Dumping etter gastric sleeve

Noen mener at de som har tatt Gastric sleeve-operasjon ikke kan få dumping. I september 2013, dagen etter at operasjonen var utført, opplevde jeg min første dumping. Jeg forstod det ikke da, men har sett det nå i ettertid at det var symptomer på dumping jeg opplevde. Jeg var nok litt for grådig der jeg gaflet i meg en silt bringebæryoghurt litt for fort. Jeg ble slapp og uvel. Andre reaksjoner jeg kan få ved dumping, er svetting, skjelving, svimmelhet, kvalme og økt hjertefrekvens. Jeg vet om andre vektopererte som ofte opplever å få diaré, men dette har jeg ikke opplevd selv.

Jeg har spurt mange om hva dumping skyldes og hva som skjer i kroppen, men jeg har ikke funnet noe godt svar hverken hos bekjendte eller på nettet, men i dag kom jeg over artikkelen «Dumping syndrom» fra NHI.no hvor det står at dumping skjer når mageinnholdet kommer for raskt ned i tarmen.

En normal mage fungerer slik: «Etter et måltid fylles magesekken med mat. I magesekken spaltes maten ved hjelp av enzymer og saltsyre til mindre matpartikler. Dette gjør at maten lettere kan fordøyes lenger nede i tarmen. Magesekken slipper regelmessig ut små porsjoner med delvis fordøyd føde til tarmen, noe som gjør at det tar flere timer før magesekken er tømt etter et måltid.»

Det står at følgende skjer når innholdet i magesekken slippes for raskt inn i tarmen: «Strekket på tarmveggen utløser en rekke symptomer, både nervesignal og gjennom frigjøring av signalstoffer. Strekk i tarmveggen kan gi både kvalme, smerter og det kan forårsake økt tempo i passasjen gjennom tarmen – noe som medfører diaré. Dumping syndrom kan også føre til at væske forlater blodbanen for raskt. I likhet med nervesignalene (vagus-respons) kan dette gi blodtrykksfall med slapphet, uvelhetsfølelse, svimmelhet og reaksjonen kan bli så kraftig at man besvimer.»

Dette ga svar og forklaring på mye. Jeg kan også her lese hva som skjer når jeg får dumping etter å ha spist noe søtt: «I noen tilfeller kan dumping syndrom svekke blodsukkerreguleringen. Dersom mageinnholdet inneholder mye sukker kan det forårsake en rask blodsukkerstigning. Kroppen vil overkompensere med å frigjøre for mye insulin, og vi får et påfølgende blodsukkerfall som en reaksjon på dette. Sukkermolekyl er små, noe som gjør at de kan forårsake en stor partikkeltetthet i tarmhulen. Dette tiltrekker ekstra mye væske. Sukkerrik føde er derfor det som kan gi mest plager ved dumping syndrom.»

I artikkelen står det også om symptomer ved sen dumping som skyldes at blodsukkeret er blitt for lavt. Symptomene kan være svimmelhet, svakhet/utmattelse, svetting, angst/nervøsitet, hjertebank, besvimelse, forvirring, diaré og lavt blodsukker.

Til slutt kommer de med følgende råd for å forebygge dumping:

  • Spis mindre måltider
  • Unngå drikke til måltidene
  • Endre kostholdet ditt – spis mat med færre raske karbohydrater
  • Øk fiberinntaket
  • Unngå alkohol
  • Tygg godt
  • Unngå mat med mye syre
  • Tilbered mat på en sunnest mulig måte – kok, grill eller bak maten
  • Sørg for å få i deg nok vitaminer, jern og kalsium
  • Legg deg ned rett etter at du har spist

Min erfaring er at jeg må holde meg så og si helt unna drikke under og etter et måltid. Jeg kan kun ta minimale slurker om jeg får behov for å fukte ganen. Det har jeg fått erfare på den harde måten ved to ganger å ha hatt spontant oppkast etter at jeg har drukket – mens jeg har sittet på restaurant og ikke rukket å komme meg på toalettet… Mange tenker at det høres ille ut å ikke kunne drikke under et måltid, men dette er ikke noe savn. Jeg opplever ikke et udekket behov for å drikke og det har blitt like naturlig som det tidligere var å ta en slurk av vannglasset. Men, jo, mye gjærbakst må jeg holde meg unna. Det blir for tørt.

Nå er bukplastikk gjennomført

Da har jeg vært hjemme i 2 timer og har nå fått dandert meg godt til i sengen med hoftene i best mulig vinkel. Operasjonen tok 4 timer, som beregnet av anestesipersonalet. Jeg sa på forhånd at jeg hadde måttet ta Ketorax 5 mg pga. smerter. Det var OK. Jeg fortalte også om ordinert medisinering med alt fra Nobligan til OxyContin fra fastlegen, avhengig av smerteintensitet,og anestesilegen ordinerte OxyContin som grunnmedisinering og Paracet ved behov, siden Paralgin Forte ikke virker på meg. Ble litt overrasket at det ikke var motsatt, men har nok noe å gjøre med at OxyContin har 12 timers virketid. Før jeg tuslet inn og la meg på operasjonsbordet, tok kirurgen bilder av magen min fra alle vinkler, sikkert for å kunne sammenligne til senere. Jeg gikk selv inn og la meg på operasjonsbordet og fikk sovne der.

Jeg tåler heldigvis narkose bra og hadde ingen bivirkninger. Jeg kom til meg selv godt pakket inn i både tepper og dyner, halvveis sittende i en stol. De hadde løftet meg over. Jeg veier jo ikke mer enn 43 kg. Følte meg i fin form og ikke så mye smerter. Etter et par timer begynte magemusklene å kjennes merkbart og jeg fikk Paracet. Fikk tilbud om noen kjeks. Jeg har to dren som henger ut på hver side av hoftene. Disse skal samle opp væske. Jeg skal tilbake til kirurgen på mandag og fjerne drenene.

Samboeren min kom innom når han var ferdig på jobb og sammen tok vi drosje de 3 minuttene hjem. Jeg merker at musklene har fått juling og at magen er øm. Jeg må ha hjelp av samboeren min den neste uken og han må få seg fri fra jobb. Trolig en kombinasjon av praktisk hjelp og det at jeg er synshemmet. Han jobber heldigvis i kommunen og har rett til «velferdspermisjon», som inngår praktisk hjelp ved sykdom for f.eks. samboer. Noen fordeler med å jobbe i kommunen finnes alltid…

Jeg har litt smerter igjen nå, trolig fordi Paracet har kort halveringstid, men de er fint overkommelige. Kirurgen ringte meg i kveld for å høre hvordan det gikk. Jeg hadde ingenting å bemerke. Han sa at han hadde fjernet 19 cm med hud fra magen min. Han sa at magen min kom til å bli like stram som den var før jeg hadde blitt overvektig, men jeg ville ikke bli kvitt alle strekkmerkene. Han hadde sydd sammen både de øvre og de nedre magemusklene.

Jeg tok gastric sleeve i 2013

Jeg tok Gastric Sleeve. For meg ga det meg et nytt liv og en ny kropp. Jeg hadde BMI på 38,5, så sammenliknet med enkelte, var jeg ikke blant de tynsleevete, men jeg skammet meg mye. Jeg skammet meg for å møte på nye mennesker fordi de så et «fleskeberg» og tenkte «hun var feit». Jeg hadde en forestilling av at mange tenkte negativt om meg når de så jeg var overvektig, som at «hun har dårlig impulskontroll», «hun spiser mye potetgull, godteri og Cola» eller «stakkars henne…». Jeg tror nok at enkelte streifer tanker i den retningen når de ser en overvektig person, men jeg tenker osleeveå da at feilen ikke ligger hos den overvektige, men i hodet som har tenkt tanken.

En spesiell hendelse førte til at jeg endelig bestemte meg for å gjøre noe: Anoreksia, Grete Roede eller vektoperasjon. Jeg klarte ikke disiplinen i Grete Roedes oplegg og jeg ønsket ikke å utvikle anoreksia (det kapittelet i livet mitt hadde jeg avsluttet på Vsleeve). Valget ble vektoperasjon. Siden jeg hadde for lav BMI til å få godkjent operasjon av det offentlige, valgte jeg å betale 98.000 kr. av egen lomme. Jeg hadde allerede for høy hvilepuls og for høyt blodtrykk. Jeg kunne ha «spist meg opp» (bokstavlig talt) til en høyere BMI og få operasjonen dekket, men da ville jeg osleeveå risikere diabetes 2 og problemer med hofter og knær osv. Det gikk 3 uker fra konsultasjon med kirurg til jeg lå under gastrokirurgens kniv. For meg var det ingen tvil. Dette hadde jeg tenkt grundig igjennom i 8 mnd. etter den nevnte hendelsen og sett på vektoperasjon som en mulig utvei i 2 år før det, og nå var det bare å ta skrittet. Jeg hadde god nytte av å lese erfaringer på www.vektoperasjon.no.

Jeg var heldig. Jeg hadde ingen komplikasjoner etter operasjonen. Jeg hadde litt sure oppstøt de 3 første månedene, men isse lindret jeg med et par slurker biola eller noen skjeer yoghurt. Ingen medisiner ble nødvendig. De første månedene går vekten fort ned, og jo mer overvektig man er, jo raskere renner kiloene av. Jeg registrerte for meg selv hvor mye jeg hadde gått ned ukentlig. Nå ser jeg at de første 3 månedene gikk jeg ned fra en BMI på 38,5 til 31,6. De neste 8 mnd. hadde jeg gått ned fra 31.6 til 25,1 – da ser du at vekten går saktere ned sammenliknet med de første månedene. De sa at ved en sleeve kunne man forvente en vektnedgang på 85%, dvs. en BMI på 26 på meg. Nå har jeg en BMI på 17,9, så de prognosene slo feil (kommer tilbake til den lave BMI-en senere).

Jeg fikk en ny kropp. Det å handle klær var ikke lenger en tragisk og deprimerende affære, men gøy å se at jeg passet inn i mindre størrelser. Jeg kunne rydde ut av skapet plagg etter plagg i størelse XL og L. Noe ble kastet og noe ble gitt til FreeTex. Med en så rask vektnedgang må garderoben skiftes ut ganske radikalt og kanskje et par ganger innen vekten har stabilisert seg. Hvis du tar vare på kvitteringer, kan du få refundert MVA-en på plaggene på selvangivelsen ved dokumentasjon på vektoperasjonen. Jeg trengte ikke lenger å skamme meg over kroppen min. Tankene jeg tenkte at folk fikk når de så meg som overvektige ble borte, for nå var jeg normalvektig.

Når jeg var tung var det tungt og slitsomt å bevege seg. Jeg forsøkte å unngå dette. Det var rett og slett for anstrengende. Jeg var i en ond sirkel: Spising av for mye mat og liten fysisk aktivitet. Det var hovedsakelig mat som gjorde meg tung, men selvsagt smakte kaker og søtsaker godt. Når jeg ble normalvektig oppdaget jeg at fysisk aktivitet var lettere. Når jeg ble vektoperert understreket ernærinsleevefysiologen at fysisk aktivitet var viktig for å opprettholde vektnedgangen. Jeg investerte i personlig trener. Jeg så på det som en investering i egen helse. Trening gikk fra å være slitsomt og kjedelig til å bli energigivende og gøy! Det var godt å kjenne at kroppen var sliten. Jeg begynte å jogge. Som oppvarming til treningen jogget jeg 1,5 km i god fart til treninsleevesenteret. Oppoverbakker var ikke slitsomt lenger. Jeg begynte å trives med mitt nye liv. Og helsemessig så jeg resultater: Jeg gikk fra å ha en hvilepuls på ca. 100 til en på 60. Jeg gikk fra på det høyeste å ha et blodtrykk på 169/119 til nå å ha et stabilt blodtrykk på 120/80. Det farlige fettet rundt magen forsvant.

Men, noen negative konsekvenser med vektoperasjonen var det selvsagt, og mange av de tror jeg at jeg løste ved å være ærlig mot meg selv, mine nærmeste, venner, bekjente og fremmede. Hva hadde jeg å skamme meg for? Jeg hadde spist meg til å bli overvektig, men jeg hadde osleeveå vist at jeg tok ansvar for min egen situasjon og egen helse og valgt å bli vektoperert fordi jeg trengte en fysisk hjelp på veien til å gå ned i vekt. De som har fordommer får ha de, men det er i så fall de det er noe galt med, og ikke meg som valgte å gjøre et inngrep som hjalp meg til å gå ned i vekt og som i tillegg ville ha innvirkning, positivt og negativt, for resten av livet. Jeg vil ikke si jeg er stolt, men jeg føler jeg tok ansvar for eget liv og helse og valgte å la det få konsekvenser livet ut. Jeg tok grep for å komme meg ut av en lei situasjon jeg selv hadde ført meg opp i. Dårlig sammenlikning kanskje, men de som røyker eller har et for høyt alkoholkonsum har osleeveå et valg om å ta ansvar for egen situasjon og helse. På restaurant har jeg hørt fra servitøren: «Likte du ikke maten?» når jeg ble mett etter å ha spist 1/4 av porsjonen, og jeg svarte med sannheten at maten var svært god, men at jeg var vektoperert og fikk ikke ned så mye mat. Det ble forstått og godtatt. Etter hvert har jeg valgt å se mer på forretter og barnemenyer og få dette servert som hovedrett. Jeg har osleeveå fått et kort som diskret forklarer at jeg er vektoperert og ønsker derfor en halv porsjon mat. Jeg krever ikke dermed å få avslag i prisen, men da blir det ikke så synlig at jeg ikke klarer å spise hele porsjonen. Personlig har jeg hittil ikke benyttet meg av det kortet. Bursdager, fester, middasleeveinvitasjoner og høytider håndterer jeg på samme måte. Jeg er ærlig. Igjen: Hva skal jeg skjemmes over? Hos svigermor ber jeg om at hun lager litt ekstra fiskesuppe på julaften som jeg kan spise når de andre spiser ribbe og pinnekjøtt resten av julen. Første gang fikk jeg spørsmål fra familien, men når jeg hadde sagt ordet «vektoperasjon» ble det akseptert som andre har matallergier og intoleranser. Til julemiddag i år når det blir servert ribbe, har jeg fått tilbud om kalkunfilet. Det at jeg spiser lite og glemmer å drikke før jeg spiser har blitt en naturlig del av hverdagen til meg og min kjære – og våre familier. Vi kan spøke og le litt av det. Humor i hverdagen er viktig, osleeveå etter en vektoperasjon. Når jeg har sagt til venner at jeg er vektoperert i spisesituasjoner, har jeg oftere møtt interesse fremfor fordømmelse. Mulig de dømmer meg i tanken, men det skal de få lov til om de er så korttenkte.

Jeg tåler sukker i små mengder. Dette avhenger litt på hvordan kroppen reagerer på inngrepet og om du har tatt GBP eller sleeve. Jeg tåler osleeveå små mengder melkeprodukter, men kan få dumping. Fett tåler jeg svært dårlig og pølser, burgere (ikke hjemmelagde med karbonadedeig), mdisterkaker, MUK-produkter og bacon tåler jeg svært dårlig, men om jeg en søndag ikke har noen spesielle planer for formiddagen, innvilger jeg meg et par skiver bacon, rett og slett fordi jeg synes det er godt inntil speilegg, og noen ganger går det fint og noen ganger går det ikke fint og jeg får dumping. Dumping er en fysisk reaksjon som forekommer hyppisleevet hos GBP-opererte, men osleeveå for oss som har tatt sleeve. Da stiger blodsukkeret høyt og raskt og deretter faller det like raskt og blir for lavt og du blir fysisk dårlig. Eneste botemiddel på dette er å legge seg ned og sove i et par timer. Noe annet som har endret seg, er drikkevanene rundt et måltid. Jeg kan ta noen slurker før måltidet, men ikke under og etter måltidet. Den feilen har jeg lært på den harde måten med å endt opp med å spontant kaste opp – på restaurant når jeg skulle drikke opp de siste slurkene med Cola Zero… Når magesekken er full av mat, blir det ikke plass til væsken. Den blir stående i spiserøret og halsen og fremprovoserer (selvsagt ufrivillige) brekninger. Det er ikke slik at selv om jeg har tatt sleeve kan jeg aldri unne meg noe igjen, men det kan være jeg blir dårlig. Da får jeg ta avgjørelsen selv. Som nevnt spiser jeg i blant bacon og jeg er svak for marsipankaker. Litt godteri i helgene går fint, men egentlig er det søtsuget blitt litt borte. Tre ruter med Stratos er godt, men det er nok.

Jeg har dessverre sett flere vektopererte som går opp i vekt igjen etter en vektoperasjon. Når du gjør et slikt fysisk inngrep, er det ikke bare kroppen som endres, men hodet og livsstilen må osleeveå endres. De som blir såkalte «jojo-slankere» er de som slanker seg i et par måneder og deretter går over til gamle vaner. Når du skal oppnå et varig vekttap, vektoperert eller ikke, må livsstilen endres og vare livet ut. Det nytter ikke å bli vektoperert og gå ned mange kilo og tro at man kan leve som før med store måltider, daglig Cola og potetgull fire ganger i uken. Da vil vekten øke igjen. Om man gradvis øker mengden mat, vil magesekken osleeveå utvide seg og den kan gå fra å være ca. 1 dl. (som den er etter en vektoperasjon) til igjen å romme f.eks. 1-1,5 l. (som en vanlig magesekk rommer). Da spiser man naturlig mer og kan legge på seg igjen om det blir for mye. Det er mulig å bli reoperert én gang, men å få dekket dette av det offentlige kan nok bli vanskelig. Det vil bli satt spørsmålstegn med viljestyrke og motivasjon for vektnedgang.

Å slanke seg igjen etter en vektoperasjon har jeg hørt skal være mer utfordrende enn de som ikke er vektoperert. Jeg finner ingenting om dette ved første øyekast på Google. Kroppen har mekanismer som jobber mot at den vil opp i vekt igjen når man har gått ned i vekt – vektoperert eller ikke.

Om noen dager legger jeg meg under plastikkirurgens kniv og skal ta full bukplastikk for å fjerne en del overflødig hud. Jeg gjør ikke det av forfengelighet, for magen kommer alltid til å være skjult under en badedrakt, men fordi jeg ønsker å få en kropp jeg selv kan trives i. Jeg fikk en ny kropp etter vektnedgangen, men den bar preg av at huden hadde strukket seg. Det er en fordel for huden om vektnedgangen ikke skjer for raskt og desto yngre du er (dvs. yngre enn 45-50 år), vil huden ha mer evne til å tilpasse seg – til et visst punkt. Selv har jeg en del overflødig hud særlig på magen, men osleeveå på rompa. Skulle jeg ha gjort flere plastiske operasjoner måtte den neste ha blitt oppstramming av rompa, men da hadde jeg sett meg fornøyd. Alt til sin tid. Puppene har blitt temmelig små og de henger, men disse holdes på plass i sports-BH.

Nå har jeg en BMI på 17,9. Det er altfor lite slik jeg ser det. Ansiktet ser magert ut og armer og bein ser knoklete ut. Noen kjemper for å gå ned i vekt, men jeg kjemper hver dag for å holde vekten og gå opp i vekt. Jeg strever med dårlig appetitt. Når de fjerner en så stor del av magesekken, fjerner de osleeveå det området i magesekken som utskiller hormonet ghrelin som skal virke appetittfremmende på hjernen. Her kan du lese mer om hva som styrer appetitten.

Men, når alt dette er sagt om vektoperasjon, har jeg også lyst til å si at det er mulig å gå ned i vekt uten vektoperasjon: «Gikk ned 104 kilo – uten slankeoperasjon» (vektklubben.no).

I aksjon med iPhonen igjen

I dag fikk jeg leselisten (punktskriftdisplayet) på 24 tegn som jeg bruker opp mot iPhonen tilbake fra service. Jeg synes det er ordentlig klønete saker å skulle famle seg rundt på skjermen bokstavelig talt i blinde. Jeg strevde med å få telefonen til å finne leselisten. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å resette telefonen og leselisten ble funnet. Endelig ett skritt videre! Vi fant etter hvert ut at vi måtte koble til leselisten under Punktskrift i VoiceOver-menyen.

Når jeg trykker på navigeringstastene på leselisten, flyttes jeg f.eks. bortover langs rekkene med ikoner for de ulike appene, fra melding til melding i meldingslisten, fra felt til felt eller fra knapp til knapp når jeg skal legge til en kontakt osv. Jeg kan dobbeltklikke på markørhenterne for å kunne skrive inn noe i et redigeringsfelt, men om jeg trykker én gang på markørhenteren helt til venstre gir dette samme resultat.

Da blir det bukplastikk

Jeg var til min 2. konsultasjon hos plastikkirurgen. Han fortalte en del om selve operasjonen. Han anbefalte for meg å ta full bukplastikk uten fettsuging. Jeg har ikke noe fett å suge, kun løs hud. Jeg kom til å få en flat mage og bli kvitt så godt som alt av strekkmerker. Overflødig hud fra siden (på hoftene) ville også bli strammet opp. Han fortalte litt om hva han kom til å gjøre under selve operasjonen. Han kommer til å lage et snitt rett over kjønnshårene og løsne huden innenfra helt opp til de nederste ribbeina. Han syr sammen de nederste magemusklene mine, som har fått et sprik etter overvekten, med en kraftig selvoppløselig tråd. Deretter drar han huden ned og hud nedenfra og opp. Han skjærer av overflødig hud og syr det sammen i flere lag. Han lager til en ny navle. Til sist stiftes hudkantene sammen. Operasjonen er et relativt stort inngrep og vil ta tre-fire timer på operasjonsbordet. Han sa at det vanligvis ble gjort i narkose, men at det i mitt tilfelle også kunne gjøres med lokalanestesi og likeglad-sprøyte. Jeg er redd for at lokalanestesien og/eller likeglad-sprøyten ikke vil virke og jeg var fast bestemt på å ville ta inngrepet i narkose. Deretter hviler jeg på klinikken i to-tre timer før jeg kan komme hjem. Kirurgen så helst at samboeren min kom, fikk muntlig informasjon om min tilstand og at vi tar drosje sammen de 3 min. det tar å kjøre hjem.

De første tre-fire dagene blir jeg så og si sengeliggende i en halvveis sittende stilling dag og natt. Etter fire dager skal jeg komme tilbake til klinikken hvor kirurgen fjerner to dren som er lagt inn for å drenere bort sårvæske. Jeg må gå med en stram elastisk bandasje rundt magen den første uken. Når jeg skal opp å gå, må jeg gå litt fremoverbøyd. Om jeg ikke gjør dette kan det bli et for kraftig strekk i huden og deler eller hele av såret revner opp igjen. Etter 7 dager kommer jeg igjen tilbake til klinikken hvor kirurgen fjerner stiftene. Ved å fjerne de så tidlig vil det ikke bli synlige «stikkmerker» der spissene er festet i huden. Da kan jeg, om jeg klarer, gå mer oppreist. I dusjen vil det være en fordel om jeg sitter. Jeg må de første tre ukene få daglige sprøyter med blodfortynnende som settes i låret for å unngå blodpropp i beina.

Siden musklene nederst på magen er sydd sammen innvendig, kan jeg ikke løfte tungt, trene eller jogge de første 6 ukene. Dette kan føre til at musklene slites fra hverandre og tiltaket har vært nytteløst. Kirurgen antydet operasjon i slutten av oktober eller midten av november. Operasjonen vil koste meg 75.000 kr., men jeg er villig til å betale den prisen for å kunne få en kropp jeg kan trives med. Jeg vet hvor mye jeg mislikte kroppen min som overvektig og jeg trives nå bedre ved å ha en BMI på 18/19, men likevel sjenerer magen meg med hud nederst. Ved å få bort den, vil jeg få en kropp jeg kan trives med å bo i fullt og helt.

Eystein Hanssens skrivemåter i sin første og hitil siste bok

I ettermiddag hvilte jeg litt på sengen med lydutgaven av Eystein Hanssens bok nr. 1 som heter «De ingen savner» som jeg for første gang leste for tre år siden. Jeg har nylig lest hans siste (4. bok) som tidligere nevnt. Min plan var egentlig å lese bok nr. 3, «Brennemerket», som jeg endelig fant på lyd. Ikke hos Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek, men overraskende nok på Bestselgerklubben til Tanum. Jeg fikk en CD med 13 MP3-filer på og aner ikke hvordan de har organisert kapitlene på, for Eystein Hanssens bøker pleier å være på ca. 80-100 kapitler – om denne boken ikke er et unntak…

Etter middag måtte jeg hvile strak ut med lydboken «De ingen savner» som er Eystein Hanssens første bok. Jeg husker litt av boken, men ikke avslutningen. Noen ganger er det en fordel med teflonhjerne også… Man kan ha glede av samme bok gang etter gang.

Det er litt interessant å legge merke til endringer i skrivemåte og formuleringer fra en forfatters 1. bok og hittil 4. bok. Jeg registrerer at han beskriver mer mimikk og non-verbal kommunikasjon i siste bok sammenliknet med bok nr. 1. Likevel, bra skrevet bok og jeg kommer til å følge med på denne forfatterens videre karriere. Gleder meg til neste bok!

Gleden over å lage mat!

De siste to ukene har jeg søkt på nettet etter sunne og gode middagsretter. Jeg kom over en «gullgruve» hva matoppskrifter angikk på www.weboppskrifter.com. Her har jeg særlig konsentrert meg om «sunne oppskrifter», «salater», «fjærkre» og mat fra andre land enn Norge. Til sammen har jeg samlet mer enn 60 gode oppskrifter som må prøves en etter en.

Jeg har fått øynene opp for at fyldige salater kan være det eneste og sunne tilbehøret enten det er til fisk, kylling eller kjøtt. Det er en ny tanke for meg, men en positiv og sunn tanke. Noe alle bør forsøke, studenter, unge, voksne og eldre. Potet, ris og pasta er ikke sunt om det blir for mye over lengre tid. Om man planlegger et par dager fremover kan man planlegge grønnsaker slik at man får brukt de opp fremfor å måtte kaste de, noe som er synd og kan i det lange løp bli dyrere for lommeboken.

Jeg har fått nye ideer og nye utfordringer å finne løsninger på. Hvordan vite at en kyllingfilet er gjennomstekt? Jeg og samboeren min har reflektert litt rundt det og har kommet til at steking av kyllingfilet bør gjøres i stekeovn for å bli gjennomstekt på en trygg måte. Det er vanskelig å få en kyllingfilet kontrollert stekt i en stekepanne når man ikke ser. Jeg synes det er vanskelig å snu en kyllingfilet kontrollert. Om jeg f.eks. har to kyllingfileter i samme stekepanne, kan jeg bli usikker på om jeg i det hele tatt snudde kyllingfileten, for begge er jo varme. Jeg kan ikke se på fargen med å skjære i kjøttet.

Jeg forsøker så langt det er mulig å lage retter der kyllingkjøttet stekes etter at jeg har kuttet det opp i små biter. Da har jeg bedre kontroll og jeg kan både kjenne på konsistensen og evt. smake for å se om kyllingen er gjennomstekt. samboeren Min har vist meg at det er lettere å kutte opp små biter av en filet når den fremdeles er noe frossen.

Jeg tror aldri jeg kommer til å bli lei av å lage mat. Det er alltid nye ting man kan trylle frem både med råvarer og kombinasjoner av krydder. Det finnes så uendelig mange flere krydder enn pepper og salt. Forsøk selv og opplev gleden det er å servere middag til familie eller venner og få tilbakemelding om at maten smakte godt. Det gir inspirasjon til videre forsøk på kjøkkenet!

«Åtseldyr» av Eystein Hanssen

Jeg har, av uviss grunn, ikke hatt interesse for lesning siden midten av februar, men i dag fant jeg frem lydbokspilleren. Jeg forsøkte meg på 1. boken i en kioskserie, men denne fanget ikke min interesse godt nok. Det ser ut til at jeg trenger spenning.

Nå har jeg begynt på boken «Åtseldyr» skrevet av Eystein Hanssen. Jeg synes han skriver utrolig bra og fengslende. Det gjelder også denne boken, selv om jeg kun har lest 11 kapitler. I bokomtalen står det:

«I en gammel jordkjeller på Ruseløkka i Oslo finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Politietterforsker Elisabeth Sunee Rathkes, Elli, åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, til en hemmelig, grusom verden.»

Tidligere har jeg lest «De ingen savner» og «Giftstrøm». Det er også gitt ut boken «Brennemerket», men denne er ikke produsert på lyd ved Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek, men jeg så nettopp at den finnes på en audio CD. Utrolig tungvint, men er man interessert nok…

Middag til min samboer og svigermor

I går kom samboeren min hjem igjen etter 6 dager på ferie hos sine foreldre. Med ham kom også svigermor. Veldig hyggelig. Jeg serverte grønnsakssuppe med pølsebiter. Jeg skulle ha litt hvit pepper oppi min suppebolle, men etter en stund leste jeg ferdig på punktlappen jeg hadde limet på glasset hvor det sto «hvitløkskrydder». Det lønner seg ikke å ta snarveier… Suppen smakte i grunnen mest hvitløk…

I dag har svigermor hjulpet samboeren min til å reparere hans klesskap og rydde i klesskapet. Det ble en del å kaste og en del til FreTex. Deretter hjalp hun meg med å merke 6-7 krydderglass med punktskrift og deretter få unna en del rot og unødvendige ting fra kjøkkenbordet. Plutselig ble kjøkkenbordet mye større å arbeide på. Godt å få litt hjelp til det. Dagen har gått fort. Det er tydelig at svigermor ikke er vant til hvordan det er å ha blinde i hus. Hun la støvsugeren midt på gulvet og plutselig var en benkeflate helt ryddet, men hvor var alt blitt av? Jeg fant plutselig ikke frem på mitt eget kjøkken. Det er greit nok for samboeren min som ser litt, men jeg må ha ting på faste plasser og det er jeg selv som må rydde på plass det jeg kjøper inn. Jeg glemmer lett hvor jeg setter ting, men har som regel et lite system. For all del – svigermor mente det godt på alle måter…

Jeg laget appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus til middag. Den ble godt mottatt. Jeg hadde laget «overraskelsesdessert» til de kom hjem som var en sjokolademousse. Denne laget jeg sammen med assistenten min. Det var passelig god flaks, for vi fant ut at det var nødvendig med to brødformer for å bruke opp alt – og det hadde ikke jeg oppdaget selv før det evt. hadde gått over sine bredder og det ville blitt et stort gris. Jeg synes at sjokolademoussen var litt mørk (halvparten lys og halvparten mørk kokesjokolade), og i dag laget jeg meg derfor gelé med Funlightsaft Sitron & Lime.

Her vil jeg dele oppskriften med appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus med dere. Oppskriften fant jeg i boken «Mat i leirgryte» av Cecilia Lundin, men jeg har tilpasset appelsinkyllingen og sausen litt i løpet av årene jeg har laget den.

Appelsinkylling i leirgryte med appelsinsaus

Til 4 porsjoner (2,5 liters gryte)

Appelsinkylling:

  • 4 kyllingfileter
  • 2 appelsiner
  • 2-3 dl appelsinsaft (ev. fersk appelsinjuice)
  • sitronpepper
  • hvitløkskrydder
  • ev. litt hvit pepper

Appelsinsaus:

  • 5 dl ferskpresset appelsinjuice
  • skall av 1 appelsin
  • 1 putt matfløte

Appelsinkylling:
Tin kyllingen hvis den er dypfryst. Legg gryten i vann i 10-15 minutter.

Gni kyllingen med sitronpepper og hvitløkspepper. Børst appelsinene godt i varmt vann. Skjær dem i båter.

Legg kyllingen i gryten sammen med av appelsinbåtene. Hell over appelsinsaft.

Legg på lokket og sett gryten på rist på nederste rille i stekeovnen, som stilles på 225 gr. La gryten stå i ca. 1 time. Ta av lokket og la gryten steke i ytterligere 15 minutter eller til kyllingne har fått fin farge.

Ta kyllingen opp av gryten og skjær den i biter. Sil skyen. Server kyllingen med ris og appelsinsaus.

Appelsinsaus:
Ha appelsinjuice og appelsinskall i en gryte og kok til halv mengde. Ha i matfløten og kok til den får en passelig tykk konsistens.

Det er viktig at du ikke fristes til å bruke appelsinsaften som har vært i leirgryten sammen med kyllingen. Den har en litt bitter smak pga. det hvite fra appelsinbåtene.

August-forsett og hvorfor jeg er dårlig i engelsk

Jeg har laget meg et «august-forsett«. Jeg skal fortsette arbeidet jeg har med å forbedre engelsken min. Nå begynner jeg i 8. klasse! I morgen tenkte jeg å bruke dagen til å skrive ned alle ord/gloser jeg ikke kan fra 5.-7. klasse. Jeg har hatt 2 års pause fra engelsklesingen, dessverre, og det er sikkert mye som er glemt. Jeg håper det kommer raskt tilbake når jeg får repitert litt gramatikk, setningsoppbygning og ordforråd. Det passer fint å begynne på det denne høsten. Nå skal jeg ikke på kurs før i midten av september, og videre har jeg ett kurs i måneden frem til jul som kun varer i én uke hver. Da blir det litt kontinuitet i lesingen.

Hvorfor jeg er så dårlig i engelsk? Jeg hadde assistent med meg i alle timer, for å hjelpe med å finne frem i bøker, ta notater, få lest opp noe fra oppgavebok og tavle osv., men skolen valgte å bruke min assistent på en annen elev. Foreldrene mine reagerte i 5. eller 6. klasse. Hvorfor gjorde jeg det så dårlig i engelsk mens jeg var god i alle andre fag? Jeg fortalte at jeg ikke hadde assistenten med meg. Mine foreldre kontaktet skolen og etter det hadde jeg assistent med meg, men da var det dessverre litt for sent. Jeg fikk ikke med meg så mye i de tre årene. Litt fikk jeg med meg, men når vi gikk over til ungdomsskolen gikk undervisningen meg langt over hodet og jeg ga opp. Jeg kom selvsagt opp i muntlig engelskeksamen, det verste som kunne skje, og fikk NG. På videregående fikk jeg god støtte. I tillegg til undervisningstimene, hadde jeg en til en-undervisning med engelsklæreren hvor jeg fikk hjelp til å forstå hva vi skulle gjennomgå i neste time. Jeg leste aldri den boken som sto i pensum at vi skulle lese… Jeg fikk min eneste 3-er som karakter på VGS i engelsk. På ungdomsskolen og VGS skammet jeg meg over å være så dårlig i faget, men etter hvert som jeg ble voksen, har jeg innsett at det ikke var min skyld, men skolens skyld, på samme måte som at jeg innså at mobbingen på ungdomsskolen ikke var min skyld, men mobbernes skyld.

Det var en lettelse der og da å bli ferdig med engelsk, men jeg savnet det å kunne engelsk når jeg fortsatte med studier etter VGS, som å lese bøker eller forstå filmer, TV-program og nyhetsinnslag på engelsk. For 4 år siden bestemte jeg meg derfor for å forbedre engelsken min og kjøpte bøker i punktskrift for 5.-7. klasse som jeg gjennomgikk i løpet av 2 år. Deretter 2 år med pause. Jeg mistet all motivasjon og lyst. Nå kjenner jeg at jeg har lyst igjen. Gjøre noe konstruktivt. Jobbe med noe. Lære noe. Selvstudium.

Den blinde hobbykokken leter i fryseren

Jeg er jo veldig glad i å lage mat og bake. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg merker ting i punktskrift og hvordan jeg organiserer kjøkkenet mitt. I fryseskapet er hver enkelt skuff merket med punktskrift, som «fisk», «fugl», «middag & lunsj», «iskrem», «brød», «diverse» osv. Da er det viktig at også samboeren min følger mitt system og legger ting der det skal ligge. På onsdag skulle jeg ta opp to kyllingfileter som vi skulle steke og ha ris og noe salatrester til, men når samboeren min kom hjem, så han at jeg hadde klart å ta opp kyllingvinger istedenfor. Det løste seg det også! Vi spiste kyllingvinger med salat. Kyllingvinger er kanskje ikke det sunneste, men heller ikke det verste. Det ble nå uansett en middag og ingen krise var skjedd. Det hadde vært verre om jeg hadde tatt opp klumper med kjøttdeig… Men de ligger stort sett ikke i skuffen hvor det står «fugl» i punktskrift.

Perm med oppskrifter i punktskrift

I dag fikk jeg endelig gjort noe jeg har tenkt å gjøre i et halvt år. Jeg har kjøpt en perm og satt inn skilleark med 10 ark (skillearkene er av plast). Jeg merket hvert skilleark med punktskrift hvor det øverste var «dessert», neste «gjærbakst» og deretter «kaker». Jeg har også «lunsj» og «middag», så ikke bare usunne ting – og det er dessuten brød under gjærbakst. Jeg laget 10 kategorier innenfor matretter i alfabetisk rekkefølge. I denne permen skal jeg ha de mest brukte og beste oppskriftene skrevet i punktskrift på A4-plastark kjøpt på Adaptor. Grunnen til at jeg vil ha det skrevet på plastark er at punktene blir sterke og holdbare når de leses flere ganger og arkene kan tørkes av med en fuktig klut om de skulle bli tilsølet med saus eller f.eks mel eller annet under matlagingen. Foreløpig har jeg kun lagt inn en oppskrift på kreolsk kyllinggryte under «middag. Det blir nok etter hvert flere!

En «ny dimensjon» i iPhone-verdenen

I påsken hadde jeg et hyggelig besøk av et synshemmet vennepar av meg og jeg fikk hjelp til å koble opp min lille leselist VarioConnect på 24 tegn med punktskrifttastatur opp mot iPhone, og iPhone fikk straks «en ny dimensjon» for meg. Det jeg synes har vært mest trøblete med å bruke iPhone, er å skulle forholde seg til en visuell skjerm. Finne frem til knapper som kan være både her og der. Etter hvert så jeg et mønster, f.eks. at avbryt/tilbake oftest var oppe i venstre gjørne, at OK/ferdig var øverst i høyre hjørne osv. Jeg synes også skrivingen var noe trøblete eller mest kjedelig fordi det var ineffektivt, selv om det gikk noe raskere etter litt trening. Dessuten synes jeg hele tiden det var et tilbakeskritt å kun kunne kjøre ett program om gangen. Det var (og er fremdeles) som å gå tilbake til DOS 6.0 i mitt hode.

Når jeg brukte leselisten opp mot iPhone, var det enkelt å flytte seg rundt på skjermen og jeg kunne skrive inn tekst med punkttastaturet (8-punktstastatur). Det er mange hurtigtaster på leselisten som jeg selv kan lære meg under «VoiceOver Øving». Nå har jeg tatt i bruk apper som Google, Twitter, Messenger og Facebook. Kanskje Lise blir aktiv på sosiale medier?

Å merke ting i punktskrift

Vi var innom ICA for å handle litt ting på tilbud, bl.a. litt godteri til påsken når venneparet kommer. Vel, litt og litt, jeg tror det ble nok godteri til hele påsken + litt til! Det skal min kjære få slippe å betale, med den forutsetningen at han ikke forsyner seg av det. Jeg har sagt til ham at han får tenke at det ikke er sitt. Jeg kommer heller ikke til å spise noe, ikke før venneparet har ankommet huset.

På ICA har de et bredt utvalg av krydder og vi gjennomgikk hele sortementet. Det ble noen flere krydderglass på meg/oss – akkurat som om jeg ikke har mange nok fra før! Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av alle sammen… Jeg og assistenten min må ta en ny runde med Perkins punktskriftmerking av krydder. Det gjør jeg med å skrive på punktmaskin på en dynotape, eller jeg bruker f.eks. gjennomsiktig folie jeg kjøper fra Adaptor som man kan klippe til og ta av plasten på baksiden og tape den på krydderglasset, CD-en (hvis man fremdeles har det i hus…), ladere osv. Hvis du synes det blir for tungvint å styre med saks, slik jeg velger å gjøre, kan du sette en Dymotapeholder i Perkins punktskriftmaskinen og skrive f.eks. på en dymotape blank 12 mm kjøpt f.eks. fra Clas Ohlson for 99 kr. for 4m. der Adaptor skal ha 50 kr. for 3 m. ellers samme rull.

Det er mest på kjøkkenet jeg har ting merket i punktskrift. Der vil jeg være mest mulig selvhjulpen og da er jeg avhengig av akkurat den tilretteleggingen. Som nevnt gjelder det krydder og annet i skap, men også ulike flasker jeg har stående i kjøleskapet og ting jeg har liggende i fryseren.

Seminar om iPhone

I dag var jeg med å arrangere et seminar og workshop i regi av Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere (ISE). Der ble det innledet med en times innlegg om generell bruk av iPhone og deretter 15 min. med orientering om hvordan blinde kan bruke iPhone. Deretter ble gruppen delt i to med blinde i en gruppe og svaksynte i en annen gruppe. Det viste seg at gruppen for blinde med fordel kunne vært delt i to.

Det ble servert pizza. Praktisk ble det godt gjennomført med 16 personer som så dårlig. Våre to hjelpere orienterte om hva som var på de ulike pizzaene og deretter gikk de rundt og de som ville ha den pizzae det ble gått rundt med, sa i fra om dette. Jeg hadde også bakt en sjokoladekake som noe å bite i til kaffen etter pizza. De to hjelperne var også behjelpelige med servering av brus, kaffe og te under hele arrangementet. Det var bare å rekke opp en hånd, så kom hjelperne stille og nesten usynlig bort for å høre om behovet. Jeg må berømme våre to hjelpere.

Etterpå var det workshop igjen, men denne falt litt sammen. Det ble heller til at folk satt og snakket. Om de snakket om iPhone eller ikke vet jeg ikke. Noen måtte rekke fly og buss.

Alt i alt et vellykket arrangement.