Da har jeg vært hjemme i 2 timer og har nå fått dandert meg godt til i sengen med hoftene i best mulig vinkel. Operasjonen tok 4 timer, som beregnet av anestesipersonalet. Jeg sa på forhånd at jeg hadde måttet ta Ketorax 5 mg pga. smerter. Det var OK. Jeg fortalte også om ordinert medisinering med alt fra Nobligan til OxyContin fra fastlegen, avhengig av smerteintensitet,og anestesilegen ordinerte OxyContin som grunnmedisinering og Paracet ved behov, siden Paralgin Forte ikke virker på meg. Ble litt overrasket at det ikke var motsatt, men har nok noe å gjøre med at OxyContin har 12 timers virketid. Før jeg tuslet inn og la meg på operasjonsbordet, tok kirurgen bilder av magen min fra alle vinkler, sikkert for å kunne sammenligne til senere. Jeg gikk selv inn og la meg på operasjonsbordet og fikk sovne der.
Jeg tåler heldigvis narkose bra og hadde ingen bivirkninger. Jeg kom til meg selv godt pakket inn i både tepper og dyner, halvveis sittende i en stol. De hadde løftet meg over. Jeg veier jo ikke mer enn 43 kg. Følte meg i fin form og ikke så mye smerter. Etter et par timer begynte magemusklene å kjennes merkbart og jeg fikk Paracet. Fikk tilbud om noen kjeks. Jeg har to dren som henger ut på hver side av hoftene. Disse skal samle opp væske. Jeg skal tilbake til kirurgen på mandag og fjerne drenene.
Samboeren min kom innom når han var ferdig på jobb og sammen tok vi drosje de 3 minuttene hjem. Jeg merker at musklene har fått juling og at magen er øm. Jeg må ha hjelp av samboeren min den neste uken og han må få seg fri fra jobb. Trolig en kombinasjon av praktisk hjelp og det at jeg er synshemmet. Han jobber heldigvis i kommunen og har rett til «velferdspermisjon», som inngår praktisk hjelp ved sykdom for f.eks. samboer. Noen fordeler med å jobbe i kommunen finnes alltid…
Jeg har litt smerter igjen nå, trolig fordi Paracet har kort halveringstid, men de er fint overkommelige. Kirurgen ringte meg i kveld for å høre hvordan det gikk. Jeg hadde ingenting å bemerke. Han sa at han hadde fjernet 19 cm med hud fra magen min. Han sa at magen min kom til å bli like stram som den var før jeg hadde blitt overvektig, men jeg ville ikke bli kvitt alle strekkmerkene. Han hadde sydd sammen både de øvre og de nedre magemusklene.