Positive forandringer i livet etter en vektoperasjon

Når man hører om vektoperasjoner får man ofte høre om negative konsekvenser og risikoer, men man glemmer kanskje å tenke over hvilken risiko det faktisk er å fortsette å leve et liv som kraftig overvektig, dvs. en BMI på rundt 40 eller mer. Det har alvorlige følger på lengre sikt og i verste fall er det dødelig. Da må man veie operasjon opp mot de fordeler og ulemper det følger med seg. Når man velger å spørre i f.eks. sosiale medier på diskusjonsforum eller grupper på Facebook om andres erfaringer med vektoperasjoner, bør man ha i minnet at de som fremdeles er i gruppene kan kanskje være de som fremdeles har utfordringer etter sin vektoperasjon mens de som ikke strever med senvirkninger og har fått problemer etter en operasjon, velger å fokusere på andre områder i livet. Vi mennesker er ofte slik at det som går bra i livet tar vi gjerne som en selvfølge og tenker ikke mer over det.

Jeg synes faktisk at de 3.000 som velger å vektoperere seg ved offentlige sykehus i Norge hvert år er modige mennesker, og ikke bare modige, de er også ansvarsbevisste. De tar et voksent ansvar for sitt eget liv og sin egen helse og dermed sin egen fremtid for seg selv og sin egen familie som de er en del av. Man vet at man risikerer faktisk liv og helse ved en slik operasjon, for det informeres man åpent og ærlig om og det finnes hundrevis av artikler på nettet om både de det har gått bra for og de det ikke har gått bra for, men man er villig til å ta den risikoen for ens egen fremtids skyld. Og fremtiden er tross alt det viktigste vi har her i livet. Det er den vi har mulighet til å forme. Livet handler ikke bare om oss selv. Vi er en del av en familie, et sosialt fellesskap, vi har noen rundt oss som vi er glade i og andre er glade i oss og vi er viktig for andre mennesker selv om vi kanskje ikke vet det selv. Da må vi ta best mulig vare på livet vårt, først og fremst for vår egen del, men også for alle vi har rundt oss.

For meg har jo vektoperasjon hatt noen negative konsekvenser i form av min utvikling av min beinskjørhet, men likevel angrer jeg ikke fordi alt det positive veier opp for denne ene negative konsekvensen. Det er jo også noen andre mindre alvorlige konsekvenser som følger med en vektoperasjon, men de lærer man seg å leve med akkurat som man lærer seg å leve med epilepsi, diabetes, synshemning eller andre sykdommer. Det blir bare til at man tar hensyn til det. Den markante vektnedgangen jeg opplevde, fra BMI på 38,5 til i dag 21,5, har betydd så mye både for selvfølelse, selvtillit, det å tørre å hevde seg som menneske og kvinne, være i fysisk aktivitet, mestre hverdagens aktiviteter, oppleve sosial inkludering med andre og rett og slett føle seg vel i sitt eget liv og tives med seg selv.

Jeg er med i en Facebook-gruppe for vektopererte hvor det ble stilt følgende spørsmål: «Hva er den største forandringen i livet etter operasjonen? Noen som vil dele noe? Da tenker jeg ikke på vektnedgangen, men andre ting.» Det kom utrolig mange positive og flotte svar som jeg har valgt å dele her på bloggen, for det er faktisk viktig å dele det positive med en vektoperasjon også. Dessverre er vi mennesker flinke til å trekke med oss og trekke frem det negative. Dette her blir derfor en liste med alt det 24 kvinner valgte å dele av positive forandringer i livene sine etter å ha gjennomgått en vektoperasjon og opplevd vektnedgang.

  • Jeg føler meg mye lettere og fin i kroppen.
  • Jeg kan gå lengre uten å bli anpusten.
  • Jeg blir ikke så kjesken på alt mulig.
  • Det er lettere å klippe tåneglene.
  • Operasjonen hjelper meg til å spise lite og ofte.
  • Føler meg kjempefin og handler kjoler over en lav sko!
  • At ikke alt fokus er på vekt og hva man skal ha på seg.
  • Kunne få flere barn uten problemer.
  • Jeg synes det er godt og gøy å bruke kroppen.
  • Jeg tåler ikke all mat, men det er bare bonus siden det er mat jeg ikke bør spise.
  • Fått bedre selvfølelse, selvsikkerhet og ekteskapet har blitt bedre ettersom jeg tør å være litt mer frempå – jeg blomstrer!.
  • Turer og trening er noe jeg elsker og ikke noe jeg unngår.
  • Jeg kan våkne om morgenen og ikke lenger ha smerter i hofter og rygg, og i tillegg kjenne at alt er lettere.
  • Jeg kan stå på ski uten å ha vondt.
  • Jeg har kunnet kaste astmamedisinene mine!
  • Jeg føler meg mer våken og mer til stede i eget liv.
  • Lettere å knytte skoene mine.
  • Når jeg kommer inn i en klesbutikk spør de ansatte nå om jeg vil ha hjelp mens tidligere ble jeg oversett.
  • Jeg sover mye bedre og føler meg mer uthvilt.
  • Kan gå opp trapper uten å tro at man skal dø når man har kommet halvveis.
  • Får ikke gnagesår på innsiden av lårene fordi de gnisser mot hverandre.
  • Ingen hovne bein om kvelden.
  • Jeg tåler at godteriskålen står fremfor meg uten at jeg må spise av den.
  • Jeg har klart å slutte å drikke Pepsi Max.
  • Utsiden stemmer med innsiden.
  • Kan kjøpe klær på salg.
  • Jeg kan spise ute blant folk uten at folk stirrer.
  • Trives mye bedre med meg selv i en smal kropp.
  • Jeg kan gå i høye hæler uten å føle at ryggen deles i to.
  • Jeg får plass i en bil uten å føle at jeg må presse meg inn.
  • Jeg får fint plass i kun ett bussete.
  • Jeg slipper å tenke på at jeg overspiser – nå stopper det seg selv.
  • Før var jeg veldig synlig, men usynlig som kvinne.
  • Å bli behandlet som et menneske av andre. Folk holdt ikke opp døren engang eller snakket ikke til meg i en kø.
  • Før var jeg tjukk. Nå føler jeg meg tjukk.
  • Fra å ligge på sofaen til å løpe i skogen og gå over alt – hele tiden. Livet er bokstavelig talt lettere.

Og den beste kommentaren velger jeg å utheve her:

Jeg har fått livet i gave på nytt.

Ha en god 8. mai!

Når du er på moset kost…

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om mat i perioden hvor man skal ha moset kost etter at man har tatt enten gastric sleeve eller gastric bypass. På mange sykehus varer denne perioden i to uker og på enkelte sykehus i tre uker. Jeg synes det kan se ut til at de sykehusene som opererer med én uke flytende kost har tre uker moset kost og de som har to uker flytende kost har i de aller fleste tilfellene også to uker moset kost. I den første perioden med flytende kost skal alt kunne spises gjennom et sugerør,mens det i den mosede perioden skal moses med en stavmikser. Jeg tenker at mat som er most med en stavmikser lett ser temmelig uappetittelig ut og derfor kan det være godt nok at den er most med gaffel kombinert med at du tygger den godt. Som vektoperert skal du tross alt bruke god tid på å spise og da har du også god tid på å tygge maten godt – bruke den «stavmikseren» vi alle er utstyrt med fra naturens side. Husk også at du fortsatt kan spise det du kunne spise på flytende, men nå i litt tykkere konsistens, som tykkere smoothier. Og når jeg er inne på smoothier må jeg få lov til å rette på meg selv. Jeg skrev i forrige innlegg ang. flytende kost at man ikke kan ha bringebær i smoothien pga. steinene. Jeg har lest meg frem til at det samme faktisk også gjelder jordbær – det er jo også mange ørsmå steiner i jordbær om man virkelig skal være streng med seg selv. Om jeg hadde vært vektoperert i dag, ville jeg nok ha tatt en telefon til sykehuset mitt og spurt ang. jordbær fordi det er så mange svar og meninger å lese i sosiale medier.

Hvis du skulle bli i tvil om hva du skal gjøre, f.eks. etter å ha lest dette innlegget, på andre blogger eller i sosiale medier, anbefaler jeg deg å ringe til ditt sykehus og følge det de sier uavhengig av hva du måtte ha lest eller hørt av andre. Om det skulle oppstå komplikasjoner, har i hvert fall du ditt på det tørre ved å ha fulgt retningslinjene du har fått beskjed om. Husk at dette bare er to uker av hele livet ditt – det er bare en liten promille sett i den store sammenhengen.

Synes du det er vanskelig å komme på ideer til hva du kan spise? Tenker du at det er kun kjøttkaker, fiskeboller og eggerører som er mulig? Her har jeg forsøkt å lage en liste med noen forslag til deg:

  • karbonade
  • omelett/eggerøre
  • eggehakk
  • most avokado, rømme, skinke og pepper
  • cottage cheese
  • ferske reker
  • kjøttkaker
  • fiskekaker
  • fiskepudding
  • fiskeboller
  • fiskegrateng
  • medisterkaker
  • kjøttsuppe med kjøttfarse
  • chili con carne
  • potetmos (f.eks. variere med søtpotetmos eller sitronpotetmos) som tilsettes proteinpulver
  • kålrabistappe
  • pølse og potetmos
  • lapskaus som kokes godt
  • dampet laks i fiskesuppe hvor grønnsakene er godt kokt
  • biff (steke og deretter koke kjøttet veldig godt da det blir veldig mørt og mykt)
  • kyllingkjøttdeig (vær forsiktig med sterkt krydder før du kjenner din egen reaksjon)
  • kokte grønnsaker (f.eks. gulrøtter, blomkål, brokkoli) og mose det sammen med litt buljongvann
  • gryterett med kjøttdeig og grønnsaker
  • kyllingboller
  • lasagne
  • pureer (f.eks. blomkålpuré)
  • proteinpudding
  • semulegrynsgrøt eller fløyelsgrøt med Styrk og proteinpulver
  • havregrøt med havremel
  • 6 og 8 måneders babymat med salt og pepper

Jeg vil komme med én bemerkning her: Personlig ville jeg være litt forsiktig med medisterkaker. Grunnen til det er at de inneholder mye fett og jeg får lett en dumpingreaksjon av feit mat, men selv om jeg får det, er det ikke sikkert at andre får det. Her må man prøve seg frem, først med små mengder og deretter litt større porsjoner om man ser det går fint. Velg fiskekaker eller fiskepudding istedenfor fiskepinner. Fiskepinner er fritert i mye usunt fett.

Potetmos inneholder lite næring, men om du sper på med proteinpulver og bruker f.eks. Styrk melk som har et høyt proteininnhold, kan den gjøres mer næringsrik – og selvsagt lage den fra bunnen av og ikke disse pulverposene fra Toro. Du koker bare poteter, moser dem, ilsetter litt melk og smør og potetmosen er klar til servering. Når du lager den selv får den en mye bedre og helt annen konsistens enn de ferdige pulverposene man bare tilsetter vann.

Brød skal du ikke spise på moset-perioden. Den blir som en stor og seig klump med deig i magen og er tungt fordøyelig for en nylig operert magesekk. Noen sier at om du må spise brød, er ristet brød å foretrekke. I kategorien brød, inngår også selvsagt boller, vafler og pannekaker. I moset-perioden sier noen sykehus at knekkebrød ikke er tillat og noen sier at det er tillat. Det som uansett er viktig, er at man ikke skal ha knekkebrød som inneholder noen hele nøtter, frø og korn fordi de kan sette seg fast i skjøten i magesekken, men jeg kan ikke se noe galt i om du spiser knekkebrød du lager selv som ikke inneholder dette. De som sier at de spiser knekkebrød og som får lov til det av sitt sykehus, sier at pålegg de kan bruke er bl.a. syltetøy uten steiner (dvs. ikke jordbær- og bringebærsyltetøy), smøreoster, leverposteier og andre posteier, egg, makrell i tomat, skinke (gjerne hermetisk), røkelaks og hvitost. De tre siste påleggene forutsetter at man tygger godt. Kanskje så mye som opptil 15 tygg pr. munnfull. Som vektoperert har man lov til å ta rikelig med pålegg på maten. Vi spiser så lite uansett og det er der næringen befinner seg.

Når det gjelder pasta, oppfører denne seg som deigete brød i magesekken – og det er egentlig ganske logisk. Pasta er jo laget av eggeplommer og durumhvete og kan være ganske tungt fordøyelig for magen. Ris kan kokes svært godt slik at svelleprosessen er ferdig når du får den ned i magen, men ris er strengt tatt ikke anbefalt da det er tungt fordøyelig for magen og er «magefyll» med lite næring.

Det er noen ting du er anbefalt å vente med etter en vektoperasjon. Dette er f.eks. salat, erter og løk som lett kan gi luft i magen. Du anbefales også å vente med «trevlete» frukt som sitrusfrukt, rabarbra og asparges. I tillegg det jeg allerede har nevnt som salat, nøtter, mandler og deigete brød. Du kan spise eple og pære, men disse må være skrelt og helst kokt eller ev. most til en puré. Du kan også skrelle nektarin og vannmelon går bra å spise om du ikke får i deg steinene. Det er også mange som ikke tenker over at paprikaen egentlig bør være skrelt fordi skallet på paprikaen blir små biter. Agurk og tomat går bra, men det bør være most.

Men jeg er opptatt av at det skal være lov å kose seg litt også som vektoperert. Du kan eksempelvis kose deg med iskrem, tyktflytende smoothie, frukt/bær sammen med vaniljekesam eller hva med milkshaker? Elller kanskje stekt eple med kanel?

Mange har panikk om vekten stopper opp eller vekten begynner å gå sakte nedover. Det er helt normalt og ingen fare – det er kanskje til og med sunt for kroppen din. Det er ikke uvanlig å oppleve et platå allerede i moset-perioden, men dette er som oftest ikke langvarig siden vi har fått det kraftige virkemiddelet til å gå ned i vekt som en vektoperasjon er. Det du bør gjøre når du opplever at vekten står stille eller kanskje til og med går litt opp, er å fortsette som før og ikke få panikk med å ville spise enda mindre. Med en så liten magesekk lever du allerede på et minimum av hva kroppen trenger. Sammenlign hva du spiser i dag som vektoperert med hva du spiste før operasjonen. Du skal jobbe ekstremt hardt og bevisst for å sprenge magesekken. Noe du skal ha et veldig bevisst forhold til for å oppnå vektnedgang, er drikkemønsteret ditt rundt måltidene. Unngå å drikke rett før, under og den første halve timen rett etter et måltid. Om du gjør dette, gjør i hvert fall du ditt for å legge best mulig til rette for vektnedgang.

Helt til slutt to tips: Det finnes en app som heter «Bariatric IQ» (lenke til en side med video) som kan hjelpe vektopererte med å registrere vekttap, finne oppskrifter, forslag til dagsmenyer, motiverende sitater, få informasjon om operasjonene osv. I tillegg har du bloggen Mat for minimagen der du vil finne en del oppskrifter som er tilrettelagt for deg som både er nyoperert og kommet litt lenger ut i løpet.

Viktigheten av flytende kost etter en vektoperasjon og noen tips på veien

Det er noe variasjoner fra sykehus til sykehus på hvor lenge man skal følge flytende og moset kost. Noen sykehus sier én uke på flytende kost og to uker på moset kost mens andre sykehus sier to og tre uker på flytende og to og tre uker på moset. Uansett hva du ser og hører at andre sier f.eks. på sosiale medier, skal du alltid følge det ditt eget sykehus har sagt at du skal gjøre. Det kan også se ut til at de har økt lengden på tiden med flytende og moset kost de siste 6-7 årene. Tendensen går mot at perioden med flytende og moset kost forlenges om jeg har forstått det riktig. I Facebook-gruppen «Slankeoperasjon leste jeg i dag et innlegg fra 2016 der et medlem hadde spurt ditt sykehus hvorfor det var så forskjell fra sykehus til sykehus på hvor menge man skal gå på flytende og moset kost. Han fikk følgende svar som var fritt gjengitt:

«Vi har dokumentert og forsket på magesekken til flere hundre pasienter hver uke etter operasjon med gastroskopi og sett at magesekken har magesår opptil 3 måneder etter operasjonen. Derfor må alle ta Somac i 100 dager. Når det gjelder mat er det aller størst fare for rifter i magesåret den første måneden som har sine egne ulemper vi vil unngå. Dette i tillegg til å innarbeide seg gode rutiner med mat og drikke (ikke sammen med mat selvfølgelig) samt gi tarmene god nok tid til tilvenning av «hardere» kost mer skånsom ville gi pasienten et bedre og mer varig resultat. Vanligste feilen er at overvekts opererte drikker for tidlig etter måltid og derfor bruker tarmen som magesekk, og man får plass til mye mat i 10 m. tarm og vil derfor ikke oppnå så godt resultat som muligens er ønsket.»

Etter en vektoperasjon skal man ikke først og fremst tenke på antall kalorier man får i seg når man spiser normalt og velger riktig. De begrenser seg selv når man har et vanlig sunt kosthold med en så liten magesekk, men man skal ha fullt fokus på proteiner for at kroppen skal få nok stoffer å bygge kroppen av slik at den ikke forfaller. Som vektoperert ligger man på ca. 1.300-1.500 kcal i døgnet (og derav vektnedgangen), noe som er halvparten av det en ikke-operert spiser, og da sier det seg selv at det er viktig at man får i seg de riktige og viktigste næringsstoffene. Viktige proteinkilder kan f.eks. være egg, kjøtt og melkeprodukter. Det er også viktig å bruke proteinpulver i kosten. Selv bruker jeg 100% Whey Gold Standard som jeg kjøpte fra Gymgrosisten av 900 g, men du får dem i 4,5 kg også. Du får de i ulike smaker, som sjokolade, vanilje, banan, jordbær, karamell osv. Jeg vet at apotekene selger proteinpulver, som f.eks. dette proteinpulveret fra Fresubin, men det var sannelig dyrt… Det koster 178 kr. for 300 g som rekker til 10 dager om du holder deg til minste anbefalte dosering som er 10 g tre ganger til dagen. Jeg registrerer også at pulveret inneholder laktose.

Det kan særlig være vanskelig å få i seg nok næring i de ca. to ukene man skal gå på flytende kost. Flytende kost vil si det du kan spise/suge gjennom et sugerør. Det er viktig at det flytende ikke inneholder klumper fordi de kan sette seg fast i de kirurgiske stiftene du har igjen inni magesekken som holder sårkantene sammen. For ordens skyld, de stiftene de har brukt de siste 15 årene slår ikke ut på CT- og MR-undersøkelser. Hvis du f.eks. skal spise supper som inneholder klumper, er det viktig at du enten siler suppen eller kjører den grundig med stavmikser. Stavmikseren kan virkelig bli din gode venn i denne perioden. To uker på flytende kan virke lenge og noen kan få brekningsfornemmelser etter hvert. Da kan det være et tips jeg har hørt å fryse ned det flytende i fryseposer og suge på det for å få det i seg.

Nedenfor har jeg laget en liste over hva som kan spises under den flytende perioden. Smoothie er jo både forfriskende, næringsrikt og godt, men husk å ikke lage den for tykk og viktigst: Ikke bruk bringebær i smoothien da steinene ikke er flytende. I tillegg til ulike melkeprodukter, er jo supper mye brukt. Om du har ork og tid anbefaler jeg at du lager dine egne, hjemmelagde supper. De smaker mer og er mer rike på næringsstoffer, men om du ikke har tid til det er alle posene man får tak i et godt alternativ. Mange tenker automatisk da på Rett i koppen-posene, men jeg vil faktisk anbefale deg å koke opp f.eks. en vanlig porsjon suppe, si tomatsuppe, og kjøle den ned i kjøleskapet. Når du skal spise, måler du opp ca. 1,5-2 dl og varmer opp. Du har suppe for mange måltider i en vanlig pose med tomatsuppe som tar 8-10 dl væske. Dette er mye mer økonomisk i hvert fall og jeg synes det smaker bedre. Det er dessuten lettere å tilsette suppen ekstra som proteinpulver, lettrømme, kesam, melk e.l. og ikke bare det kokende vannet som skal i Rett i koppen-posene. Husk at melk, fløte, rømme, crème fraîche osv. kan kjøpes laktosefritt som tåles av de fleste som reagerer på melk, bortsett fra de som har laktoseproteinintoleranse. Samboeren min reagerer eksempelvis på melkeprodukter, men ikke de laktosefrie. De laktosereduserte produktene derimot reagerer han på.

Om du tenker at du vil lage opp mye før operasjonen til å fryse ned i porsjoner, vil jeg i hvert fall anbefale deg å være litt forsiktig med det. Det samme med å handle inn stort av flytende matvarer for de kommende to ukene. De fleste etter en vektoperasjon vil i større eller mindre grad oppleve at smakssansen endrer seg. Ting du likte før operasjonen smaker slettes ikke godt etterpå og motsatt mens annet liker du fremdeles. Med andre ord risikerer du å ha mye i frysen du ikke kan tåle smaken av som vektoperert. Her må du bare prøve deg frem etter vektoperasjonen og bli kjent med din nye kropp og gane på nytt. Selv husker jeg ikke så mye mat, men endring har det vært uten at jeg er i stand til å huske det i dag 5 1/2 år senere. Det jeg merker mest når det kommer til mat etter operasjonen, er at før operasjonen elsket jeg sterk mat og hev t.o.m. et par chilier oppi lapskausen. Nå må jeg blande ut kjøttdeigen til tacoen med ris fordi den blir for sterk. Jeg likte ikke søtt godteri og om jeg skulle spise noe, gikk det mest i syrlig, surt eller salt godteri.

Her er listen jeg laget ved å se på innlegg 5 år tilbake i tid i Facebook-gruppen jeg nevnte:

  • saft/vann
  • juice
  • melk
  • Styrkmelk (laktosefri og fettfri)Ssjyr blandet ut med melk
  • næringsdrikk
  • Yt proteinshake
  • Yt restitusjonsdrikk med sjokolademelk
  • Biola
  • mager kesam
  • yoghurt
  • Propud utblandet med f.eks. melk
  • løs semulegrøt/fløyelsgrøt
  • tynn smoothie uten biter (gjerne med Styrkmelk og proteinpulver) og med frukt eller bær
  • sorbet med proteinpulver
  • buljong
  • kaffe latte
  • kakao
  • silt fruktsuppe
  • silt rett i koppen-suppe (ev. større suppe man porsjonerer og varmer opp)
  • skrell og fjern kjernen til eple eller pære og kok dem med 1/2 ts kanel og 1/2 ts kardemomme sammen med litt vann og kjør det med stavmikser.
  • kok opp wok-grønnsaker med buljong og mos dem med stavmikser
  • mose fiskeboller med litt kraft
  • mose erter
  • betasuppe most med stavmikser
  • grønnsakssuppe most med stavmikser
  • suppe laget på pastasaus/sursøtsaus osv. med ekstra proteiner som kokt egg, ost, skinkeeller fisk og kjør det med stavmikser
  • kremet kyllingsuppe med proteinpulver og mager kesam
  • kremet blomkålsuppe med proteinpulver og mager kesam
  • havresuppe (kok opp rød saft og kjør væsken med havregryn i stavmikser)

Og hvis du får lyst på litt dessert kan du jo prøve noe av dette:

  • koke opp frosne skogsbær og sile dem og gjerne ha litt vaniljesaus på
  • gelé
  • eggedosis
  • saftis
  • iskrem

Jeg håper du fikk litt tips og inspirasjon. Det er mye mer du kan spise på den flytende perioden enn kun yoghurt, melk, smoothie og supper. Bare husk at det skal være så flytende at det skal kunne suges gjennom et sugerør og viktigst, det må ikke inneholde klumper.

Og tips til hjemmelagde supper sier du? Her er et knippe forslag jeg har funnet til deg. Du finner dem ved å spørre Mr. Google, men oppskrifter på Matprat.no eller Aperitif.no gir som regel god mat. Men igjen, husk å bruk stavmikser for å jevne ut klumper i suppen og om du ikke får ut alle klumpene må du sile den i tillegg. Det kan nok også være en fordel å være litt forsiktig med chili og andre sterke krydder i begynnelsen til du kjenner din egen kropp på nytt igjen etter operasjonen. Den har vært igjennom en stor endring.

  • aspagessuppe
  • blomkålsuppe
  • brokkolisuppe
  • fiskesuppe
  • fransk løksuppe
  • gresskarsuppe
  • grønnsakssuppe (gjerne med kjøtt eller pølse)
  • gulrotsuppe
  • hvitløksuppe
  • kjøttsuppe
  • kyllingsuppe
  • løksuppe
  • maissuppe
  • minestronesuppe
  • paprikasuppe
  • potetsuppe
  • spinatsuppe
  • tomatsuppe

Svar på måling av beintettheten

Fredag 6. juli hadde jeg time ved Reumatologisk avdeling på Haukeland for måling av beintettheten. Jeg begynte å mistenke at jeg hadde utviklet beinskjørhet etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013 da jeg har måttet besøke tannlegen nokså mange ganger det siste året. Jeg registrerer også at om jeg har sittet i en litt uheldig stilling med bøyd rygg, må jeg jobbe litt de første 8-10 skrittene for å få rettet ut ryggen. Om det skyldes skjelettet eller skaden jeg har i ryggen etter epilepsianfallet vet jeg ikke. Jeg spiser og drikker dessuten svært lite meieriprodukter.

Undersøkelse av beintettheten foregår ved røntgen. Jeg la meg på rygg med armene langs kroppen på en benk i 4-5 minutter mens bildene av hofter og korsrygg ble tatt. Det var med andre ord ikke en vanlig røntgenmaskin der bildet tas på noen få sekunder. Jeg fikk en «kloss» mellom anklene slik at jeg lå litt bredbeint. Trolig for å få riktig stilling i hoftene. Når bilder av ryggen skulle tas, fikk jeg denne under føttene slik at jeg fikk stilling som om jeg satt på en stol og fikk dermed ryggen godt ned i underlaget.

I artikkelen «Langtidsresultater etter Gastrisk Bypass og Gastrisk Sleeve» står det: «Mange studier har vist redusert beintetthet de første årene etter fedmekirurgi, og det er også vist økt frakturforekomst lang tid etter fedmekirurgi. Hvorvidt økt frakturforekomst skyldes økt fysisk aktivitet eller er relatert til osteoporose, er ikke avklart. Det er likevel anbefalt å gi calcium-vitamin D-tilskudd og gjøre beintetthetsmålinger etter fedmekirurgi.»

Legen på reumatologisk avdeling sa at svaret ville foreligge hos fastlegen min om tre uker, men allerede etter 4 dager fikk jeg en melding fra fastlegen på Helsenorge. Han skrev at jeg har utviklet beinskjørhet og at han hadde skrevet ut Calcegran Forte til meg. Han sa også at vi kunne snakke om oppstart på bisfonat eller østrogen i neste konsultasjon. Jeg måtte også ta blodprøve. Vedlagt til meldingen lå også svaret fra reumatologisk avdeling. Der kunne jeg lese at T-skåret i hoftene ble målt til -2,5 og i korsryggen -3,4.

I artikkelen «Osteopeni» forklares disse verdiene slik: Osteopeni betyr rett oversatt «lite bein». Beintettheten blir oppgitt som ein såkalla T-skår. Ei gjennomsnittleg kvinne 30-40 år har T-skår 0. Kvinner med beinskjørhet har T-skår minre enn -2,5. Kvinner med høg beintetthet har T-skår +1 eller +2. Osteopeni betyr at du har T-skår mellom -1 og -2,5.»

Konsekvenser etter gastric sleeve

Det er på ett punkt jeg strever etter gastric sleeve-operasjonen jeg tok i september 2013: Jeg strever med å få i meg nok væske. Jeg kan ikke spise under og rett etter et måltid. Ofte glemmer jeg å drikke før måltidet og når jeg i tillegg kun får i meg 3-4 slurker av væske om gangen sier det seg selv at jeg burde gå og smådrikke hele dagen. Det synes jeg er vanskelig. Det setter også sine begrensninger, dvs. at jeg kjenner jeg burde drikke mer, under hard trening og jogging. Noen dager får jeg ikke i meg nok væske. Det merker jeg raskt i ansiktet når huden begynner å bli tørr i pannen og ved tinningene. Da er det bare å ta meg sammen og tvinge meg til å drikke hyppigere.

Jeg er fornøyd med å ha tatt en vektoperasjon. Jeg trives bedre med meg selv og har faktisk fått bedre selvtillit. Det er godt å kunne bevege meg uten å bli fysisk sliten – ja, jeg kan jogge uten de store anstrengelsene og gå opp trapper uten problemer. Men, det er ikke problemfritt etter vektoperasjonen, som jeg ikke tenkte på før operasjonen:

  • Kan ikke spise feit mat (inkl. ribbe, pinnekjøtt, medisterkake, julepølse og bacon)
  • Kan ikke drikke under og etter et måltid (da fylles spiserøre opp som fremprovoserer brekninger – lite gøy på restaurant…)
  • Kan få dumping av å spise for fort
  • Kan få sure oppstøt
  • Kan få dumping av å spise f.eks. søt/sukkerholdig dessert etter et måltid som fører til oppkast
  • Kan få dumping av for mye søtt (hovedsakelig kaker)
  • Kan få dumping av melkeprodukter

Men hva er dumping? Kroppen reagerer med fysiske symptomer som kaldsvette, kvalme, hjertebank, uro, magesmerter, svimmelhet og skjelvinger. Det skjer en prosess i kroppen som likner mye på den samme som når diabetikere får føling: Mat med høyt energi innhold (spesielt mye sukker eller fett) kommer raskt ned i tynntarm. Dette påvirker tarmens nerve og hormonsystem slik at man blant annet får en kraftig utskillelse av insulin i blodet som igjen fører til lavt blodsukker.
(Hentet fra: Fedmeinfo.no.)

Dumping etter gastric sleeve

Noen mener at de som har tatt Gastric sleeve-operasjon ikke kan få dumping. I september 2013, dagen etter at operasjonen var utført, opplevde jeg min første dumping. Jeg forstod det ikke da, men har sett det nå i ettertid at det var symptomer på dumping jeg opplevde. Jeg var nok litt for grådig der jeg gaflet i meg en silt bringebæryoghurt litt for fort. Jeg ble slapp og uvel. Andre reaksjoner jeg kan få ved dumping, er svetting, skjelving, svimmelhet, kvalme og økt hjertefrekvens. Jeg vet om andre vektopererte som ofte opplever å få diaré, men dette har jeg ikke opplevd selv.

Jeg har spurt mange om hva dumping skyldes og hva som skjer i kroppen, men jeg har ikke funnet noe godt svar hverken hos bekjendte eller på nettet, men i dag kom jeg over artikkelen «Dumping syndrom» fra NHI.no hvor det står at dumping skjer når mageinnholdet kommer for raskt ned i tarmen.

En normal mage fungerer slik: «Etter et måltid fylles magesekken med mat. I magesekken spaltes maten ved hjelp av enzymer og saltsyre til mindre matpartikler. Dette gjør at maten lettere kan fordøyes lenger nede i tarmen. Magesekken slipper regelmessig ut små porsjoner med delvis fordøyd føde til tarmen, noe som gjør at det tar flere timer før magesekken er tømt etter et måltid.»

Det står at følgende skjer når innholdet i magesekken slippes for raskt inn i tarmen: «Strekket på tarmveggen utløser en rekke symptomer, både nervesignal og gjennom frigjøring av signalstoffer. Strekk i tarmveggen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen – noe som medfører diaré. Dumping syndrom kan også føre til at væske forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer.»

Dette ga svar og forklaring på mye. Jeg kan også her lese hva som skjer når jeg får dumping etter å ha spist noe søtt: «I noen tilfeller kan dumping syndrom svekke blodsukkerreguleringen. Dersom mageinnholdet inneholder mye sukker kan det forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker ekstra mye væske. Sukkerrik føde er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom.»

I artikkelen står det også om symptomer ved sen dumping som skyldes at blodsukkeret er blitt for lavt. Symptomene kan være svimmelhet, svakhet/utmattelse, svetting, angst/nervøsitet, hjertebank, besvimelse, forvirring, diaré og lavt blodsukker.

Til slutt kommer de med følgende råd for å forebygge dumping:

  • Spis mindre måltider
  • Unngå drikke til måltidene
  • Endre kostholdet ditt – spis mat med færre raske karbohydrater
  • Øk fiberinntaket
  • Unngå alkohol
  • Tygg godt
  • Unngå mat med mye syre
  • Tilbered mat på en sunnest mulig måte – kok, grill eller bak maten
  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, jern og kalsium
  • Legg deg ned rett etter at du har spist

Min erfaring er at jeg må holde meg så og si helt unna drikke under og etter et måltid. Jeg kan kun ta minimale slurker om jeg får behov for å fukte ganen. Det har jeg fått erfare på den harde måten ved to ganger å ha hatt spontant oppkast etter at jeg har drukket – mens jeg har sittet på restaurant og ikke rukket å komme meg på toalettet… Mange tenker at det høres ille ut å ikke kunne drikke under et måltid, men dette er ikke noe savn. Jeg opplever ikke et udekket behov for å drikke og det har blitt like naturlig som det tidligere var å ta en slurk av vannglasset. Men, jo, mye gjærbakst må jeg holde meg unna. Det blir for tørt.

Jeg tok gastric sleeve i 2013

Jeg tok Gastric Sleeve. For meg ga det meg et nytt liv og en ny kropp. Jeg hadde BMI på 38,5, så sammenliknet med enkelte, var jeg ikke blant de tynsleevete, men jeg skammet meg mye. Jeg skammet meg for å møte på nye mennesker fordi de så et «fleskeberg» og tenkte «hun var feit». Jeg hadde en forestilling av at mange tenkte negativt om meg når de så jeg var overvektig, som at «hun har dårlig impulskontroll», «hun spiser mye potetgull, godteri og Cola» eller «stakkars henne…». Jeg tror nok at enkelte streifer tanker i den retningen når de ser en overvektig person, men jeg tenker osleeveå da at feilen ikke ligger hos den overvektige, men i hodet som har tenkt tanken.

En spesiell hendelse førte til at jeg endelig bestemte meg for å gjøre noe: Anoreksia, Grete Roede eller vektoperasjon. Jeg klarte ikke disiplinen i Grete Roedes oplegg og jeg ønsket ikke å utvikle anoreksia (det kapittelet i livet mitt hadde jeg avsluttet på Vsleeve). Valget ble vektoperasjon. Siden jeg hadde for lav BMI til å få godkjent operasjon av det offentlige, valgte jeg å betale 98.000 kr. av egen lomme. Jeg hadde allerede for høy hvilepuls og for høyt blodtrykk. Jeg kunne ha «spist meg opp» (bokstavlig talt) til en høyere BMI og få operasjonen dekket, men da ville jeg osleeveå risikere diabetes 2 og problemer med hofter og knær osv. Det gikk 3 uker fra konsultasjon med kirurg til jeg lå under gastrokirurgens kniv. For meg var det ingen tvil. Dette hadde jeg tenkt grundig igjennom i 8 mnd. etter den nevnte hendelsen og sett på vektoperasjon som en mulig utvei i 2 år før det, og nå var det bare å ta skrittet. Jeg hadde god nytte av å lese erfaringer på www.vektoperasjon.no.

Jeg var heldig. Jeg hadde ingen komplikasjoner etter operasjonen. Jeg hadde litt sure oppstøt de 3 første månedene, men isse lindret jeg med et par slurker biola eller noen skjeer yoghurt. Ingen medisiner ble nødvendig. De første månedene går vekten fort ned, og jo mer overvektig man er, jo raskere renner kiloene av. Jeg registrerte for meg selv hvor mye jeg hadde gått ned ukentlig. Nå ser jeg at de første 3 månedene gikk jeg ned fra en BMI på 38,5 til 31,6. De neste 8 mnd. hadde jeg gått ned fra 31.6 til 25,1 – da ser du at vekten går saktere ned sammenliknet med de første månedene. De sa at ved en sleeve kunne man forvente en vektnedgang på 85%, dvs. en BMI på 26 på meg. Nå har jeg en BMI på 17,9, så de prognosene slo feil (kommer tilbake til den lave BMI-en senere).

Jeg fikk en ny kropp. Det å handle klær var ikke lenger en tragisk og deprimerende affære, men gøy å se at jeg passet inn i mindre størrelser. Jeg kunne rydde ut av skapet plagg etter plagg i størelse XL og L. Noe ble kastet og noe ble gitt til FreeTex. Med en så rask vektnedgang må garderoben skiftes ut ganske radikalt og kanskje et par ganger innen vekten har stabilisert seg. Hvis du tar vare på kvitteringer, kan du få refundert MVA-en på plaggene på selvangivelsen ved dokumentasjon på vektoperasjonen. Jeg trengte ikke lenger å skamme meg over kroppen min. Tankene jeg tenkte at folk fikk når de så meg som overvektige ble borte, for nå var jeg normalvektig.

Når jeg var tung var det tungt og slitsomt å bevege seg. Jeg forsøkte å unngå dette. Det var rett og slett for anstrengende. Jeg var i en ond sirkel: Spising av for mye mat og liten fysisk aktivitet. Det var hovedsakelig mat som gjorde meg tung, men selvsagt smakte kaker og søtsaker godt. Når jeg ble normalvektig oppdaget jeg at fysisk aktivitet var lettere. Når jeg ble vektoperert understreket ernærinsleevefysiologen at fysisk aktivitet var viktig for å opprettholde vektnedgangen. Jeg investerte i personlig trener. Jeg så på det som en investering i egen helse. Trening gikk fra å være slitsomt og kjedelig til å bli energigivende og gøy! Det var godt å kjenne at kroppen var sliten. Jeg begynte å jogge. Som oppvarming til treningen jogget jeg 1,5 km i god fart til treninsleevesenteret. Oppoverbakker var ikke slitsomt lenger. Jeg begynte å trives med mitt nye liv. Og helsemessig så jeg resultater: Jeg gikk fra å ha en hvilepuls på ca. 100 til en på 60. Jeg gikk fra på det høyeste å ha et blodtrykk på 169/119 til nå å ha et stabilt blodtrykk på 120/80. Det farlige fettet rundt magen forsvant.

Men, noen negative konsekvenser med vektoperasjonen var det selvsagt, og mange av de tror jeg at jeg løste ved å være ærlig mot meg selv, mine nærmeste, venner, bekjente og fremmede. Hva hadde jeg å skamme meg for? Jeg hadde spist meg til å bli overvektig, men jeg hadde osleeveå vist at jeg tok ansvar for min egen situasjon og egen helse og valgt å bli vektoperert fordi jeg trengte en fysisk hjelp på veien til å gå ned i vekt. De som har fordommer får ha de, men det er i så fall de det er noe galt med, og ikke meg som valgte å gjøre et inngrep som hjalp meg til å gå ned i vekt og som i tillegg ville ha innvirkning, positivt og negativt, for resten av livet. Jeg vil ikke si jeg er stolt, men jeg føler jeg tok ansvar for eget liv og helse og valgte å la det få konsekvenser livet ut. Jeg tok grep for å komme meg ut av en lei situasjon jeg selv hadde ført meg opp i. Dårlig sammenlikning kanskje, men de som røyker eller har et for høyt alkoholkonsum har osleeveå et valg om å ta ansvar for egen situasjon og helse. På restaurant har jeg hørt fra servitøren: «Likte du ikke maten?» når jeg ble mett etter å ha spist 1/4 av porsjonen, og jeg svarte med sannheten at maten var svært god, men at jeg var vektoperert og fikk ikke ned så mye mat. Det ble forstått og godtatt. Etter hvert har jeg valgt å se mer på forretter og barnemenyer og få dette servert som hovedrett. Jeg har osleeveå fått et kort som diskret forklarer at jeg er vektoperert og ønsker derfor en halv porsjon mat. Jeg krever ikke dermed å få avslag i prisen, men da blir det ikke så synlig at jeg ikke klarer å spise hele porsjonen. Personlig har jeg hittil ikke benyttet meg av det kortet. Bursdager, fester, middasleeveinvitasjoner og høytider håndterer jeg på samme måte. Jeg er ærlig. Igjen: Hva skal jeg skjemmes over? Hos svigermor ber jeg om at hun lager litt ekstra fiskesuppe på julaften som jeg kan spise når de andre spiser ribbe og pinnekjøtt resten av julen. Første gang fikk jeg spørsmål fra familien, men når jeg hadde sagt ordet «vektoperasjon» ble det akseptert som andre har matallergier og intoleranser. Til julemiddag i år når det blir servert ribbe, har jeg fått tilbud om kalkunfilet. Det at jeg spiser lite og glemmer å drikke før jeg spiser har blitt en naturlig del av hverdagen til meg og min kjære – og våre familier. Vi kan spøke og le litt av det. Humor i hverdagen er viktig, osleeveå etter en vektoperasjon. Når jeg har sagt til venner at jeg er vektoperert i spisesituasjoner, har jeg oftere møtt interesse fremfor fordømmelse. Mulig de dømmer meg i tanken, men det skal de få lov til om de er så korttenkte.

Jeg tåler sukker i små mengder. Dette avhenger litt på hvordan kroppen reagerer på inngrepet og om du har tatt GBP eller sleeve. Jeg tåler osleeveå små mengder melkeprodukter, men kan få dumping. Fett tåler jeg svært dårlig og pølser, burgere (ikke hjemmelagde med karbonadedeig), mdisterkaker, MUK-produkter og bacon tåler jeg svært dårlig, men om jeg en søndag ikke har noen spesielle planer for formiddagen, innvilger jeg meg et par skiver bacon, rett og slett fordi jeg synes det er godt inntil speilegg, og noen ganger går det fint og noen ganger går det ikke fint og jeg får dumping. Dumping er en fysisk reaksjon som forekommer hyppisleevet hos GBP-opererte, men osleeveå for oss som har tatt sleeve. Da stiger blodsukkeret høyt og raskt og deretter faller det like raskt og blir for lavt og du blir fysisk dårlig. Eneste botemiddel på dette er å legge seg ned og sove i et par timer. Noe annet som har endret seg, er drikkevanene rundt et måltid. Jeg kan ta noen slurker før måltidet, men ikke under og etter måltidet. Den feilen har jeg lært på den harde måten med å endt opp med å spontant kaste opp – på restaurant når jeg skulle drikke opp de siste slurkene med Cola Zero… Når magesekken er full av mat, blir det ikke plass til væsken. Den blir stående i spiserøret og halsen og fremprovoserer (selvsagt ufrivillige) brekninger. Det er ikke slik at selv om jeg har tatt sleeve kan jeg aldri unne meg noe igjen, men det kan være jeg blir dårlig. Da får jeg ta avgjørelsen selv. Som nevnt spiser jeg i blant bacon og jeg er svak for marsipankaker. Litt godteri i helgene går fint, men egentlig er det søtsuget blitt litt borte. Tre ruter med Stratos er godt, men det er nok.

Jeg har dessverre sett flere vektopererte som går opp i vekt igjen etter en vektoperasjon. Når du gjør et slikt fysisk inngrep, er det ikke bare kroppen som endres, men hodet og livsstilen må osleeveå endres. De som blir såkalte «jojo-slankere» er de som slanker seg i et par måneder og deretter går over til gamle vaner. Når du skal oppnå et varig vekttap, vektoperert eller ikke, må livsstilen endres og vare livet ut. Det nytter ikke å bli vektoperert og gå ned mange kilo og tro at man kan leve som før med store måltider, daglig Cola og potetgull fire ganger i uken. Da vil vekten øke igjen. Om man gradvis øker mengden mat, vil magesekken osleeveå utvide seg og den kan gå fra å være ca. 1 dl. (som den er etter en vektoperasjon) til igjen å romme f.eks. 1-1,5 l. (som en vanlig magesekk rommer). Da spiser man naturlig mer og kan legge på seg igjen om det blir for mye. Det er mulig å bli reoperert én gang, men å få dekket dette av det offentlige kan nok bli vanskelig. Det vil bli satt spørsmålstegn med viljestyrke og motivasjon for vektnedgang.

Å slanke seg igjen etter en vektoperasjon har jeg hørt skal være mer utfordrende enn de som ikke er vektoperert. Jeg finner ingenting om dette ved første øyekast på Google. Kroppen har mekanismer som jobber mot at den vil opp i vekt igjen når man har gått ned i vekt – vektoperert eller ikke.

Om noen dager legger jeg meg under plastikkirurgens kniv og skal ta full bukplastikk for å fjerne en del overflødig hud. Jeg gjør ikke det av forfengelighet, for magen kommer alltid til å være skjult under en badedrakt, men fordi jeg ønsker å få en kropp jeg selv kan trives i. Jeg fikk en ny kropp etter vektnedgangen, men den bar preg av at huden hadde strukket seg. Det er en fordel for huden om vektnedgangen ikke skjer for raskt og desto yngre du er (dvs. yngre enn 45-50 år), vil huden ha mer evne til å tilpasse seg – til et visst punkt. Selv har jeg en del overflødig hud særlig på magen, men osleeveå på rompa. Skulle jeg ha gjort flere plastiske operasjoner måtte den neste ha blitt oppstramming av rompa, men da hadde jeg sett meg fornøyd. Alt til sin tid. Puppene har blitt temmelig små og de henger, men disse holdes på plass i sports-BH.

Nå har jeg en BMI på 17,9. Det er altfor lite slik jeg ser det. Ansiktet ser magert ut og armer og bein ser knoklete ut. Noen kjemper for å gå ned i vekt, men jeg kjemper hver dag for å holde vekten og gå opp i vekt. Jeg strever med dårlig appetitt. Når de fjerner en så stor del av magesekken, fjerner de osleeveå det området i magesekken som utskiller hormonet ghrelin som skal virke appetittfremmende på hjernen. Her kan du lese mer om hva som styrer appetitten.

Men, når alt dette er sagt om vektoperasjon, har jeg også lyst til å si at det er mulig å gå ned i vekt uten vektoperasjon: «Gikk ned 104 kilo – uten slankeoperasjon» (vektklubben.no).

Da blir det bukplastikk

Jeg var til min 2. konsultasjon hos plastikkirurgen. Han fortalte en del om selve operasjonen. Han anbefalte for meg å ta full bukplastikk uten fettsuging. Jeg har ikke noe fett å suge, kun løs hud. Jeg kom til å få en flat mage og bli kvitt så godt som alt av strekkmerker. Overflødig hud fra siden (på hoftene) ville også bli strammet opp. Han fortalte litt om hva han kom til å gjøre under selve operasjonen. Han kommer til å lage et snitt rett over kjønnshårene og løsne huden innenfra helt opp til de nederste ribbeina. Han syr sammen de nederste magemusklene mine, som har fått et sprik etter overvekten, med en kraftig selvoppløselig tråd. Deretter drar han huden ned og hud nedenfra og opp. Han skjærer av overflødig hud og syr det sammen i flere lag. Han lager til en ny navle. Til sist stiftes hudkantene sammen. Operasjonen er et relativt stort inngrep og vil ta tre-fire timer på operasjonsbordet. Han sa at det vanligvis ble gjort i narkose, men at det i mitt tilfelle også kunne gjøres med lokalanestesi og likeglad-sprøyte. Jeg er redd for at lokalanestesien og/eller likeglad-sprøyten ikke vil virke og jeg var fast bestemt på å ville ta inngrepet i narkose. Deretter hviler jeg på klinikken i to-tre timer før jeg kan komme hjem. Kirurgen så helst at samboeren min kom, fikk muntlig informasjon om min tilstand og at vi tar drosje sammen de 3 min. det tar å kjøre hjem.

De første tre-fire dagene blir jeg så og si sengeliggende i en halvveis sittende stilling dag og natt. Etter fire dager skal jeg komme tilbake til klinikken hvor kirurgen fjerner to dren som er lagt inn for å drenere bort sårvæske. Jeg må gå med en stram elastisk bandasje rundt magen den første uken. Når jeg skal opp å gå, må jeg gå litt fremoverbøyd. Om jeg ikke gjør dette kan det bli et for kraftig strekk i huden og deler eller hele av såret revner opp igjen. Etter 7 dager kommer jeg igjen tilbake til klinikken hvor kirurgen fjerner stiftene. Ved å fjerne de så tidlig vil det ikke bli synlige «stikkmerker» der spissene er festet i huden. Da kan jeg, om jeg klarer, gå mer oppreist. I dusjen vil det være en fordel om jeg sitter. Jeg må de første tre ukene få daglige sprøyter med blodfortynnende som settes i låret for å unngå blodpropp i beina.

Siden musklene nederst på magen er sydd sammen innvendig, kan jeg ikke løfte tungt, trene eller jogge de første 6 ukene. Dette kan føre til at musklene slites fra hverandre og tiltaket har vært nytteløst. Kirurgen antydet operasjon i slutten av oktober eller midten av november. Operasjonen vil koste meg 75.000 kr., men jeg er villig til å betale den prisen for å kunne få en kropp jeg kan trives med. Jeg vet hvor mye jeg mislikte kroppen min som overvektig og jeg trives nå bedre ved å ha en BMI på 18/19, men likevel sjenerer magen meg med hud nederst. Ved å få bort den, vil jeg få en kropp jeg kan trives med å bo i fullt og helt.

Time til kirurg for vurdering av vektoperasjon

For en uke siden avtalte jeg ved Volvat å få en gratis konsultasjonstime hos kirurg for vurdering av vektoperasjon. I dag hadde jeg time. Kirurgen spurte om medisiner og helse. Kirurgen sa at for meg måtte det bli gastric sleeve for å bevare normalt opptak av medisiner. Jeg går jo bl.a. på epilepsimedisiner som er viktige å få tatt. Jeg ble litt lettet, for da slapp jeg å ta avgjørelsen selv.

Jeg kom videre inn til en sykepleier som målte blodtrykket som var altfor høyt (119/169). Jeg fikk beskjed om at jeg måtte starte på blodtrykksmedisiner umiddelbart. Pga. det høye blodtrykket ville de også ta EKG. De ville også at jeg skulle ta ultralyd av hjertet.

Jeg kom også inn til en anestesilege. Han målte omkretsen rundt halsen og hvor høyt jeg kunne gape. Jeg måtte også strekke ut tungen. Jeg ville få operasjon om tre-fire uker forutsatt at de ikke fant noe galt under ultralydundersøkelsen.

To uker før operasjonen må jeg starte på en pulverkur (lavkaloridiett) for å redusere fettet rundt leveren. Det gjøres enten ved en knekkebrødkur eller pulver. Jeg vurderer å bruke næringsdrikker. Siden man skal ligge på 900 kcal i døgnet, kan jeg drikke tre flasker med næringsdrikk i døgnet. Mange tar av seg 8-10 kg i løpet av de to ukene.

Et spørsmålstegn ved lavkarbodietten

Jeg sitter i dag og rydder litt i nøkkelordene på bloggen min. Jeg sorterer innleggene under litt færre nøkkelord. Da kom jeg over nøkkelordet «Lavkarbo» og ble sittende å lese innleggene. Lavkarbo fungerte for meg. I løpet av 12 uker hadde jeg gått ned 10 kg, men jeg var og er ikke disiplinert nok til å holde på lavkarbodietten, og har gått opp halvparten av de kiloene jeg tok av. Og i det siste har jeg tenkt litt nytt rundt dietten og snakket litt med andre, som min svigermor og min svigerinne. Jeg tror ikke lavkarbo er en sunn diett i lengden. Når man går over på «vanlig» mat med høyt karbohydraatinnhold, vil de aller fleste gå opp i vekt igjen. Dessuten, det kan umulig være sundt å tilføre kroppen så mye fett. Man har få langtidsstudier om skadeeffekten av Lavkarbodietten, men det ser ut til at det ikke er så sunt for hjertet som lavkarbotilhengerne skal ha det til.

Jeg har slått helt om og tror nå heller på en varig livsstilsendring gjennom Grete Roedes opplegg hvor man fokuserer på å spise vanlig sunn mat, spise mindre men oftere for å få opp forbrenningen samt trening.