drikke under og etter et måltid (da fylles spiserøre opp som fremprovoserer brekninger – lite gøy på restaurant…)
  • Kan få dumping av å spise for fort
  • Kan få sure oppstøt
  • Kan få dumping av å spise f.eks. søt/sukkerholdig dessert etter et måltid som fører til oppkast
  • Kan få dumping av for mye søtt (hovedsakelig kaker)
  • Kan få dumping av melkeprodukter

Men hva er dumping? Kroppen reagerer med fysiske symptomer som kaldsvette, kvalme, hjertebank, uro, magesmerter, svimmelhet og skjelvinger. Det skjer en prosess i kroppen som likner mye på den samme som når diabetikere får føling: Mat med høyt energi innhold (spesielt mye sukker eller fett) kommer raskt ned i tynntarm. Dette påvirker tarmens nerve og hormonsystem slik at man blant annet får en kraftig utskillelse av insulin i blodet som igjen fører til lavt blodsukker.
(Hentet fra: Fedmeinfo.no.)

Min vektnedgang etter gastric sleeve

I grupper jeg er medlem av på Facebook, er det ett spørsmål som gjentar seg noen ganger hver måned. Det handler om hvor mye man har gått ned i tiden etter operasjon. De 11 første månedene etter min gastric sleeve, noterte jeg omtrent ukentlig ned min egen vektnedgang. Jeg noterte ned dato, antal reduserte kilo og min nye BMI. Jeg forsøkte å disiplinere meg selv til å ikke gå på vekten for ofte. Målet mitt var å gå på vekten én gang i uken, men noen ganger ble det hyppigere. Det jeg imidlertid klarte, var å unngå å gå på vekten hver dag eller flere ganger til dagen. Den typen veiing har ingenting for seg. Jeg startet med en BMI på 38.5 da jeg begynte på knekkebrødkuren og på operasjonsdagen etter tre uker hadde jeg gått ned 6 kg. Knekkebrødkuren er en lavkaloridiett som har til formål å slanke leveren før operasjon. Under operasjonen må kirurgen flytte på leveren for å komme til og det er for å gjøre forholdene best mulig under operasjonen og for å unngå komplikasjoner. Akkurat det å slanke leveren er viktigere enn hva mange kanskje tror, for i ytterste konsekvens kan man risikere å våkne opp av narkosen sydd igjen, men ikke fått utført vektoperasjonen. Jeg har lest om noen som har opplevd det – så det skjer.

Det jeg i dag angrer litt på at jeg ikke gjorde, var å måle meg rundt midje, bryst, overarmer og lår med målebånd. Da ville jeg se svært store endringer etter hvert som vekten krøp nedover. Også i de periodene jeg hadde et såkalt «platå», der vektnedgangen stopper opp i noen uker, før den igjen fortsetter. Du kan se i listen under at i en periode på tre uker fra 1. oktober 2013, gikk jeg kun ned et par kilo, før vekten plutselig raste videre nedover igjen med f.eks. 1,5 kg på én uke. Platåene kommer av at kroppen da jobber med å bruke av sine egne fettreserver. Det vises ikke i antall kilo, men på målebåndet. På mitt største hadde jeg en livmidje på 115 cm mens jeg to år senere målte 60 cm. Da var jeg også undervektig med en BMI på 17,4.

Jeg skal forsøke å oppsummere noen av datoene i tabellen jeg førte for det første året: Dagen før jeg startet på knekkebrødkuren hadde jeg en BMI på 38,5. Etter to uker på kuren, altstå på operasjonsdagen, hadde jeg gått ned 6 kg og hadde en BMI på 36,1.

  • 18. september 2013: gikk ned 2,5 kg og hadde BMI på 35.
  • 1. oktober 2013: gikk ned 0,5 kg hadde BMI på 34,8.
  • 12. oktober 2013: gikk ned 1,2 kg og hadde BMI på 34,4.
  • 19. oktober 2013: gikk ned 1,5 kg og hadde BMI på 33,7.
  • 2. november 2013: gikk ned 0,4 kg og hadde BMI på 33,6.
  • 11. november 2013: gikk ned 1,5 kg og hadde BMI på 33,0.
  • 23. november 2013: gikk ned 1,8 kg og hadde BMI på 32,1.
  • 7. desember 2013: gikk ned 1,7 kg og hadde BMI på 31,6.
  • 17. desember 2013: gikk ned 2,1 kg og hadde BMI på 30,7.
  • 5. januar 2014: gikk ned 0,5 kg og hadde BMI på 30,5.
  • 17. januar 2014: gikk ned 1,7 kg og hadde BMI på 29,9.
  • 29. januar 2014: gikk ned 1,7 kg og hadde BMI på 29,2.
  • 22. februar 2014: gikk ned 2,7 kg og hadde BMI på 28,1.

Jeg sluttet å notere etter mars 2014. Det kan jeg angre på i dag, men gjort er gjort og det er for sent å angre på i dag, men jeg vet at i juli 2014 hadde jeg en BMI på ca. 26,5. Høsten 2014 begynte jeg å trene og vektnedgangen fortsatte. Jeg ble etter hvert altfor tynn og høsten 2015 hadde jeg en BMI på 17. Etter hvert klarte jeg å stabilisere BMI-en opp på rundt 20-22 etter at jeg begynte på en epilepsimedisin som hadde vektøkning som svært vanlig bivirkning.

Knekkebrødkuren før en vektoperasjon

Alle som skal gjennomgå en vektoperasjon, må igjennom en lavkaloridiett, en såkalt «knekkebrødkur». Denne kuren begynner tre uker før operasjonsdagen og noen ganger fire uker for pasienter med BMI over 50. Dietten går ut på å ha et totalt kaloriinntak på mellom 800-1000 kcal i døgnet. Dietten fører til at fettet rundt leveren reduseres og arbeidsforholdene for kirurgen bedres. Det blir mindre risiko for komplikasjoner som leverblødning og lekkasje. Dersom dietten ikke følges av pasienten, kan man i verste fall våkne opp fra narkosen og ikke ha fått gjennomført den vektoperasjonen man så lenge har sett frem mot. Under har jeg kopiert inn den listen jeg selv fulgte da jeg gikk på min knekkebrødkur for tre år siden:

Knekkebrøddiett (900 kcal i døgnet):

Drikke:

  • vann
  • skummetmelk
  • appelsinjuice
  • saft (sukkerfri)
  • mineralvann (sukkerfri)
  • kaffe/te (uten sukker)
  • buljong

Påleggsboksen:

  • 1 ss makrell i tomat, røkelaks, peppermakrell, sardiner, tunfisk eller sild.
  • Tynt lag med cottage cheese eller mager ost 3 % fett
  • Grønnsaker du kan ha på knekkebrødet, paprika, tomat, agurk, reddik, friske urter e.l. (ikke avokado!)
  • Kokt skinke, pastramiskinke, kalkunpålegg, lett servelat 3 % fett, bankekjøtt
  • mager leverpostei 3 % fett
  • reker, crabsticks, fiskepudding/fiskekaker
  • 1 ts soyamargarin

Frokost:

  • 1-2 grove knekkebrød med valgfritt pålegg fra «Påleggsboksen»
  • 1 glass skummet melk (maks 2 dl) – søt eller sur
  • Vann og grønnsaker – fri mengde
  • Kaffe/te uten melk og sukker

Lunsj:

  • 2 grove knekkebrød med valgfritt pålegg fra «Påleggsboksen»
  • 1 glass skummet melk (maks 2 dl) – søt eller sur
  • Vann og grønnsaker – fri mengde
  • Kaffe/te uten melk og sukker

Middag – velg mellom:

  • 150 g kokt torsk, sei eller annen mager fisk
  • 70 g kokt laks, makrell eller annen feit fisk
  • 1 kyllingbryst, bakt i ovn eller stekt i panne uten fett
  • 100 gram magert, rent kjøtt tilberedt uten steikefett
  • + 1 liten potet eller 2 ss kokt ris eller 2 ss kokt pasta
  • + Vann og grønnsaker/salat (uten dressing) i fri mengde

Kveldsmat:

  • 2 grove knekkebrød med valgfritt pålegg fra «Påleggsboksen»
  • 1 glass skummet melk (maks 2 dl) – søt eller sur
  • Vann og grønnsaker – fri mengde
  • Kaffe/te uten melk og sukker

Dumping etter gastric sleeve

Noen mener at de som har tatt Gastric sleeve-operasjon ikke kan få dumping. I september 2013, dagen etter at operasjonen var utført, opplevde jeg min første dumping. Jeg forstod det ikke da, men har sett det nå i ettertid at det var symptomer på dumping jeg opplevde. Jeg var nok litt for grådig der jeg gaflet i meg en silt bringebæryoghurt litt for fort. Jeg ble slapp og uvel. Andre reaksjoner jeg kan få ved dumping, er svetting, skjelving, svimmelhet, kvalme og økt hjertefrekvens. Jeg vet om andre vektopererte som ofte opplever å få diaré, men dette har jeg ikke opplevd selv.

Jeg har spurt mange om hva dumping skyldes og hva som skjer i kroppen, men jeg har ikke funnet noe godt svar hverken hos bekjendte eller på nettet, men i dag kom jeg over artikkelen «Dumping syndrom» fra NHI.no hvor det står at dumping skjer når mageinnholdet kommer for raskt ned i tarmen.

En normal mage fungerer slik: «Etter et måltid fylles magesekken med mat. I magesekken spaltes maten ved hjelp av enzymer og saltsyre til mindre matpartikler. Dette gjør at maten lettere kan fordøyes lenger nede i tarmen. Magesekken slipper regelmessig ut små porsjoner med delvis fordøyd føde til tarmen, noe som gjør at det tar flere timer før magesekken er tømt etter et måltid.»

Det står at følgende skjer når innholdet i magesekken slippes for raskt inn i tarmen: «Strekket på tarmveggen utløser en rekke symptomer, både nervesignal og gjennom frigjøring av signalstoffer. Strekk i tarmveggen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen – noe som medfører diaré. Dumping syndrom kan også føre til at væske forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer.»

Dette ga svar og forklaring på mye. Jeg kan også her lese hva som skjer når jeg får dumping etter å ha spist noe søtt: «I noen tilfeller kan dumping syndrom svekke blodsukkerreguleringen. Dersom mageinnholdet inneholder mye sukker kan det forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker ekstra mye væske. Sukkerrik føde er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom.»

I artikkelen står det også om symptomer ved sen dumping som skyldes at blodsukkeret er blitt for lavt. Symptomene kan være svimmelhet, svakhet/utmattelse, svetting, angst/nervøsitet, hjertebank, besvimelse, forvirring, diaré og lavt blodsukker.

Til slutt kommer de med følgende råd for å forebygge dumping:

  • Spis mindre måltider
  • Unngå drikke til måltidene
  • Endre kostholdet ditt – spis mat med færre raske karbohydrater
  • Øk fiberinntaket
  • Unngå alkohol
  • Tygg godt
  • Unngå mat med mye syre
  • Tilbered mat på en sunnest mulig måte – kok, grill eller bak maten
  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, jern og kalsium
  • Legg deg ned rett etter at du har spist

Min erfaring er at jeg må holde meg så og si helt unna drikke under og etter et måltid. Jeg kan kun ta minimale slurker om jeg får behov for å fukte ganen. Det har jeg fått erfare på den harde måten ved to ganger å ha hatt spontant oppkast etter at jeg har drukket – mens jeg har sittet på restaurant og ikke rukket å komme meg på toalettet… Mange tenker at det høres ille ut å ikke kunne drikke under et måltid, men dette er ikke noe savn. Jeg opplever ikke et udekket behov for å drikke og det har blitt like naturlig som det tidligere var å ta en slurk av vannglasset. Men, jo, mye gjærbakst må jeg holde meg unna. Det blir for tørt.

Nå er bukplastikk gjennomført

Da har jeg vært hjemme i 2 timer og har nå fått dandert meg godt til i sengen med hoftene i best mulig vinkel. Operasjonen tok 4 timer, som beregnet av anestesipersonalet. Jeg sa på forhånd at jeg hadde måttet ta Ketorax 5 mg pga. smerter. Det var OK. Jeg fortalte også om ordinert medisinering med alt fra Nobligan til OxyContin fra fastlegen, avhengig av smerteintensitet,og anestesilegen ordinerte OxyContin som grunnmedisinering og Paracet ved behov, siden Paralgin Forte ikke virker på meg. Ble litt overrasket at det ikke var motsatt, men har nok noe å gjøre med at OxyContin har 12 timers virketid. Før jeg tuslet inn og la meg på operasjonsbordet, tok kirurgen bilder av magen min fra alle vinkler, sikkert for å kunne sammenligne til senere. Jeg gikk selv inn og la meg på operasjonsbordet og fikk sovne der.

Jeg tåler heldigvis narkose bra og hadde ingen bivirkninger. Jeg kom til meg selv godt pakket inn i både tepper og dyner, halvveis sittende i en stol. De hadde løftet meg over. Jeg veier jo ikke mer enn 43 kg. Følte meg i fin form og ikke så mye smerter. Etter et par timer begynte magemusklene å kjennes merkbart og jeg fikk Paracet. Fikk tilbud om noen kjeks. Jeg har to dren som henger ut på hver side av hoftene. Disse skal samle opp væske. Jeg skal tilbake til kirurgen på mandag og fjerne drenene.

Samboeren min kom innom når han var ferdig på jobb og sammen tok vi drosje de 3 minuttene hjem. Jeg merker at musklene har fått juling og at magen er øm. Jeg må ha hjelp av samboeren min den neste uken og han må få seg fri fra jobb. Trolig en kombinasjon av praktisk hjelp og det at jeg er synshemmet. Han jobber heldigvis i kommunen og har rett til «velferdspermisjon», som inngår praktisk hjelp ved sykdom for f.eks. samboer. Noen fordeler med å jobbe i kommunen finnes alltid…

Jeg har litt smerter igjen nå, trolig fordi Paracet har kort halveringstid, men de er fint overkommelige. Kirurgen ringte meg i kveld for å høre hvordan det gikk. Jeg hadde ingenting å bemerke. Han sa at han hadde fjernet 19 cm med hud fra magen min. Han sa at magen min kom til å bli like stram som den var før jeg hadde blitt overvektig, men jeg ville ikke bli kvitt alle strekkmerkene. Han hadde sydd sammen både de øvre og de nedre magemusklene.